City Lights

City Lights (Criterion nr. 680)(Blu-ray)

USA – 1931 – Charles Chaplin (svart-hvitt)

Chaplins egen favoritt

Nivå 1 (uten spoilers)

Landstrykeren forelsker seg i en blind jente som selger blomster, men hun tror han er rik. En operasjon kan gi henne synet tilbake, og Landstrykeren forsøker å skaffe pengene.

Nivå 2 (med spoilers)

Åpningen i City Lights går for å ha den beste åpningen i noen Chaplinfilm. Landstrykeren er en svart flekk på de rikes hvite luksus. Filmen skal streife innom dette temaet jevnlig i filmen, og ta opp både fattig/rik, handicap, alkoholisme, kaldt samfunn, håp og fremfor alt kjærlighet. Det ligger mye mening i at millionæren er generøs og tolerant når han er full, og kald og brutal når han er edru.

Chaplin møter millionæren mens han forsøker å ta livet av seg ved drukning. Han er rik men er ikke elsket, ikke engang likt, og suicidal. Etter mye om og men blir de to svirebrødre og bestevenner. Men kun til neste dag, når millionæren er blitt edru. Da får ikke Landstrykeren være i huset og en fornøyd tjener får lov til å kaste ham ut. Etter en fuktig kveld sammen gir millionæren Landstrykeren en stor sum som skal gå til jentas synsoperasjon. Etter et kakk i hodet og politiet på døra, nekter han for å ha gitt ham pengene. Landstrykeren stjeler tilbake pengene og stikker av. Han vet nå at han må i fengsel, men rekker å gi pengene til jenta.

Noen av de morsomste scenene i filmen utspiller seg når Landstrykeren og millionæren er på fylla sammen. Her er det mye slapsticks og ekstrem kroppskontroll. Fra hissige og klare til å slåss, til verdens beste venner. Landstrykeren griper inn i det han oppfatter som en slåsskamp mellom en mann og en kvinne på restauranten. Mannen løfter henne opp og kaster henne ned. Chaplin tar ansvar og går til angrep. Betjeningen må gripe inn og skille dem. Dansen er ødelagt og danserne går bort. Denne dansen var veldig populær på 20-tallet og skildret en hallik og en prostituert.

Det er mye av Chaplins eget liv i City Lights. Moren led av mental ubalanse, et lidelse som ble formidlet gjennom blindheten til jenta. Faren var alkoholiker, og formidles gjennom millionæren. Denne oppførselen er noe Chaplin kunne kjenne igjen fra sin far. Chaplin vokste som kjent opp fattig i Londons dårlige strøk. Landstrykeren er på bunnen av samfunnet, fattig og hånet av avisgutter og politiet. Han tar seg en jobb for å tjene penger til jentas operasjon, men mister jobben. Til slutt må han i fengsel.

City Lights er en stumfilm, laget i lydfilmens tid. Det er noen få effekter, men ingen tale. Det vil si, der er tale, men den er så karikert og latterliggjort at vi alle forstår hva Chaplin mener om lydfilmen. Han fikk en eldre dame til å bable av gårde og brukte dette materialet til å formidle hva samfunnets topper sier. Chaplin var redd for å miste publikummet sitt ved å gå over til lydfilm. Hvilket språk skulle man snakke? Hvilken aksent skulle man ha? Det universelle ville bli borte.

Vi har hørt mye om hvilken perfeksjonist Stanley Kubrick var, med sine uttallige tagninger av samme scene. Han terroriserte Shelley Duvall i The Shining, med flere hundre tagninger av en rimelig enkel scene. Men det er Chaplin som har verdensrekorden i antall tagninger av en scene, og den scenen er i City Lights. Det dreier seg om Landstrykerens første møte med den blinde blomsterjenta. Hun skal holde frem en blomst mot ham og si ”Flowers, sir?” Chaplin var blant annet ikke fornøyd med tonefallet hennes. I en stumfilm! Han mente at feil tonefall ville virke inn på scenen i sin helhet. Det måtte opp mot 350 tagninger til før han ble fornøyd. Gnisningene mellom disse to var sterke og han avskjediget henne på et tidspunkt, bare for å måtte hente henne tilbake til dobbel lønn. Ingen andre kunne spille blind uten å virke påfallende.

Øyeblikket: Det kan bare være slutten. Chaplin ville vi skulle gråte kun ett sted, og det var her. Jenta skjønner at det var Chaplin som var velgjøreren sin når hun kjenner på ham. Hun har fått synet tilbake og med synet kommer forfengeligheten. Nå ser de hverandre begge to samtidig for første gang. Chaplin er nervøs og sårbar der han står og biter negler og håper hun vil se ham for den han er. Så slutter filmen. Vakkert.

Lyd og bilde

Formatet denne gangen er 1.19:1, med mono lyd. Chaplin valgte å filme med lav kontrast, så kanskje er det derfor at vi ikke får det helt skarpeste bildet. Det er også tilfeller av riper. Når det er sagt er dette en kjempefin presentasjon av en over 80 år gammel film. Lyden er fin, men det er jo selvfølgelig veldig begrenset med utfordringer i dette lydsporet, da det er en stumfilm i det store og hele. Chaplin la på noen få Mikke Mus-effekter, som for eksempel under spaghettimiddagen. Musikken ellers gjengis greit.

Ekstramateriale

New audio commentary by Charlie Chaplin biographer Jeffrey Vance: Helt greit kommentatorspor som også tar seg tid til de mer tekniske aspektene ved filmen. Mye informasjon her, fremlagt på en systematisk måte. Kan bli litt tørt.

Chaplin Today: “City Lights,” a 2003 documentary on the film, featuring Aardman Animations cofounder Peter Lord: Selv om Al Jolsons lydfilm kom litt før City Lights, valgte Chaplin å lage en stumfilm. Han eide sitt eget studio og styrte alt selv. Denne filmen kan sies å handle om kjørlighet og håp mellom to fortapte sjeler. Fin dokumentar som varer i 27 miinutter.

Chaplin Studios: Creative Freedom by Design, a new interview program featuring visual effects expert Craig Barron: Godt lite intervju på 16 minutter om hvordan Chaplin klarte å skape så mye av filmene sine i studioet. For eksempel er gaten og hjørnet hvor Landstrykeren møter blomsterjenta skapt i sin helhet i studio. Gode forklaringer og inngående kjennskap til mannen og filmen fra Barron. Han har også i tidligere Chaplinutgivelser fra Criterion.

Archival footage from the production of City Lights, including film from the set, with audio commentary by Chaplin historian Hooman Mehran; a costume test; a rehearsal; and a complete scene not used in the film: Det første klippet er fantastisk, siden vi får se hvordan Chaplin jobbet på settet. Han hadde store problemer med jenta som spiller den blinde blomsterpiken. Hun var ikke entusiastisk når det gjaldt denne filmen og møtte ikke alltid opp i tide. Vi ser at Chaplin holder på å koke over under innspillingen.

Excerpt from Chaplin’s short film The Champion (1915), along with footage of the director with boxing stars at Chaplin Studios in 1918: Litt vel mye knall og fall, men vi ser spiren til den flotte boksekampen i City Lights.

Trailers: En samling trailere fra USA, Frankrike og Tyskland på til sammen 8 minutter og 47 sekunder. Den tyske er en lang skrytetrailer, den amerikanske fokuserer på høydepunkter og den franske viser dokumentarklipp fra Chaplins besøk i Frankrike. Alle har voiceover.

A booklet featuring an essay by critic Gary Giddins and a 1966 interview with Chaplin: Meget godt essay av Giddins. Intervjuet med Chaplin er like bra. Her får vi møte en veldig åpenhjertig Chaplin som deler av sine anker rundt det å lage film og hvilken filmfilosofi han har. Intervjuet er laget på 70-tallet og vi får inn elementet om hvorvidt Chaplin er utdatert. Han har nettopp blitt ferdig med The Countess of Hong Kong med Marlon Brando og Sophia Loren. Han kommenterer filmer som Who’s afraid of Virginia Woolf, som han ikke har noe til overs for. Ingen mennesker er så gjennomført negative, alle mennesker svinger i oppførsel mener han. Et fantastisk intervju, all kudos til en ærlig Chaplin for å gi intervjuer som forteller oss noe om mennesket som intervjues.