Ivan’s Childhood

Ivan’s Childhood (Criterion nr. 397)(Blu-ray)

Sovjetunionen – 1962 – Andrei Tarkovsky (svart-hvitt)

Ivan uten barndom

Nivå 1 (uten spoilers)

Ivan er en gutt som hjelper russiske soldater under andre verdenskrig ved å rekognosere bak fiendens linjer og komme tilbake med verdifull informasjon. Det er et hardt og trøstesløst liv, og han drømmer ofte om livet sitt før krigen. Tarkovskys debutfilm er en lettere tilgjengelig film enn hans senere filmer, men er fremdeles et poetisk, vakker og stilfull film.

Nivå 2 (med spoilers)

Ivan er en meget innbitt gutt, sta og temperamentsfull. Jobben han gjør er uvurderlig. Han drives av sorg og et sterkt hat mot tyskerne. Han vil bare jobbe mer, og drukner seg i disse oppdragene som er meget farlige. Filmen starter med en idyllisk sekvens hvor han er sammen med sin mor. Brått våkner han opp og erkjenner at han er i den virkelige verden hvor det er krig, vått og kaldt.

Han har klart å komme seg tilbake til de russiske stillingene og vil rapportere til sine overordnede, kaptein Kholin og korporal Katasonych. Men løyntnant Galtsev er skeptisk til historien hans og kravene hans. Det er allikevel noe i den lille guttens insistering som får ham til å ringe hovedkvarteret og fra da av blir tonen en annen. Ivan har en høy stjerne i hovedkvarteret.

Da han forstår at de vil sende ham til militærskole slår han seg vrang. For ham er det bare en ting som gjelder, og det er å bidra i kampen mot tyskerne. Vi forstår etter hvert at han har mistet familien sin tidligere i krigen, og at han bearbeider det ved å gjøre det han kan best, nemlig snike seg over elva og sanke inn informasjon. Men det har sin pris. Vi hører ham flere ganger si at nervene hans er tynnslitte.

Flere ganger i filmen drømmer han om en lykkeligere tid, hvor solen skinner og moren er rett ved. Men for hver gang han drømmer, blir det større og større innslag av surrealisme og vonde hendelser. Den siste gangen han selv drømmer kan drømmen mer beskrives som et mareritt i våken tilstand. Den siste drømmen blir vist etter at han er død, og ender med at han løper rett mot et dødt tre. Den kan symbolisere han ferd fra lykkelig barndom til en for tidlig død.

Ivan blir frastjålet sin barndom og får se ting han ikke skulle behøve å se. Blant ruinene av en landsby lever en gammel mann som har mistet vettet. Han pynter ruinene som om han ikke ser at alt er ødelagt. Han tviholder på omgivelsene slik de engang var. I slike situasjoner blir forholdet mellom voksen og barn snudd på hodet, og Ivan blir den voksne. Krigen gjør at han blir alt for tidlig voksen. Til slutt blir han tatt av tyskerne og henrettet. Galtsev er med på invajonen av Berlin og finner papirene i tyskernes hovedkvarter som viser at Ivan ble hengt, og han forestiller seg Ivans siste minutter.

Bergman sa etter å ha sett Ivan’s Childhood at Tarkovsky var den beste filmskaperen fordi han kunne fange livets realiteter og livet som drøm. Ivan’s Childhood tvinger oss til å følge godt med på hvor vi er og hvor lang tid som har gått. Tarkovsky starter ofte med et nærbilde og vi må selv fylle inn eventuelle gap i handlingen. Han bruker en ekspresjonistisk lyssetting i filmen.

Øyeblikket: Av en eller annen grunn festet jeg meg veldig ved drømmescenen hvor eplene triller av lasteplanet og hestene spiser dem. Den ene hesten går rundt og tar en bit av hvert eple. Den har en overflod av epler og føler seg sikkert som om den er i paradis. Denne scenen er et velkomment avbrekk fra den harde og mørke krigssituasjonen Ivan ellers lever i. Det var godt å ane disse strimene av godhet og håp i en så mørk film som Ivans Childhood tross alt er. Vi trengte litt pustepause.

Lyd og bilde

Bildeformatet er 1.33:1, lyden er i mono. Det er et nydelig svart-hvitt bilde med gode detaljer og god kontrast. Alle nyansene i gråtonene kommer fint frem. Bildet har rimelig god dybde. Spesielt er nærbildene skarpe og detaljerte. Lyden er ganske bra.

Ekstramateriale

Interview with film scholar Vida T. Johnson, coauthor of The Films of Andrei Tarkovsky: A Visual Fugue: Dette er et informativt og innholdskomprimert intervju på 30 minutter. Stalins siste år var magre for russisk film. Det ble laget mange filmer om krig, men få filmer om barn og krig. Tarkovsky beundret kun de poetiske filmskaperne i Sovjet. Han var kresen siden han hadde vokst opp i en familie med tilgang på god kunst. Han var veldig inspirert av kunst, musikk og ikoner. God tilgang på gode filmer fra hele verden hadde også filmstudentene. Tarkovsky hadde gjennom hele sin karriere problemer med sensuren.

Interviews with cinematographer Vadim Yusov and actor Nikolai Burlyaev: Yusov kommenterer fire temaer, Visual language, Preparation, Dreams og Texture, på til sammen ca 11 minutter. Tarkovsky satset ikke alt på skuespilernes talent for å skape riktig stemning, men lente seg også på natur og ytre atmosfære. Produksjonsmanuset involverte flere mennesker, og de jobbet noen ganger uten Tarkovsky. De kunne filme egne sekvenser, blant annet scener som skulle vise en natur som hadde fått likevekten ødelagt. Et eksempel på det er når soldatene vasser i vann i en ødelagt skog. For å vise krigens redsler måtte de kontrasteres med drømmer fra tiden før krigen. Tarkovsky fant den hvite skogen et stykke utenfor Moskva, og den ga ham en unik følelse av rom. Burlyaevs intervju er bygget opp på samme måte, med en lengde på 9 minutter. Sekvensene her er Screen tests, Finding tears, The shoot og True patriot. Tarkovsky turte å lage denne filmen fordi han hadde hovedrolleinnehaveren klar, men det fortalte han aldri til gutten. Gutten måtte mestre å gråte på kommando. Han fikk lære av Jean Gabin-filmer. Tarkovsky trøstet ham slik at han begynte å gråte av selvmedlidenhet, og da filmet de gråtescenen. Burlyaev mente at Tarkovsky var en sann patriot, og at følelser som er knyttet til lungene, som moralske følelser, ga ham lungekreft som han døde av i Vesten. Tarkovsky ville helst ha bodd i Sovjet.

A booklet featuring an essay by film scholar Dina Iordanova; “Between Two Films,” an essay by Tarkovsky on Ivan’s Childhood; and “Ivan’s Willow,” a poem by the director’s father, Arseny Tarkovsky: Dina Iordanova skriver i sitt informative essay at Tarkovsky ønsket at filmen skulle se ut som om den var fotografert av Urusevsky, som sto bak The Cranes are flying og Letter Never Sent. Det klarte kameramannen Vadim Yusov med glans. Iordanova lister opp inspirasjonskilder for Tarkovsky, noe som alltid jeg alltid synes er interessant. Her nevnes Andrzej Wajda, Robert Bresson, Ingmar Bergman, Orson Welles, Mizoguchi, Dovzhenko og Dreyer. Det er motsatt vei mulig at Anakin Skywalker fra Star Wars er modellert etter Ivan. I Kusturicas Underground er flere scener iscenesettelser av sekvenser fra Ivan’s Childhood. Tarkovsky beskriver i sin tekst hvordan han ville vise at et barn presses til å bli hardere samtidig med at det strever med voldelig død. Han forsvarer også sidehistorien med Masha, og mener det er langt fra et romantisk pauseinnslag. Til slutt er det trykket et kort dikt laget av Tarkovskys far om Ivan, som er litt for enkelt og kort for min smak.