Mulholland Dr.

Mulholland Dr. (Criterion nr. 779)(Blu-ray)

USA – 2001 – David Lynch (farger)

Nøkkelen

Nivå 1 (uten spoilers)

En ung og håpefull skuespillerinne ankommer Los Angeles. Hun skal få bo i tantens leilighet mens tanten selv er på reise. Betty har allerede en audition hun skal på. Men tantens leilighet er ikke tom. Der finner hun Rita, som har vært i en bilulykke og tatt seg inn i leiligheten. Hun har mistet hukommelsen og er fortvilt. Betty tar henne under sine vinger. De to blir venninner og forsøker å finne ut hva som har skjedd, og hvem Rita egentlig er.

Nivå 2 (med spoilers)

Ah, Mulholland Dr. Det var fantastisk å se at den skulle gis ut i Criterion Collection. Det er David Lynchs beste film, og en av mine absolutte favorittfilmer. Hele filmen er en gåte, som har fått filmfans over hele verden til å opprette nettsteder for å avkle den lag for lag og nå inn til filmens kjerne og mening. Hva er virkelighet og hva er fantasi i denne filmen, som appellerer så til vår iboende detektiv?

Filmen starter så enkelt og liketil. Betty er en ung skuespillerinne, storøyd og blåøyd, som ankommer Los Angeles med en filmstjernedrøm. Hun møter Rita i tantens leilighet, som har vært i en bilulykke på Mulholland Dr. Rita har mistet hukommelsen, og tar navnet fra en filmplakat med Rita Hayworth da hun presenterer seg for Betty. De legger ut på en reise i Los Angeles mørke sider for å finne ut hvem Rita egentlig er. Samtidig forelsker de seg i hverandre og innleder et forhold. Betty er så lykkelig. Hun har en kjæreste, hun beskytter henne og hun bor og lever i Los Angeles! Filmkarrieren ser også til å bli noe av.

Denne første delen av filmen er badet i lys, skarpe farger og en Nancy Drew-atmosfære. Betty elsker å være drivkraften i mysterieløsningen, Rita er avhengig av Betty både når det gjelder et sted og bo og Bettys ressurser som frøken detektiv. Det viser seg at Rita har en veske full av penger. Hun har også en blå nøkkel. Det eneste hun husker er at hun skulle til Mulholland Drive. Et besøk på en kafe trigger Ritas hukommelse. Navneskiltet til servitrisen overbeviser Rita om at hennes egentlige navn er Diane. Diane Selwyn. De ringer denne Diane Selwyn etter å ha funnet telefonnummeret i katalogen. Det er ikke Ritas stemme, men kanskje har hun en romkamerat som vet hvem hun er. Jakten fører dem til et lik i Diane Selwyns hus.

Kanskje kommer omslaget i filmen da de er på Club Silencio. Midt på natten har Rita/Diane et mareritt og får en visjon om at de må dra på Club Silencio. Klokken er tre på natten. De er nå to blondiner, ikke brunette og blondine. Og de har omtrent samme frisyre. Her opplever de en forestilling hvor en dame synger, akkompagnert av et band. Men bandet er ikke der. No Hay Banda! Og når sangerinnen besvimer under fremførelsen, fortsetter vokalen. Alt er playback. Hva er virkelig, hva er fantasi? Kanskje er visualiseringen av at musikk og artist skiller lag et symbol på at fantasi og virkelighet følger hverandre, for så å skilles? Det er det som nå skjer i Bettys liv.

En blå nøkkel settes i en boks, og ting har blitt forandret. Vi ser Betty igjen, men nå i en annen utgave. Rufsete, ustelt, og med et hardt drag i ansiktet. Borte er den naive og åpne Betty. Her er den kyniske og desillusjonerte Diane Selwyn. Rita har blitt til Camilla Rhodes, som nå har brutt med kjæresten Diane og blitt forlovet med filmregissør Adam Kesher. Vi får se Diane i flere scener hvor hun må innse at hun har mistet sin kjære Camilla, og det topper seg i selskapet hvor Adam og Camilla annonserer sitt kommende giftemål. Diane styrter ned i mørket, og bestemmer seg for å hyre en leiemorder for å ta livet av Camilla. Men det skal vise seg at liket i huset til Diane som de to kvinnene fant tidlig i filmen er Diane selv. Historien biter seg selv i halen, hopper fram og tilbake og parallelt på en måte som ikke er ment å helt gå opp. Men vi kan forsøke å etablere rammene.

Det er mange forskjellige tolkninger av filmen, og Lynch nekter å ta fra oss vår opplevelse. I alle disse årene har han holdt tett og aldri svart på detaljerte spørsmål om fortolkning. Til og med fra skuespillerne sine under innspillingen. Han svarer som regel: ”Vet ikke. Hva tror du?” Min tolkning, etter kanskje ti gjennomsyn og etter alt jeg har lest om filmen siden 2001, deler filmen i (ca) to deler. Den første, den lykkelige tiden med Betty og Rita, er Diane Selwyns drøm, limbofantasi i tilstanden mellom liv og død etter at hun har skutt seg selv. Tenk Jacob’s Ladder. Her er alt bekymringløst, Diane beskytter Camilla mot det usikre og de er kjærester igjen. De har til og med andre navn, som for å rive seg fri fra den virkelige og vonde livssituasjonen som nå har inntruffet. De skremmende tingene som skjer, og den generelt mørke utviklingen i historien, kan sies å være virkeligheten som siver inn i drømmen.

Den andre delen blir da Dianes reelle livssituasjon. Dumpet, bitter, boende i en kummerlig leilighet. Hun har kanskje nettopp avsluttet nok et forhold som skulle trøste henne etter at Camilla dro. Personer har forskjellige roller ettersom hvilken del av filmen vi ser dem i. Det tyder på at første del er en drøm. Vi har alle drømt om mennesker som dukker opp i andre situasjoner enn de pleier å være, eller i andre roller. Her dukker motellverter, utleiersker og mafiabosser fra første del opp i andre roller i andre del. Den dype depresjonen som Diane er inne i, tvinger hjernen hennes til å beskytte seg selv og skape fantasien eller drømmen.

”This is the girl” er en setning som gjentas i filmen, hver gang med forskjellig meningsinnhold. Det starter med bildet av (en annen) Camilla Rhodes som Castiglianebrødrene krever skal få hovedrollen. Deretter gjennom presentasjonen av Betty på en audition, så hos en resignert regissør Kesher som gjør som han fått beskjed om. Til sist er det Diane Selwyns mordbestilling på Camilla Rhodes, hun skyver bildet hennes over til leiemorderen på en kafe. Samtidig legger hun merke til at servitrisen heter Betty. Her plantes navnet hun skal ta i drømmen. Diane skal motta en blå nøkkel når drapet er utført, sier leiemorderen. Er det dette drapet som skal skje da Rita/Camilla blir utsatt for bilulykken? Hun blir tvunget ut av bilen mens en revolver peker på henne. Dette er ikke strengt logisk, men i en drøm er alt mulig…

Dette er Lynch til hyllest til og advarsel mot Hollywood. Tusenvis av unge mennesker kommer til Los Angeles med en drøm om å bli filmstjerne, men de færreste blir det. De fleste reiser slukøret hjem eller ender opp med evige deltidsjobber som servitører mens de venter på det store gjennombruddet. I bakgrunnen lurer pornobransjen hvor en betydelig andel havner til slutt.

La meg nevne Marilyn Monroe. Hun blir funnet død på en seng, liggende i en slags fosterstilling, under mistenkelige omstendigheter. Monroe hadde mafiaforbindelser. Hun har uttalt at hun følte seg som to mennesker i èn. Som en slags dr. Jekyll og mr. Hyde. Hun var redd for å lide av en arvelig sinnsykdom. Monroe var en drømmejente for Hollywood. Kunne hun eksistere utenfor denne drømmen?

Øyeblikket: Den skumleste mannen i filmen er Angelo Badalamenti! Jeg visste ikke hvordan han så ut, den mangeårige komponisten til David Lynch, men han spiller Luigi Castigliane. I en film proppfull av gode scener, var det vanskelig å velge èn. Vi er på et møterom. Filmregissøren Adam Kesher og hans agent, produsentene og de to Castiglianebrødrene som vil bestemme hovedrollen. Luigi Castigliane vil ha en espresso. Produsentene har skaffet til veie den beste espressoen som kan oppdrives, klok av skade etter forrige møte. Alle, bortsett fra regissøren, holder pusten mens Luigi smaker på kaffen. Så spytter han den ut i servietten. Møtet er en katastrofe, alle prater i munnen på hverandre, beklagelser flyr gjennom luften før Vincenzo Castigliane knytter nevene og brøler. Så nærme du kan komme en signatur Lynch-scene uten røde gardiner. Herlig intens, skummel og nervøs scene.

Lyd og bilde

Heldigvis er bildeformatet 1.85:1, slik at det fyller hele bildet. Vi serveres et nyrestaurert digital 4k bilde. Dette er en vidunderlig film estetisk sett, hvert bilde er nøye gjennomtenkt og lekkert. Teknisk sett er det av høy klasse. Strålende farger, fin dybde i bildet, skarpe detaljer og flott kontrast. Jeg er veldig glad for at en av mine favorittfilmer har fått en slik utgivelse. Den slår lett min gamle sone B bluray. Lyden er møysommelig mikset, og presentert i 5.1 surround DTS-HD Master Audio. Effektene er perfekte og musikken overveldende og vakker. Spesielt er sangen på nattklubben imponerende. Lyd har alltid vært essensielt for Lynch, og han legger mye arbeid i den. Derfor var det godt å høre at Criterion har gjort sin del av jobben. Strålende!

Ekstramateriale

New interviews with Lynch; Deming; actors Naomi Watts, Justin Theroux, and Laura Harring; composer Angelo Badalamenti; production designer Jack Fisk; and casting director Johanna Ray: Mye fint ekstramateriale på denne utgivelsen, som på en omstendelig måte gir oss biter her og der som passer inn i puslespillet. Lynch&Watts: Mange kommer til Hollywood for å oppfylle en drøm. Mulholland Dr er en spesiell og vakker vei som kan symbolisere mange gode ting og mange dårlige ting. I dette intervjuet snakker de to om hvordan de møttes og samarbeidet. Lynch forteller om hvordan en ABC-direktør så piloten til Mulholland Dr, stående, langt unna TV-apparatet og snakkende i mobiltelefonen. Han likte den ikke. Intervjuet varer i 27 minutter. I intervjuet med Justin Theroux, Laura Harring og Naomi Watts, forteller Theroux om Cowboyen, en venn av Lynch som het Monty. Han klarte aldri å lære seg replikkene, og i scenen med Theroux om natten i innhegningen måtte de feste tekstplakater på Theroux for at Monty skulle klare scenen. De ble klistret i pannen, på haken og på brystet hans. Merkelig nok er det dette som løfter scenen til en klassiker. Montys stive lesning gir scenen en underliggende uhygge, som ingen kunne ha sett komme. 36 minutter. Jack Fisk og Peter Deming deltar i neste intervju, som er på 22 minutter. Fisk snakker om det lange samarbeidet med Lynch. Han forteller at Lynch griper inspirasjon fra mange forskjellige steder, og improviserer om han må. Da Fisk hadde rigget klart til filming utenfor Club Silencio, fant Lynch ut at han ville ha inngangspartiet rødt. Da var det bare å sette i gang og male. Deming forteller at Lynch noen ganger bare ber ham om å lage stemning, og å bruke visse farger. ”David loves red drapes” sier Fisk, og hinter mot at om du putter noen dyprøde gardiner inn i en scene, blir det neppe fei for Lynchl. Til sist kommer intervjuet med maestroen, Angelo Badalamenti. Jeg kan ikke komme på noen sterkere regissør/komponist-symbiose enn disse to, men det kan sikkert Montages filmmusikkekspert Thor Joachim Haga. Lynch/Badalamenti henger tett sammen og bygger oppunder hverandres kreative verk på en helt unik og mystisk måte. Intervjuet med Badalamenti (20 minutter) viser oss en engasjert mann som forteller oss om sin start innen musikken. Etter hvert kommer han inn på sitt nå legendariske samarbeid med Davis Lynch. Det blir et herlig intervju, med mange morsomme anekdoter. Han snakker også i detalj om filmen beste scene, se hvilken under Øyeblikket.

On-set footage: Interessant å se hvordan Lynch jobber på settet og det store apparatet som er rundt ham. Materialet er på 25 minutter, noe som gjør at vi får et godt innblikk.

Deleted scene: Klassisk Lynchscene fra detektivens kontor. Skarp dialog, urovekkende stemning, ting ligger skjult bakenfor samtalen. To minutter og 16 sekunder lang.

Trailer: Mye bra, mye dårlig. Den mørkner utover slik som filmen. Det er et tiltalende grep. Lynch er tydelig til stede i atmosfæren i traileren. Kort trailer, 1.42.

A booklet featuring an interview with Lynch from the 2005 edition of filmmaker and writer Chris Rodley’s book Lynch on Lynch: Glimrende tekst. Først er det en del betraktninger om filmen som er ytterst interessant. Deretter kommer et intervju med Lynch som virkelig lar oss komme inn i tankegangen til Lynch når det gjelder kreativt arbeid. Men de som ser etter raske tolkninger av Mulholland Dr vil bli skuffet. Men han gir oss et omriss: Del 1- She finds herself in a dream. Del 2- A sad illusion. Del 3- Love.