Marketa Lazarova

Marketa Lazarová (Criterion nr. 661)(Blu-ray)

Tsjekkoslovakia – 1967 – Frantisêk Vlácil (svart-hvitt)

Den mørke middelalder

Nivå 1 (uten spoilers)

Vi er i middelalderen, på 1200-tallet. En blodig feide mellom to rivaliserende klaner pågår. Tidens mentalitet og mytiske atmosfære blir skildret på en uortodoks måte i denne unike filmen. Marketa Lazarová ble i 1998 kåret til tidenes beste tsjekkiske film.

Nivå 2 (med spoilers)

Marketa Lazarová er forvirrende, drømmende, realistisk, brutal, vakker, poetisk, sølete, skremmende, opplysende og imponerende. Filmen inneholder disse små glimtene som er magiske, hvor filmen løftes opp til noe mer enn summen av sine bestanddeler. Et slikt øyeblikk er for meg når ”noe” sveiper over jorden, slettene, gresset og buskene. Kameraet illustrerer å inneha dets fremtoning, om det er ånd, Gud, natur eller væren.

Dette at Marketa Lazarová innehar så mange forskjellige stemninger og frembringer så mange forskjellige følelser eller assosiasjoner av nøkkelord er en styrke. Den får med det vist oss forskjellige aspekter ved livet i middelalderen, hvordan den tiden også inneholdt alt som innebærer det å være et menneske. Det var en rå tid, spesielt manifestert gjennom gamle Kozlik. Å klare å se hans gode egenskaper krever sin mann. Jeg klarer det ikke. Han må ha vært av den gamle skolen allerede da. Han er hard, hevngjerrig, sadistisk, brutal og enkel. Mitt slette minne kan bare huske en gang hvor han sier noe velment eller kjærlig, og det er helt på slutten før sin død. ”Du var alltid favoritten min”, sier han til den knapt gjenlevende sønnen sin, Mikolás. Den andre sønnen sin har han hugget armen av, da han fant ut at han hadde ligget med sin søster.

Det var en krevende tid og en krevende innspilling. Slik filmen glir fra det ene til det andre i tone og hendelser, viskes skillet mellom film og innspilling ut for de medvirkende. I kuldegrader ned til -20C ble de opptatt av de elementære behov, slik middelaldermenneskene de spiller var. Ivan Paluch som spiller Adam varmet seg ved å klemme hestene og drikke rom. De gikk i skinnklær og pels som stinket. Alle måtte lese romanen fem ganger og snakke det spesielle språket gjennom replikkene sine. Paluch insisterer på at følgende opplysning er sann, selv om han ikke har noen tro på at vi vil tro ham. Etter tre måneder inn i innspillingen snakket de sammen privat på dette gamle språket, tsjekkisk i middelalderen. Den spente atmosfæren i filmen kan skyldes at det var en risikabel innspilling, med myrer som man kunne drukne i og hundeflokker som ikke var helt trygge.

Som sagt, Marketa Lazarová er en forvirrende film som kan være litt vanskelig å gripe, men grunnstrukturen er rimelig enkel. Kozlikklanen er i feide med Lazarklanen. Det er en ubrutt rekke av angrep mot de andre, hevn for hevn. En tysk fraksjon blir involvert i historien da Kozlikbrødrene Adam og Mikolás driver med landeveisrøveri. Unge Christian blir tatt som fange av Kozlikklanen, noe som driver dem inn i nok en konflikt. Marketa er den unge og uskyldige datteren til Lazar. Under et raid mot Lazar blir hun tatt som krigsbytte av Kozlikklanen. Raidet er en reaksjon på at Mikolás nesten blir slått til døde av Lazarklanen. Tyskerne, med gamle grev Christian og kaptein Beer, jakter Kozlikklanen og det hele ender med et stort slag i skråningen opp mot Kozlikfortet. Denne slagscenen er noe av det mest realistiske, poetiske og flotteste jeg har sett av sammenlignbare scener. Det er som å være tilstede, å kunne kjenne kulden, luktene, frykten og fukten i luften. Trær skaper uorden og manglende sikt. Skråningen og terrenget ellers er ikke laget for en problemfri filmscene, men er åstedet for en kamp som mer eller mindre tilfeldig endte der. Overraskelser inntrer, misforståelser oppstår og adrenalinet får mennesker til å gjøre forhastede ting. Magisk. Intenst. Unikt.

Vi kan legge merke til at fortellerstemmen er en vanskelig aktør å plassere. Mot slutten av filmen snakker Bernard direkte til fortellerstemmen og refererer til ham som ”Father”. Dette kan jo bety prest og Gud. Snakker Bernard direkte til Gud? Det står da i kontrast til åpningsscenen i filmen, hvor fortellerstemmen uttaler seg kritisk til kristendommen i utsagnet ”det var en hard vinter hvor været var like kaldt som kristendommen”. Skifter fortellerstemmen eller misforstår vi hvem han er? En tredje mulighet er at det ikke er ment å skulle forstås eller ”gå opp”, som i en David Lynch-film.

Til tider følte jeg at lyddesignet må ha inspirert The Wicker Man (1973). Både noen av de tidlige sangene, og Bernards klaging rundt 1 time og 24 minutter ga meg assosiasjoner til Robin Hardys film. Ulv er alltid til stede i Marketa Lazarová, enten fysisk gjennom det vi kan se eller høre, eller i menneskenes tanker og frykt. Dette er ulvenes tid. Dette er en film for deg som liker Andrej Rublev. Og den er ikke noe dårligere.

Dobbel spoiler. Ikke les videre om du ikke vil få redusert en fremtidig filmopplevelse. Sikker på at du vil? Ok. 2 timer og 33 minutter ut i filmen ser vi en hjort som reagerer på noe i venstre kant av bildet. Bildeutsnittet tar med for mye, så vi ser en dyretrener slå med en kjepp i bakken der.

Øyeblikket: Sekvensen som begynner med bildet hvor Kozlikklanen rir bort med Marketa mot en illevarslende mørk horisont. Det klippes til den korsfestede Lazar på porten. Deretter ser vi nonnene som snur seg mot oss inne i klosteret. Alt til sakral messing og middelaldermusikk.

Lyd og bilde

En slik episk film har fått et passende bildeformat, 2.35:1. Lyden er i mono. Det er et gnistrende godt bilde, med mye nærbilder av ansikter med et vell av detaljer gjengitt på førsteklasses måte. Det er også mange landskapsbilder som også er fremragende gjengitt. Gode detaljer, fin dybde, litt filmkorn og nydelig kontrast i et vidunderlig svart-hvitt bilde. Virkelig flott bilde altså. Lyden er også meget fin. Musikken fyller rommet og alle effekter og tale er klar og tydelig.

Ekstramateriale.

New interviews with actors Magda Vášáryová, Ivan Palúch, and Vlastimil Harapes and costume designer Theodor Pištěk: Kostymedesigneren jobbet med designet på de håndlagde våpnene og settene ved siden av kostymene. Han laget skinnklær som fremdeles stinket når skuespillerne måtte ta dem på seg. Adam hadde mistet armen på grunn av slangebitt, derfor har han lue laget av slangeskinn. Det symboliserer hevngjerrigheten og den rådende mentaliteten i tiden. Jenta som spiller Marketa har nå blitt en eldre dame, og forteller om sine opplevelser fra innspillingen. Hun var 16 år den gangen, og siden det var uskyldigheten hennes som var så essensiell for denne rollen, ble hun skjermet fra de andre i filmproduksjonen. Hun måtte forbli urørt. De mannlige skuespillerne har en tilsvarende fortelling, men med et interessant tillegg. Det er riktig at de fikk beskjed om å holde seg unna henne, og faktisk truet på livet av regissøren hvis de skulle forføre Magda under innspillingen. Han trengte å kunne se det uskyldige i øynene hennes i de tidlige scenene. Det Magda ikke vet, var at tonen ble en annen etter at scenen hvor Magda har hatt sex. Nå trengte regissøren å kunne se i hennes øyne en ny erfaring, en kjennskap til fysisk elskov. Derfor hånet og provoserte han medskuespillerne hennes til å prøve seg på henne. ”Hva slags menn er dere som ikke gjør noe?”

New interviews with film historian Peter Hames and journalist and film critic Antonín Liehm: Hames snakker en del om regissøren, hvordan han startet sin filmkarriere og at han aldri var del av noen bølge innen tsjekkisk film. Filmen ble besluttet delt inn i tablåer for å følge romanen i tone. Veldig mye research ble gjort for å skaffe informasjon om 1200-tallet. Regissør Frantisêk Vlácil var inspirert av malerier og opptatt av bildekomposisjoner. Selv sammenlignet han Marketa Lazarová med en opera. Hames føler at selv om man blir forvirret av filmen, som alle blir, kan man jobbe videre med den. Man kan like den selv om man ikke forstår den og få lyst til å se den igjen. Antonín Liehm sier at en eksepsjonell roman har ført til en eksepsjonell film. Det var Liehm som presenterte romanen for Vlacik som tente på ideen. Filmen var så krevende at det tok mange år før kritikere og publikum forsto den. Slike filmer finnes det mange av i verden.

In the Web of Time, a short documentary from 1989 by cinematographer František Uldrich, in which director František Vláčil discusses his filmmaking process: Arbeidsmengden var egentlig uutholdelig når det gjaldt Marketa Lazarová. Men den ble fullført, til alles stolthet. På generell basis forteller regissør Frantisêk Vlácil at med en gang han slutter å være kreativ i filmprosesser mister han følelsen for filmen og det hele blir kun arbeid. Dette vil alltid synes i den ferdige filmen. En utfordring ved Marketa Lazarová er at ingen hadde detaljert informasjon om denne tidsepoken og dagliglivet i det trettende århundret.

Interview with Universal Production Partners technical director Ivo Marák about the film’s restoration: Dette er et fint innblikk i moderne restaurering. Vi får også se hvilket format filmen blir sendt ut til digitale kinoer i. Under arbeidet med Marketa Lazarová ble hver filmframe scannet inn på datamaskiner og lagret på harddisken. Skader ble fjernet manuelt på hundre tusenvis av filmframes, og i alt ti millioner korrigeringer ble utført.

Gallery of storyboards by Vláčil: En samling ark med storyboards og tekst. Noen bilder er veldig forseggjorte, men de fleste er bare skisser.

Trailer: 2,40 minutter lang. Sakral musikk ligger over filmen, ingen tale eller lydeffekter. En enestående atmosfære av råskap og en mystisk aura formidles.

A booklet featuring essays by film scholar Tom Gunning and translator Alex Zucker and a 1969 interview with Vláčil: De to essayene er kjempegode, det første prøver å samle trådene i historien. Vláčil blir litt vag, men intervjuet blir bedre mot slutten.