The Tin Drum

The Tin Drum (Criterion nr. 234)(Blu-ray)

Tyskland – 1979 – Volker Schlöndorff (farger)

En ekkel film.

Nivå 1 (uten spoilers)

Når Oskar har blitt tre år, bestemmer han seg for å slutte å vokse i protest mot det han ser av voksenverdenen. For å sannsynliggjøre denne avgjørelsen for omverdenen, faller han med vilje ned kjellertrappa og fallet får dermed skylden for veksthemningen. Oskar er kun interessert i trommen sin, som han trommer på hele tiden, både der det passer og der det absolutt ikke passer. Hvis noen forsøker å ta fra ham trommen, skriker han så høyt at glass knuser. Gjennom Oskars liv får vi ta del i Tysklands historie fra 20-tallet og fram til krigen er slutt.

Nivå 2 (med spoilers)

I forberedelsen til denne omtalen leste jeg Günter Grass sin roman fra 1959. Det er en tykk bok med sine ca 550 sider, og den maler bredt opp til 1956. Filmen følger ikke Oskar så langt, men det er naturlig at den ikke gaper over for mye. Det er et godt valg, for boken er litt for ordrik for min smak, og Schlöndorff gjør rett i å stramme inn historien.

Oskar er til stede ved de store hendelsene i Tysklands historie på denne tiden. Fascismens fremvekst skildres på mikronivå først og fremst, ved at familien blir påvirket av Hitlers taler og familiemedlemmer og venner verver seg til Hitlers brunskjorter. Vi ser også hvordan vanlige borgere som i utgangspunktet er negative til nazismen noen år senere trekker i uniform, som Alfred Matzerath. Kommunisten som tidligere spilte Internasjonalen i vinduet og skjelte ut nazistene, blir også nazist selv. Denne måten å vise oss de dramatiske og skjebnesvangre hendelsene i Tyskland er klart i tråd med filmens standpunkt om at alt vises gjennom Oskars øyne. Han leser ikke aviser eller politiske bøker, men får informasjon ved å høre på middagsgjester og farens utlegninger. Noe av det samme grepet gjøres ved å filme bygninger litt nedenfra, slik at vi ser Oskars vinkel også i det estetiske. Det er lite dramatisk progresjon i filmen, nesten all progresjon skjer gjennom historiske hendelser. Noe innvirkning har Oskar, som da han sørger for at Maria kan bli gravid med Alfred og senere da han i praksis sørger for at Alfred blir skutt av russerne.

Tittelen The Tin Drum har en interessant bakgrunn, ifølge regissør Schlöndorff. Adolf Hitler ble kalt den store trommeslageren, med sin evne til å dra med tilhørere på samlinger og møter. Samtidig snakket han masse tomprat, som Schlöndorff karakteriserer som ”tin”. Så da skal vel denne tittelen henspille på den katastrofale vranglæren tyskerne ble innprentet i denne perioden fra fascismens framvekst til krigens slutt, budskapet som kom fra den gale trommeslagerens tromme.

Oskar er ikke en antifascist i filmen, men mer en karikatur på en fascist der han går kledd opp i uniform. Han er med i underholdningstrupp for soldatene, sammen med andre kortvokste. Lederen, Bebra, framstår som en skummel SS-offiser i uniformen han ikler seg, og hele denne truppen av barn og/eller kortvokste kledd opp som nazister gir meg en ubehagelig følelse. Denne ubestemmelige og ubehagelige følelsen er noe Schlöndorff dyrker i The Tin Drum. Filmen har en pervers stemning liggende over seg konstant. Mange små og store detaljer forsterker denne stemningen. Mye ligger i å portrettere det uvanlige, og når mange nok slike detaljer settes sammen, skapes effekten Schlöndorff er ute etter. Det kan være kontrasten mellom Oskars barnslige utseende og hans voksne tanker, hans utstående, stirrende øyne og skjærende stemme. De kortvokste blir kledd opp og satt på utstilling. Leflingen med sex mellom lille Oskar og voksne kvinner skaper også en følelse av ubehag, selv om vi vet at Oskar skal være gammel nok, men problemet er at han ikke fremstår slik utseendemessig. Andre ganger vemmes vi av rent ut motbydelige scener, som ålene som kommer ut av det avhogde hestehodet eller morens besettelse med å spise fisk i store kvanta.

Schlöndorff forsto at han virkelig kunne få dette prosjektet opp å gå ved å forestille seg strandscenen i omkledningshytten. Dette var en av de mest kontroversielle scenene, og det er ikke så rart. Skildring av pedofili på film har aldri vært uproblematisk. Dette skapte problemer for filmen i USA, mens problemene i Øst-Europa stammet fra filmens visning av russiske soldaters voldtekt av tyske kvinner.

Som inspirasjon for filmen nevner Schlöndorff favorittfilmen Amarcord, som viser fascismens fremvekst i Italia. Denne Criterionutgaven er Director’s Cut, som Schlöndorff håper skal bli sett på som den virkelige The Tin Drum. Han hadde forpliktet seg til å korte den ned, og med suksessen filmen hadde fikk han aldri lov til å lage filmen slik han ønsket. Men da fotostudioet måtte legge ned rundt 2009, spurte de om de kunne kaste filmrullene eller om han ville ha dem. Han hentet dem, og fikk lov til å lage sin definitive versjon av filmen. Criterions tidligere DVD-versjon av filmen er nå borte, og dermed også kommentatorsporet som fulgte med. Criterion ser nå denne nesten tre timer lange versjon som den definitive. Skuespillerne har blitt hentet inn igjen for å legge på stemmer på sine gamle roller. David Bennett er nå en voksen mann, men via datateknologi fant de tilbake til stemmen til den yngre Oskar. Bennett hadde en spesiell veksttilstand frem til han var 17 år, men i dag er alt ok.

Øyeblikket: The Tin Drum er en god film, men ikke en film jeg egentlig liker. Den er rett og slett for ekkel i atmosfæren gjennom hele filmen, og det blir utmattende. Derfor har jeg valgt den første scenen hvor Oskar skriker så glass knuser. Alfred forsøker å ta fra ham trommen hans, og Oskar skriker så drøvelen vises og øynene truer med å sprette ut. Det er det bildet jeg sitter igjen med når jeg tenker på filmen.

Lyd og bilde

Et absolutt fantastisk bilde. Presentert i 1.66:1, med naturtro farger, godt detaljnivå og dybde og best av alt, den skikkelige filmfølelsen. Man kan nesten høre filmprojektoren skramle bak i rommet mens den formidler magien fra filmrullene. Det er masse struktur i bildet med en passe mengde filmkorn som gir oss følelsen av å sitte i kinosalen i 1979. Lyden er klar og sterk i DTS 5.1 HD Master Audio.

Ekstramateriale

New interview with Schlöndorff about the making of the film and the creation of the complete version: Schlöndorff er en merkelig skrue. Han ler ofte på upassende steder, men han er lett å tilgi med sin sjarm. Dette intervjuet eller videoessayet er på 67 minutter, og sveiper innom mange aspekter ved filmen, både innhold og produksjonen. Best av tilleggsmaterialet denne gangen.

New interview with film scholar Timothy Corrigan: ”On The Tin Drum.” I følge Corrigan er den tyske nybølgen den viktigste av alle de europeiske nybølgene. Mange tyske filmer som ble laget etter krigen var såkalte ”rubble films”, hvor et Tyskland som ligger i ruiner skildres. Nybølgen forsøkte å fylle ”hullet” med Hollywood. The Tin Drum har ofte grupper på tre personer sentralt, Oskar og foreldrene, moren med sine to menn. Dette henspiller mot en treenighet.

German audio recording of Günter Grass reading an excerpt from his novel The Tin Drum, illustrated with the corresponding scene from the film: Scenen som er valgt ut er tribunescenen under en nazimønstring.

Television interview excerpts featuring Schlöndorff, Grass, actors David Bennent and Mario Adorf, and cowriter Jean-Claude Carrière: Til sammen er denne bolken på 12 minutter. Adorf kommer med lite nytt i en liten diskusjon om filmen. Bennett snakker om hva han vil bli når han blir stor, mens Schlöndorff forteller om forventningene til filmen rett før prisutdelingen i Cannes. Det ender med delt gullpalme mellom The Tin Drum og Apocalypse Now. Neste segment viser oss korte glimt fra innspillingen før det hele avsluttes med Schlöndorff reaksjon på Gullpalmen. Han mener prisen er viktig for filmen og europeisk film generelt.

Trailer: Stilistisk gjennomført trailer på 3 minutter og 32 sekunder. Alle setningene begynner med ”Det var en gang en trommeslager som …” Slik får vi høre særtrekkene til Oskar og blir presentert for denne merkverdige gutten.

A booklet featuring an essay by critic Geoffrey Macnab and 1978 statements by Grass about the adaptation of his novel: Grass skriver litt om hvor godt han likte filmen og litt om prosessen mellom regissøren og forfatteren. Greit nok, men det er Macnabs essay som er hovedbeholdningen her. Han skriver utfyllende om forholdet mellom boken og filmen. Filmen var kontroversiell mye fordi den gjorde narr av nazi-Tyskland og hadde en parodisk fremstilling av episoder som peker mot Holocaust. Billy Wilder ga råd til Schlöndorff angående fortellerstemme. Den skal helst ikke formidle informasjon eller beskrive det som skjer på skjermen. Heller skal den være lyden av han som sitter ved siden av deg i kinosalen som forteller deg ting du ikke hadde tenkt på. The Director’s Cut forsterker kontrasten mellom Oskars voksne ord og hans barnlige kropp, og viser hvordan intellektet hans vokser selv om kroppen hans ikke gjør det.