Five Easy Pieces

Five Easy Pieces (Criterion nr. 546)(Blu-ray)

USA – 1970 – Bob Rafelson (farger)

Privilegert?

Nivå 1 (uten spoilers)

Five Easy Pieces er del av mammututgivelsen America Lost and Found: The BBS story. Filmen handler om Bobby Dupea (Jack Nicholson), som arbeider på et oljeanlegg. Men han kommer fra en velstående musikerfamilie, og vi forstår fort at han slites mellom sine to identiteter og at han ikke helt vet hvor han hører hjemme. Dermed blir han utilpass i alle settinger, og det går utover de som står nærmest ham, spesielt kjæresten Rayette.

Nivå 2 (med spoilers)

Bobby Dupea snobber nedover. Han kommer fra en privilegert familie, men føler behov for bryte med forventningene han alltid har levd med om å bli en vellykket musiker. Han velger å leve livet sitt fundamentalt forskjellig og tar antageligvis forskjellig kroppsarbeid i korte intervaller. Han har liten eller ingen kontakt med familien sin før han blir overtalt til å reise og besøke faren sin som er syk. Han lever sammen med Rayette, en servitrise som kommer fra en helt annen bakgrunn en ham selv, og vanker sammen med Elton, en kar som hører hjemme i det samfunnslaget Bobby har flyktet til. Men Bobby er ikke veltilpass i dette miljøet heller og behandler Rayette med forakt. Klasseforskjellen mellom dem er for stor.

Rayette er en enkel jente, men hun er oppriktig glad i Bobby. Dessverre har bakgrunnen hans for stor påvirkning på ham til at han klarer å gjengjelde kjærligheten. Rayette er ikke intelligent, noe som vi vil se at Bobbys familie og deres omgangskrets oppfatter med en gang. De behandler henne nedlatende. Bobby merker dette straks, og blir frustrert og fortvilt over at hun ikke forstår at hun er senter for latterliggjøring, om det er enn så subtilt. Frustrasjonen går utover henne til å begynne med, men senere retter han den mot de snobbete intellektuelle. Vi kan forstå det som om han står opp på hennes vegne, men det er mulig det heller er en fortsettelse av hans eget personlige opprør. Han vil ikke tilhøre verken hennes eller deres krets. Til å være en fri sjel, har han bemerkelsesverdig mye ballast som hindrer ham i å bli komfortabel noe sted. Han ser ut til å måtte bruke hele livet sitt på å søke etter sin plass i livet. Han er rastløs og irritabel.

Bobbys familie spiller piano på et høyt nivå, og Bobby selv har klassisk utdanning. Noen ganger siver denne bakgrunnen hans inn i livet han lever nå, som da han hopper opp på lasteplanet i bilkøen og spiller på pianoet der. For Elton blir det en morsom dimensjon i Bobbys karakter, mens det stikker mye dypere og er problematisk for Bobby selv. Noen ganger kler han seg opp og vanker i sitt gamle miljø, som da han besøker søsteren i lydstudioet. Han elsker fremdeles musikken. Utad vil han helst fremstå bekymringsløs, som da han avviser at han føler noe når han spiller som best, men vi ser følelsene river i ham når han blir alene etter å ha spilt for Catherine. Det er noe i øynene til Jack Nicholson som lar han formidle følelser uten nødvendigvis de store faktene han ofte bruker. Dette er en av de beste rollene han har gjort.

Rafelson bruker landskapet for å illustrere karakterenes indre liv på en fin måte. I scenen på oljeanlegget klipper han mellom Bobby og Elton, og lar bakgrunnen vise oss hvilken type menneske de er. Elton har et åpent landskap bak og rundt seg for å symbolisere ro og enkelhet, mens Bobby har mange bevegelige maskiner bak seg, som symboliserer det indre kaoset han føler. Sexscenen med jenta han møter i bowlinghallen er kaotisk og filmet med håndholdt kamera for å illustrere den intense og befriende effekten sex kan ha, som en flukt fra det fengselet han føler seg i.

Catherine står i sterk kontrast til Rayette. Catherine er intelligent, en intellektuell og utdannet som tar seg selv høytidelig. Hennes mann er enda mer selvhøytidelig. Når Bobby stjeler showet med lek og klovnerier ved bordet, simulerer han nakkesmerter og kan slik trekke seg tilbake med Catherine som støttende muse. Bobby har et eventyr med henne, men motivasjonen trenger ikke stikke dypere enn at han behøver en bekreftelse på at han fremdeles kan tilhøre dette miljøet.

Five Easy Pieces henspiller på fem enkle musikkstykker man kan spille når man lærer å spille et instrument. Rafelson ble litt sjokkert når kritikere og publikum ikke forsto tittelen men heller antok at det måtte gjelde five pieces of ass Bobby nedlegger i løpet av filmen. Da måtte man i tilfelle ha talt med søsteren også, og det blir bare sjukt.

Five Easy Pieces har blitt kritisert for å fremstille snobberiet i Bobbys familie i overkant tydelig, med familiens snobbete venner som har intellektuelle diskusjoner med en gjennomgående nedlatende holdning. Jeg for min del liker at karakterer er tydelige, slik at temaet kommer tydelig frem. Jeg har ingen problemer med fremstillingen, selv om jeg ser kritikernes poeng.

Slutten er typisk New Hollywood, dog kunne den ha blitt enda mer fatal. Her nøyer Rafelson seg med å vise oss at Bobby kommer til å fortsette sin søken etter seg selv. Han forlater Rayette langs landeveien, med bilen og lommeboken hans. Etter å ha studert seg selv i speilet på bensinstasjonstoalettet kommer han frem til denne beslutningen. Han liker ikke det han ser i speilet. Jakken lar han være igjen, den symboliserer for ham sitt gamle liv. Selv hopper han på en tømmerbil og starter nok en gang på nytt. Han er en kynisk og egoistisk mann, men samtidig har det vært tydelig for oss at han ikke kommer til å verdsette Rayette, noe hun nekter å innse eller ikke makter å innse. Bobby har jo rett til å leve sitt eget liv, men et stort problem her er at Rayette er gravid når han forlater henne uten et ord…

For å klare og skape scenen hvor Nicholsen gråter sammen med faren sin måtte Rafelson jobbe hardt med å overbevise Nicholson om at han måtte gjøre scenen. Han la alt til rette for at innspillingsmiljøet skulle bli så enkelt og intimt som mulig. All stab ble sendt bort og kameraet ble fastmontert. Slik kunne Nicholson jobbe i fred. Resultatet ble så vellykket og sterkt for Rafelson at han fremdeles ikke kan se scenen.

Øyeblikket: Vel, det må jo bli kafescenen. Den har blitt legendarisk og mye sitert. Bobby vil ha et kyllingsmørbrød, men uten en del av ingrediensene. Servitrisen er i det firkantete hjørnet, og Bobby må utvise kreativitet for å finne en løsning. Det hele ender med at han feier ned alt som står på bordet, så helt vellykket var det vel ikke.

Lyd og bilde

Vi runder opp til perfekt på bildet. Det kommer i 1.85:1 og gjør seg utmerket på bluray. Fargene er nedtonet, men bak ligger det alltid en fin dybde og lurer. Detaljene er utsøkte, og dette er en gjengivelse med god struktur. I visse solrike scener glitrer fargene til, slik de skal gjøre og som DVD ikke klarer. Lyden er super, med godt trøkk i oljeanleggscenene og klar dialog ellers. Fin romklang i innendørsscener. Hele boksen er en umistelig utgivelse for oss som er glad i New Hollywood.

Ekstramateriale

Audio commentary featuring director Bob Rafelson and interior designer Toby Rafelson: Dette er et passe godt kommentatorspor hvor Bob Rafelson kommenterer sammen med sin ekskone Toby. De er fremdeles veldig gode venner. Rafelson er fremdeles så sensitiv overfor scenen hvor Nicholson gråter sammen med sin far at han ikke kan se den. Han snur seg vekk under kommenteringen, og kommer ikke tilbake til kommentatorsporet før scenen er ferdig. Men den beste informasjonen om filmen får vi fra det glimrende ekstramaterialet i form av intervjuer og dokumentarer og ikke minst essayet i heftet som følger med.

Soul Searching in “Five Easy Pieces,” a 2009 video piece with Rafelson: I dette ni minutter lange videoessayet snakker Rafelson om BBS-gjengen og beskriver hvor godt de passet sammen. Faktisk mener han at den berømte kafescenen ikke bare har heldige sider ved seg, siden den tar fokus bort fra filmens tema. Han mener at middagsscenen hos faren er mer i tråd med temaet. Originalslutten i manuset beskrev en krangel mellom Rayette og Bobby hvor bilen kjørte av veien, havnet i vannet og at Bobby drukner. Rafelson likte aldri dette siden han følte at det fikk preg av selvmord over seg. Han foretrakk å forlate publikum med et inntrykk av en evig søkende mann som aldri finner fred.

BBStory, a 2009 documentary about the BBS era, with Rafelson, actors Jack Nicholson, Karen Black, and Ellen Burstyn, and directors Peter Bogdanovich and Henry Jaglom, among others: Bob Rafelson så det som sin oppgave å samle alle galningene med et særegent talent i Amerika, som Dennis Hopper, Henry Jaglom, Peter Fonda, Jack Nicholson og Peter Bogdanovich. Sistnevnte var den streite som skulle balansere gruppen. Rafelson var kreativ, Bert Scneider var farsfiguren som skaffet penger og deretter ga total kontroll til regissørene og skuespillerne. Nicholson sier i dokumentaren at han aldri har vært så fri verken føre eller senere. Rafelson mente at Karen Black var for intelligent til å spille Rayette. Hun lovte at hun skulle slutte å tenke fra han sa ”Action”, så var det problemet løst.

Rafelson og Nicholson skrev Head samen, og ville lage den før Easy Rider slik at de kunne promotere Easy Rider med tagline ”From the producers who gave you Head”. Easy Rider kostet for øvrig $1 mill å lage og spilte inn $100 mill på ca et år. Seks BBS-filmer vant til sammen 43 priser. Rafelson må ha fylt et tomrom med galningene sine. Dokumentaren varer i 46 minutter.

Audio excerpts from a 1976 AFI interview with Rafelson: Godt intervju eller spørrestund på American Film Institute, hvor lyden er mye bedre enn den pleier å være på disse seansene. Mye informasjon, livlig og humoristisk. 49 minutter, kun lyd.

Theatrical trailer and teasers: Teaserne er gode, og til forveksling like. Traileren er mye av det samme, bare ørlite grann lenger.

Essay by Kent Jones: Et kjempegodt skrevet essay om filmens karakterer og menneskene bak filmen. Essayet er del av en liten bok som tar for seg alle filmene i boksen America Lost and Found: The BBS story. Det er den eneste muligheten å få disse filmene i Criterion, de er ikke utgitt separat. Filmene er The Last Picture Show, Head, Drive He Said, A Safe Place, Easy Rider, The King of Marvin Gardens og Five Easy Pieces.