Picnic at Hanging Rock

Picnic at Hanging Rock (Criterion nr. 29)(Blu-ray)

Australia – 1975 – Peter Weir (farger)

Den mystiske klippen

Nivå 1 (uten spoilers)

Romanen, og dermed også filmen, er bygget på en mulig virkelig hendelse fra 1900 hvor en gruppe jenter fra en australsk kostskole dro til Hanging Rock på piknik. Fire personer kom ikke tilbake, og ingen av de andre kan forklare hva som skjedde. Peter Weir har laget denne filmen som bygger på en roman av Joan Lindsay. Etter myten å dømme drømte hun boken i sin helhet i løpet av fire uker og skrev ned hver morgen det hun hadde drømt. Boken følger med i denne spesielt lekre utgaven.

Nivå 2 (med spoilers)

Miranda, Irma og Marion vil gå seg en tur på egenhånd før gruppen skal vende tilbake til skolen, og Edith får aller nådigst følge med. Etter en stund kommer Edith hysterisk løpende tilbake og forteller at de andre har blitt borte. Senere forstår vi at også en av lærerinnene, Miss McCraw, har blitt borte blant klippene på Hanging Rock. En utflukt er i full oppløsning, og jentene ankommer skolen veldig forsinket og oppløst i tårer. Letemannskaper drar ut, men letingen er fruktløs. Edith klarer ikke å gi noen beskrivelse av forsvinningsstedet eller hva som har skjedd. Etter noen dager dukker Irma opp, uten noen hukommelse.

Overklassegutten Michael og den foreldreløse Albert setter i gang med sin egen leteaksjon etter jentene, og Albert finner Irma. Men tre personer er fremdeles savnet. Filmen beskriver hvordan disse forsvinningene sprer sine konsekvenser som ringer i vann, både i lokalsamfunnet og bredere. Skolen får et omdømmeproblem, mister både klienter og ansatte, og Mrs Appleyards tyranniske oppførsel hjelper ikke situasjonen. Filmens andre del er mest viet til hennes utfordringer på skolen, og personlige problemer med alkohol. Boken er tydeligere på alkoholbruken enn det filmen er.

Mrs. Appleyard fremstår ikke i et sympatisk lys. Hun setter skolen foran alt, og blir sint når Irma dukker opp, siden det vil sette i gang all mediedekningen på nytt, og ytterligere belaste skolens rykte. Dette sjokkerer Miss Lumley, en av lærerinnene på skolen. Jentene som dukker opp igjen, Edith og Irma, blir tidlig sjekket om de er ”inntakt”, altså om de fremdeles er jomfru. Dette synes jeg sier ganske så mye om datidens holdninger, som ikke er til å være særlig stolte av. Mrs. Appleyard driver også den foreldreløse Sara i døden ved å kaste henne ut fra skolen etter misforståelser rundt ubetalte avgifter fra vergen hennes. Filmen ender med at Mrs. Appleyard blir funnet død på Hanging Rock, men boken er klar på at dette er et selvmord.

Miranda er filmens klare hovedperson, selv om hun ikke har så mye tid på lerretet. Hun har en aura av skjønnhet og mystikk, og virker mye klokere enn hennes alder skulle tilsi. Mademoiselle sammenligner henne med Botticellis engler, eller selve Venus i Venus fødsel. Miranda er den ubestridte lederen, men hun tiltrekker seg mennesker gjennom mildhet og omtanke. Hun lar falle små kommentarer om at hun ikke skal være her så mye lenger, og forsøker å forberede Sara på et liv uten henne. Hva vet Miranda om Hanging Rock?

Tåler du å følge et mysterium i to timer for å ende opp uten noen form for løsning? Ikke alle gjør det. En amerikansk importør kastet glasset sitt mot lerretet etter endt film og var rasende etter å ha ”kastet bort” to timer med å følge historien uten at han fikk vite hva som hadde skjedd. Heldigvis tenker ikke alle som han. Vi andre har sett et mesterverk som kan ligge i bakhodet vårt i lang tid fremover, til vi faktisk har lyst til å se den igjen. Vi kan fokusere på noe annet i filmen, se hvor det leder oss, selv om vi vet at en eventuell løsning kun vil ha validitet for oss selv.

Det er mange fine og subtile scener i Picnic at Hanging Rock. Basert på gode filmatiske grep løftes scener opp til små mesterverk når du tilfører en tolkning. En slik scene foregår på skolen under jentenes morgenstell. Fire jenter står etter hverandre diagonalt innover i bildet mens de strammer korsettene til jenta foran. Scenen har en viss erotisk overtone, mens handlingene formidler kontroll og å stramme inn hverandre. Jentene er i den alderen hvor de begynner en seksuell oppvåkning, og skifter fokus fra hverandre til de maskuline omgivelsene. Scenen formidler jentenes sammensatte natur, og den indre striden som foregår i hver enkelt.

En annen scene viser et aspekt ved gruppementaliteten kombinert med denne seksuelle søken. Irma har blitt reddet og vil si farvel til jentene før hun forlater skolen. Hun er kledd i rødt, en seksuell farge, som for de andre jentene symboliserer at hun vet noe mer enn dem, at hun har kommet lenger enn de hvitkledde andre jentene. Når demningen brister nesten angriper de Irma med spørsmål og forlanger at hun forteller alt hun nå vet. Stille, veloppdragne jenter forvandles til intense og pågående små monstre som føler at dette er noe de må få ta del i for ikke å sakke akterut. Massehysteriet eskalerer til situasjonene er vel ute av kontroll.

Peter Weirs regi er smakfull og mystisk. Til tider klarer han å skape følelsen av at det er noe mer ved Hanging Rock enn andre klipper. Noen ganger ser vi handlingen som om vi ser det gjennom Hanging Rocks øyne, at klippene egentlig er levende. Da tenker jeg spesielt på scenen hvor Michael vandrer alene rundt og leter etter Miranda. Hun er hans svane, og store kjærlighet. Picnic at Hanging Rock er et mysterium uten løsning, en beskrivelse av et klassesamfunn og en skildring av seksuell oppvåkning. Alt på en gang.

Øyeblikket: Picnic at Hanging Rock er en film som krever din deltagelse. Dette visste jeg fra tidligere visninger, og var motivert og engasjert fra første minutt. Derfor er det de små scenene som kan ha den største effekten. Det lille skiftet i stemning som skjer i det de tre jentene med stål i blikket bestemmer seg for å fortsette videre inn i fjellandskapet, til Ediths høylytte protester, er et slikt øyeblikk. Hva driver dem? Hvorfor oppfører de seg som èn organisme? De virker nesten hjernevaskede, i det minste er de meget dedikerte. Øyeblikket har også noe fatalistisk ved seg. En strålende scene, som er en nøkkelscene i filmen og blir hos deg lenge.

Lyd og bilde

Spesielt begynnelsen er litt soft, men det er med intensjon for å få den mystiske og drømmende stemningen filmen bærer med seg. Kameramannen trakk strømper utenpå linsen, så vidt jeg har forstått. Etter som filmen blir mer realistisk og problemene mer håndfaste, synes jeg bildet også blir skarpere. Det er uansett et bilde uten skader og riper, og usedvanlig vakkert fotografert. Formatet er 1.78:1 med fin lyd i 5.1 surround DTS-HD Master Audio. Panfløytemusikken kler filmens stemning godt, og bygger oppunder den spesielle mystisismen som hviler over filmen. Buldringen fra Hanging Rock gjenskapes fint i høytalerne. Og vær så snill, prøv og hør panmusikken på egne premisser og ikke la senere tids uttværing av instrumentet ødelegge opplevelsen. For lyd og bilde passer fint sammen her.

Ekstramateriale

Extended interview with Weir: Romanen er mystisk og åpen, noe som gjorde at Weir ble utrolig fascinert av den. Da han skulle møte forfetteren ble han instruert til ikke å spørre om historien er sann. Han gjorde det allikevel, men fikk beskjed om ikke å spørre igjen. Han forsøkte også å finne ut hva som skjedde med de forsvunne jentene. Er historien åpen, falt de ned i et hull eller ble de tatt av romvesen? Alt det du nevnte, svarte forfatter Joan Lindsay. Weir mener at hun må ha opplevd noe lignende. Lindsay skrev historien i løpet av fire uker. Hun drømte boken, og skrev ned drømmen hver morgen.

New piece on the making of the film, featuring interviews from 2003 with executive producer Patricia Lovell, producers Hal McElroy and Jim McElroy, and cast members: Lovell bemerker at hun alltid syntes at Lindsay hadde et metafysisk eller utenomjordisk preg ved seg. Den følelsen ble ikke mindre da hun fikk høre om hvordan boken ble skrevet. Produsentene forsøkte å markedsføre filmen som sann, uten å si at den var det siden de ikke visste det. Derfor fikk de laget teksten på begynnelsen av filmen. Publikum ville oppfatte dette som om filmen var sann, selv om de aldri sier det. Oppdrag utført. Nok en interessant dokumentar, som varer i en halvtime.

New introduction by film scholar David Thomson, author of The New Biographical Dictionary of Film: Meget god introduksjon av Thomson på nesten ti minutter. Picnic at Hanging Rock dukker fort opp når folk skal ramse opp australsk film. Weir makter å skildre det indre livet i motsetning til filmer som Walkabout. Thomson mener at Picnic at Hanging Rock føles som en fransk film. Er det en skrekkfilm, en sosial studie eller handler den om seksuell frigjøring?

A Recollection . . . Hanging Rock 1900 (1975), an on-set documentary hosted by Lovell and featuring interviews with Weir, actor Rachel Roberts, and source novel author Joan Lindsay: I en utgivelse pakket med gode dokumentarer, intervjuer og essays, utfyller denne 26 minutter lange on-set dokumentaren resten av materialet. Små intervjuer med skuespillerne underveis i innspillingen og glimt av Peter Weirs arbeidsmetoder er interessant. Det blir bekreftet at det i 1900 forsvant skolejenter fra en picnic ved Hanging Rock. Forfatter Joan Lindsay sier her at hun følte Hanging Rocks kraft før hun steg ut av bilen på innspillingsstedet.

Homesdale (1971), an award-winning black comedy by Weir: Merkelig film som har vunnet flere priser i Australia. Et hvilehjem for utvalgte mennesker har et mystisk opplegg for de eksentriske gjestene. Et spill kanskje? Filmen er på 49 minutter, og vel verdt å se. Tidlig film av Peter Weir.

Trailer: Ganske så mystisk og spennende trailer. Den er også ganske lang med sine 4 minutter og 35 sekunder. Traileren klarer å favne bredt i tematikk. Jeg kjente at jeg gledet meg veldig til å se filmen igjen.

A booklet featuring an essay by author Megan Abbott and an excerpt from film scholar Marek Haltof’s 1996 book Peter Weir: When Cultures Collide (dual-format only); a new paperback edition of Lindsay’s novel, previously out of print in the U.S. (dual-format only): Jeg elsker utgaver som denne. Her er inkludert romanen av Joan Lindsay som filmen er bygget på. Den er ikke så lang, 196 sider, og er en god leseropplevelse. Gode naturskildringer og et bedagelig tempo kjennetegner boken. Miranda blir også her fremhevet som et spesielt menneske, med en klokskap unikt for en ung jente. Alle likte henne, mens de andre jentene hadde sine gode og dårlige sider. Boken viser hvordan det som skjer under pikniken påvirker menneskene involvert og også selve skolen. Ringvirkningene er store, og mange går til grunne i kjølvannet av tragedien. Mine tanker går til fenomenet kjent som ”the butterfly effect”. I tillegg til romanen følger det med et hefte med to essay. Abbotts essay går fint i dybden på tolkningen av filmen og anbefales varmt. Haltofs essay har et bredere anlagt essay og diskuterer australsk nybølge med Peter Weir som den naturlige frontfigur. To essay som effektivt utfyller hverandre. Strålende.