Carnival of Souls

Carnival of Souls (Criterion nr. 63)(Blu-ray)

USA – 1962 – Herk Harvey (svart-hvitt) – 78 min

Filmen som ikke ville dø

Nivå 1 (uten spoilers)

En bil med jenter blir utfordret til kappkjøring av en bil full av gutter. På vei over en bro blir jentenes bil presset gjennom rekkverket og havner i elva. Kun en av jentene kommer seg ut. Traumatisert av ulykken legger hun ut på landeveien for å starte livet sitt på nytt. Men noe er veldig, veldig galt…

Nivå 2 (med spoilers)

Mary Henry kutter alle bånd til småbyen sin og legger ut på en kjøretur på tvers av USA og ender i Kansas. Her får hun seg et sted å bo, og skaffer seg arbeid som organist i en kirke. Dette er mormonerland, men kirken hun skal jobbe i tilhører en av de få andre kirkesamfunnene. Som hun påpeker flere ganger er dette bare et arbeid for henne, hun har ingen spirituell tilknytning til noe som helst. Dette kan i etterklokskapens lys tolkes som at hun ikke har en sjel lenger, siden vi nå vet at hun døde i bilulykken og filmen beskriver en opplevelse av skjærsilden. Et annet hint får vi når presten ønsker at hun legger mer av sjela si i spillingen. Hun spiller teknisk godt, men det mangler alt det som ekte innlevelse kan tilføre. Det skal vise seg vanskelig for Mary Henry å gjøre noe med det.

Ytterligere tegn følger. Mary Henry verken kan eller vil knytte seg til andre mennesker. Hun ønsker seg ikke en kjæreste, men har det best alene. I noen svake øyeblikk, når hun har vært redd og ensom, forsøker hun å få intim kontakt med andre, men det varer aldri lenge. Hun går flere ganger inn og ut av merkelige tilstander hvor hun blir usynlig for andre. Hun kan ikke høre hva de sier, og de kan ikke høre henne. Jeg la merke til at når hun vender tilbake til vår verden, er det i det øyeblikket hun griper rundt noe naturrelatert, som en gren i parken. Da kommer fuglekvitteret tilbake, deretter lyd og larm fra mennesker og biler. I disse periodene har hun vært på nippet til å bevege seg over til Dødsriket, slik jeg tolker det.

”The Man” er for meg et symbol på Døden, like legemliggjort som i Bergmans The Seventh Seal. Han er til stede, på avstand, hyppigere og hyppigere. Etter hvert kommer han nærmere. Han sitter i legestolen på andre siden av skrivebordet og han kan sees i speilet, stående rett bak henne. Mary Henry er helt overlatt til seg selv, kjempende en kamp hun ikke kan vinne, terrorisert av en frykt hun aldri kan bli kvitt før dette er over.

Den utrolig slibrige naboen til Mary Henry i pensjonatet, fungerer som et bindeledd mellom den virkelige verden og den overnaturlige. Dana Gould, som har et videoessay på ekstramaterialet, mener naboen fyller den samme rollen som The Log Lady har i Twin Peaks. Han er på en måte veldig karikert, men ikke verre enn at vi kan tro på ham. Han er alkoholisert, pågående og uansvarlig. Selvbildet er overdrevent stort. På tross av dette blir han Mary Henrys holdepunkt og kobling til omverdenen. Etter bastant avvisning til å begynne med, inviterer hun ham inn en morgen til en kopp kaffe. Senere blir hun med ham på date, for så å trygle ham om å bli igjen på rommet senere. Skiftet i forholdet deres følger intensiteten av hennes kontakt med de døde. Hun glir lenger og lenger vekk fra livet, og klynger seg desperat til en i det minste levende slask.

Carnival of Souls har en oppklarende og slagkraftig sluttscene. Vi er tilbake ved broen, og ulykkesbilen blir dratt opp av vannet. I den sitter alle jentene, døde. Også Mary Henry. Det er først nå vi kan være sikre på at det vi har sett skildret har vært en limbotilstand mellom liv og død. (ADVARSEL: SPOILER OM ANNEN FILM) Her deler filmen mye av premisset med en film som Jacob’s Ladder, som beskriver dødskampen til en soldat i Vietnam som ligger på operasjonsbordet.

Herk Harvey kjørte forbi det falleferdige palasset som mormonerne en gang bygde, og ble veldig fascinert av bygningen. Her ville han lage en film. Han satte manusforfatter Clifford på jobben, og 14 dager senere hadde han et manus. Budsjettet var på $30 000. Han fikk lov til å spille inn scenen på broen på betingelse av at han reparerte rekkverket etterpå. Det kostet $12. Den eneste profesjonelle skuespilleren var Candace Hilligoss, som spilte Mary Henry. Under slike forhold klarte filmteamet å lage en av de virkelig store kultfilmene, i klasse med Rocky Horror Show, The Wicker Man og Withnail and I. Carnival of Souls har også en sterk dedikert fanskare, og det arrangeres Carnival of Souls festivaler. Harvey selv mener at hemmeligheten bak filmen suksess er dens originalitet. Den er også åpen for tolkning. Verken regissør Harvey eller manusforfatter Clifford vil påberope seg å vite hva alt i filmen betyr, eller hvem aktørene er. Er ”The Man” virkelig eller er han kanskje en manifestasjon av traumer Mary Henry har fra ulykken? Det eneste de vil si er at i Mary Henrys sinn er hun i live…

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema er Jacob’s Ladder, Night of the Living Dead, The Hitchhiker, 6th Sense og Spiderbaby.

Øyeblikket: Når de døde danser i dansesalen. En herlig ekspresjonistisk scene, med stor grad av uhygge. Hun inviteres inn i en Dance of Death, å komme over til de dødes verden der hun hører hjemme nå. En virkelig ikonisk scene.

Lyd og bilde

Bildeformatet er 1.37:1, lydsporet er mono. Dette må være et av de beste svart-hvitt bildene jeg har sett. Nydelig kontrast, sylskarpt og fin dybde og detaljer. Ekstra overraskende å se et slikt bilde på en lavbudsjettsfilm fra ’62. Lyden er fin, men ikke alltid i sync, siden den hvert fall noen steder ble lagt på i ettertid.

Ekstramateriale

Selected-scene audio commentary featuring director Herk Harvey and screenwriter John Clifford: Litt dårlig organsert dette. Filmen starter med kommentarspor, før det plutselig blir tyst. Jeg må spole for å finne stedet der det starter på igjen. Og holde på slik gjennom filmen. Selve sporet er greit nok, med hyggelige anekdoter og litt info om filmen, men ikke nødvendigvis knyttet til det vi ser.

New interview with comedian and writer Dana Gould: Dette er et videoessay med en skikkelig horrornerd. Gould var alltid opptatt av å se horrorfilmer, i stedet for å drive med idrett eller noe annet. Han bruker skrekkfilmer som avslapping, som videomuzak. Han kan fortelle at David Lynch var inspirert av denne filmen, og at det er mye Carnival of Souls i Eraserhead. Gould trekker også inn tiden filmen ble laget, midt under den kalde krigen, og foreslår å se den i lys av atomkrigtrusselen. Han påpeker også det amerikanske i det å være på flukt i bilen sin. Trygg i bilen, utrygg utenfor. Filmen har likheter med en annen film som kom ut samtidig, nemlig Psycho. En ung, blond kvinne på flukt fra noe, som blir innhentet av fortiden sin. 23 minutter.

New video essay by film critic David Cairns: Forskjellige mennesker kommer med innspill på hva filmen betyr og hvilken opplevelse de har av den. Mange trekker frem det ekspresjonistiske. 23 min.

The Movie That Wouldn’t Die!, a documentary on the 1989 reunion of the film’s cast and crew: I denne 32 minutter lange dokumentaren får vi intervjuer med skuespillerne fra den gangen, og Herk Harvey dukker opp på Carnival of Souls-festivaler sminket opp som ”The Man”.

The Carnival Tour, a 2000 update on the film’s locations: Her får vi gjensyn med steder filmen ble innspilt.

Excerpts from movies made by the Centron Corporation, an industrial film company based in Lawrence, Kansas, that once employed Harvey and Clifford: Her kan vi se undervisningsfilmene Harvey laget for Centron. Star 34 (13 min): Her skapes en setting for å kunne fortelle om Kansas historie, og presentere fordelaktige ting ved området. Rebound (21 min): En mann mister synet etter en bilulykke. Går inn i depresjon, før kona klarer å få ham til å forsøke å få hjelp. Her demonstreres alle hjelpemidler og tiltak som finnes for å få blinde til å fungere og eventuelt komme tilbake i jobb. Case history of a sales meeting (5 min): Hvordan forbedre kommunikasjone innad i en bedrift. To touch a child (12 min): Hvordan en skole kan brukes på kveldstid til gode for sine innbyggere, i stedet for å være stengt. Cook school blir brukt som eksempel på at skoler kan bli til ungdomsklubber, voksenopplæring, workshop av forskjellige slag, ha idrettstrening på området osv. Alle disse filmene er gode og lærerike, om man klarer å se bort fra at de er gammeldagse i stilen.

Deleted scenes: Organ factory (1.18) – Vi er på orgelfabrikken, og ser arbeiderne snakke sammen. Lederen sier at hun trenger å starte livet sitt på nytt etter ulykken. Running (1.00) – Mary Henry forsøker å stoppe en lastebil, men den ser ikke ut til å se henne, og hun må kaste seg unna for ikke å bli overkjørt. Doctor’s office (1.45) – Jeg ser ikke den store forskjellen mellom denne scenen og den som er i filmen. ”The Man” sitter i legestolen med ryggen til, før han svinger stolen rundt.

Outtakes, accompanied by Gene Moore’s organ score: 27 minutter med outtakes. Hun går i palasset, med lys som faller på henne gjennom sprinkler i taket slik at hun ser gjennomsiktig ut. Fiffig. Ellers rimelig lite å hente her.

History of the Saltair Resort in Salt Lake City, where key scenes in the film were shot: Et forferdelig dårlig bilde fra 60-tallet i denne dokumentaren om palasset som mormonerne bygde på 1800-tallet. Dette var verdens største dansesal, hvor 1000 mennesker kunne danse samtidig. Bygningen brant og ble bygget opp igjen flere ganger. Mye av dokumentaren vies til å filme bygningen slik den så ut slik den gjorde da filmen ble spilt inn. 26 min.

Trailer: Fokus på de døde, stort sett i hele traileren. Cheesy, men fascinerende. Må jo bare se filmen. 2.17 minutter.

An essay by writer and programmer Kier-La Janisse: Carnival of Souls handler om skjærsilden i en mer moderne form. En tilstand av begrensning, avsondret fra sanser og seg selv. Godt essay med kloke betraktninger.