General Idi Amin Dada

General Idi Amin Dada (Criterion nr. 153)(DVD)

Frankrike – 1974 – Barbet Scroeder (farger)

Ondskap bak sjarmen

Nivå 1 (uten spoilers)

Etter å ha lest de sprø telegrammene Idi Amin sendte til forskjellige statsledere i verden, ble regissør nysgjerrig på den brutale presidenten i Uganda. Han fikk lov til å lage en dokumentar om Idi Amin og det ble et selvportrett av en mann som virkelig utfolder seg på skjermen.

Nivå 2 (med spoilers)

Idi Amin var et kjent navn for oss som ble født på 70-tallet. Han var symbolet på ondskap og brutalitet. Det hjalp neppe at han var selverklært beundrer av Adolf Hitler og glødende antisemitt. Dette var pussig, siden hans militære trening ble gjennomført i Israel. Allikevel var det første han gjorde da han kom til makten å utvise alle israelere fra landet, sammen med asiatene som han hadde startet en økonomisk krig mot. De fikk 90 dager på seg til å forlate landet. Eiendelene ble for det meste igjen i landet. Idi Amin hadde visjoner om å ødelegge Israel og i filmen avholder han en militærøvelse hvor målet er å erobre Golanhøyden. Israel skal ødelegges ved å sende inn selvmordsbombere. I filmen refererer han til en beryktet bok som heter Zion De Vises Scroll som bevis på jødenes ondskap og planer om å ta over verden. Denne boken er en forfalskning som russisk etterretning produserte i 1901.

Den ugandiske presidenten er veldig ivrig på å vise frem militæret sitt, med parader og øvelser som involverer fly og tanks. Allikevel virker det ugandiske militærapparatet amatørmessig og dårlig trent. Scroeder filmer bare det han beskjed om, men det hele virker nok mot Amins hensikt. De er neppe klar for å starte en krig mot Israel. Det ser ikke ut til å rokke ved Idi Amins selvtillit, som stadig refererer til seg selv som en stor statsleder og fremhever sin intellektuelle overlegenhet. Han vil vinne enhver konflikt, siden han ”thinks in advance than them”. Engelsken hans er slettes ikke så verst ellers, men han sliter voldsomt med preposisjonene.

Dette er en utrolig fascinerende film som tåler mange gjensyn. Regissør Barbet Scroeder ser den selv jevnlig, siden han alltid finner den interessant. Idi Amin er en kompleks karakter som fremstår ytterst sjarmerende og til tider meget morsom. Allikevel stopper latteren litt opp når man tenker på de uhyrlige handlingene han utførte. Dette er ingen klovn som man lett kan tenke når man ser den selvskrytende og selvhevdende mannen presse seg til å være midtpunkt i absolutt alle sammenhenger. Han er for farlig og ond til det.

Det er nok av godbiter i Idi Amins selvskryt til å fylle en tykk bok. Han er en stor mann, tidligere rugbyspiller og tungvektsmester i boksing. Men utsagn som at man ikke bør takle ham siden man kan bli skadet er deilig arrogante og virkelighetsfjerne. I det hele tatt er hele mannen virkelighetsfjern. Ifølge ham er Ugandas økonomi super, det er et veldig rikt land. Dette sa han på et tidspunkt landet var i praksis bankerott. Det ugandiske forsvaret er fryktinngytende og topptrent. Hmmm. Israelerne hadde ingen problemer med å ta seg inn i landet og befri gisler midt på en flyplass i Entebbe. Tanzania slo tilbake mot ugandisk aggresjon ved å innvadere landet og få Amin til å stikke halen mellom bena og flykte til Libya.

Hans talegaver er uovertrufne ifølge ham selv. Og jeg skal ikke nekte for at det er meget underholdende og høre ham instruere regjeringen sin, men særlig veltalende er det neppe. Det høres ut som en legmann forelese om noe han kun har et overfladisk kjennskap til. Dette kommer enda tydeligere frem i foredraget han holder for landets leger. Her går han seg rimelig vill i metaforer selv om hovedbudskapet slik jeg tolker det er fornuftig nok. En annen ubetalelig scene er Amins forsøk på å overbevise Scroeder om at Uganda har en tipp-topp marine…Midt inne i Afrika? Da må det være for å seile på Lake Victoria i sør, da landet ikke har en kystlinje.

Idi Amin var ifølge ham selv ikke redd for å dø, siden han var synsk og visste akkurat når og hvordan han skulle dø. Kanskje hadde han rett, siden han ikke døde før i 2003 i Saudi-Arabia. Sluttscenen i filmen gir oss et annet inntrykk. På grunn av at lydsporet med fortellerstemmen har gått tapt da dette var en av scenene som ble kuttet bort, er det en lydløs sekvens. Vi ser nærbilde av ansiktet hans, og øynene flakker mens han hører på en noe fiendtlig innstilt forsamling. Til tider ser det ut som om det lyser frykt ut av øynene hans.

Noen av de beste scenene i filmen måtte Scroeder presse på for å få filmet. Det var tilfelle med regjeringsmøtet. Han følte det var naturlig å filme Amin i en slik situasjon og Amin ga etter. Her kommer den legendariske scenen hvor Amin hudfletter utenriksministeren som to uker senere blir funnet død i en elv.

Amin sendte agenter til London på premieren for å sende et resyme tilbake til Uganda om filmen. Han var misfornøyd med noen scener, og forlangte kutt. Scroeder nektet, men ga etter da Amin samlet 150 franske statsborgere i et hotell i Uganda. De fikk tildelt telefonnummeret til Scroeder og fortalt at de kunne ringe ham og be ham kutte i filmen. Når det var skjedd skulle de slippes fri. Scroeder fikk mange telefoner. Siden han fryktet for deres liv gikk han med på kuttene. Etter at Amin ble fjernet fra makten ble de satt inn igjen i filmen.

Øyeblikket: En meget symbolsk scene. Idi Amin skal kappsvømme til ære for kameraet, og noen ansatte blir stilt opp ved siden av ham på bassengkanten. Straks deltagerne stuper ut i vannet skjærer Idi Amin på skrå over i hovedkonkurrentens bane med kraftige svømmetak. Stakkaren blir slått i hodet og mister all fremdrift. Amin når først frem til den andre bassengkanten, smiler bredt til kameraet og utbasunerer: ”I won!”. Han omga seg 100% med ja-mennesker og alle vil av frykt la ham vinne og generelt finne seg i absolutt alt. De applauderer ham etter seieren.

Lyd og bilde

Bildet i 1.33:1 er absolutt godkjent. Et godt DVD-bilde, med enkelte svake partier i form av dårlig fokus og småskader. Slikt må man regne med i dokumentarer hvor man må gripe øyeblikket. Lyden er anstendig og klar nok.

Ekstramateriale

2001 video interview with Barbet Schroeder: Hver gang Barbet Scroeder lager en spillefilm jobber han mye med research. Noen ganger blir dette materialet til en dokumentarfilm. General Idi Amin Dada startet med at han leste de merkelige telegrammene Idi Amin sendte andre statsleder. Interessen ble vakt og han fikk lov til å lage en dokumentar om Idi Amin, eller et selvportrett som han kaller filmen. Amin skulle få velge hva som skulle filmes så lenge han var med i bildet. Scroeder påpeker at Amin har en uskyldighet ved seg, som dekker over ondskapen som finnes på innsiden. Som avslutning på dette meget gode intervjuet på 27 minutter, diskuterer han pengeinnsamlingene Amin iverksatte til England. Scroeder finner aldri ut om det var en ironisk handling eller oppriktig ment…

Transcription of Idi Amin’s requested cuts to the film: Amin forlangte og fikk kuttet bort scener som til sammen varte 2 minutter og 21 sekunder. Disse var: 1) Scenen hvor det utføres en offentlig henrettelse og fortellerstemmen beskriver hvordan tusenvis av mennesker har forsvunnet under Amins styre. På denne tiden var de mest beskjedne anslagene mellom 25000 og 80000 mennesker. Amin påsto de hadde gjemt seg i London. 2) Utenriksministeren som ble hardt kritisert i regjeringsmøte ble kuttet bort sammen med fortellerstemmen som fremstiller det som om Amin fikk ham henrettet. 3) Sekvensen med telegrammet Amin sendte Tanzanias president Julius Nyerere. Den var ment som en fornærmelse, men Amin ville i ettertid ikke fremstå slik. 4) Avslutningsscenen med fortellerstemmen som beskriver Amin som et resultat av kolonisering og et vrengbilde av oss selv. Amin så selv som en autentisk afrikansk nasjonalist. Lydsporet i denne scenen er tapt for alltid etter kuttet.

Essay av David Ehrenstein: Idi Amin var en stor beundrer av Hitler, og så på dokumentaren som sin Triumph of the Will. Han fikk sin militære trening i Israel, ble støttet av israelerne under kuppet, men vendte seg deretter mot dem og ville innvadere og ødelegge Israel. I 1976 frigjorde Israelere gislene som ble holdt fanget i Uganda etter en flykapring av PLO. Amin kom aldri ordentlig tilbake etter dette nederlaget. Et godt essay med vekt på det politiske.

Timeline of Uganda history: Jeg syntes det var fint å få litt bakgrunnskunnskap om Uganda før jeg så filmen, slik at det ble lettere å plassere fenomenet Idi Amin i Ugandas historie og kontekst. Her følger en kort oppsummering. Uganda ligger i det sentrale øst-Afrika. Sudan i nord, Kenya i øst, Kongo i vest, Tanzania og Rwanda i sør. De første europeere som besøkte Uganda var britiske oppdagelsesreisende i 1860.

• 1870: Engelske protestantiske og franske katolske misjonærer kommer til området.
• 1894: Britiske myndigheter erklærer Uganda som protektorat.
• 1900: Britene skal styre gjennom den bagandanske kongen.
• 1962: Uganda får sin uavhengighet. Milton Obote blir statsminister.
• 1964: Idi Amin blir leder av militæret. Han er tidligere tungvektsmester i boksing.
• 1971: Idi Amin gjennomfører et militærkupp mens Obote er utenlands. Israelere og asiater utvises fra landet. Mellom 300 000 og 500 000 ugandere blir myrdet i løpet av hans regjeringstid.
• 1976: PLOs flykaprere får lande i Uganda. Israelere aksjonerer og befrir gislene. Amin blir ydmyket.
• 1978: Uganda invaderer Tanzania.
• 1979: Tanzania slår tilbake. Amin flykter til Libya.
• 1980: Amin må forlate Libya. Han får asyl i Saudi-Arabia. Obote tilbake ved makten i Uganda.
• 1981: Tanzania ut av Uganda, som fører til geriljakrig. 200 000 ugandere blir flyktninger.
• 1986: NRA(National Resistance Army) tar Kampala. Yoweri Museveni blir president.
• 1999: Museveni vinner demokratisk presidentvalg. Gjenvalgt i 2001 for nye seks år.