Being There

Being There (Criterion nr. 864)(Blu-ray)

USA – 1979 – Hal Ashby (farger) – 130 minutter

Feil mann til rett tid

Nivå 1 (uten spoilers)

En godt voksen mann har levd et beskyttet liv som gartner hos en gammel mann. Da den gamle mannen dør, må gartneren flytte ut av huset, og forholde seg til den virkelige verden. For en mann som har en meget begrenset IQ og kun kjenner verden gjennom TV, er dette en stor utfordring. Gjennom en ulykke (eller lykketreff), blir han boende hos et rikt ektepar som tolker hans enkle formuleringer som dyp visdom.

Nivå 2 (med spoilers)

Being There er et satirisk mesterverk av en av, om ikke den beste, regissøren fra New Hollywood-perioden, nemlig Hal Ashby. Dette er mannen bak det absolutte mesterverket Harold and Maude, i tillegg til perler som Shampoo, The Last Detail, Coming Home og The Landlord.

På sin første bytur på egen hånd forsøker vår mann, gartneren Chance, å mestre omgivelsene. Musikken som scenene er lydsatt til, er 2001: A Space Odysse. Dette er like fremmede omgivelser for Chance som om han skulle vært i ytre rom. Han blir stående å se seg selv på TV-skjermer i et utstillingsvindu. Dette er et frampek til hans senere TV-opptredener. Opptatt som han er av hvordan han kan befinne seg på TV-skjermen, rygger han ut i veien og blir påkjørt av en bil. Bilen viser seg å tilhøre forretningsmannen Benjamin Rand, og det er hans kone som blir kjørt av privatsjåføren i dag. Chance blir moderat skadet, og takker ja til å bli undersøkt i Rand sitt hjem. Eve Rand er først og fremst redd for å bli saksøkt, men både Benjamin og Eve blir oppriktig begeistret for den enfoldige mannen som blir deres husgjest i dagene som følger.

Benjamin er dødssyk, og Chance føles som et frisk pust, en mann som snakker uortodokst og rett fra levra. Ironien er jo at han ikke gjør det i det hele tatt, men formulerer seg så uklart at det er tolkningene som virker befriende tydelige. Benjamin er imponert over Chance sine betraktninger, og Eve faller for en yngre mann i huset, naturlig nok siden hun har levd med en 80 år gammel syk mann i lang tid. Benjamin introduserer Chance for sin venn presidenten, og Chance blir tatt på alvor siden anbefalingen kommer fra en livslang støttespiller til det republikanske partiet.

Chance har antagelig vokst opp i huset til en velgjører, og blitt oppdratt av den svarte husholdersken Louise. Etter hvert som han ble eldre, har han lært seg å stelle hagen. Husholdersken Louise vet at Chance er noe tilbakestående, og observerer i vantro at en slik mann kan nærmest bli presidentens rådgiver. Som hun så slående formulerer det: «dette er den hvite manns Amerika». Hvordan gikk det så langt at en mann uten snev av forståelse for politikk kan bli så mektig? Og er filmen totalt urealistisk? Neppe, med tanke på presidentsituasjonen i samme land i dag…

Vi kommer ikke utenom å trekke paralleller til Donald Trump. En fellesnevner er TV. Chance har lært, og imiterer, alt han kan gjennom TV-programmer. Det er hans kilde til kunnskap. Trump har vedgått at hans kilde til kunnskap ikke er bøker, rapporter eller aviser, men TV. De har ingen dyp kunnskap om noe som helst. Chance har lært seg sosial kunnskap gjennom TV, som fører til en maktposisjon. Trump har bygget opp sin popularitet gjennom TV, som har ført ham til verdens sterkeste maktposisjon.

Chance sitt eneste faglige vokabular, dreier seg om hagearbeid. Han kan en del om det å få noe til å gro, det å vedlikeholde en hage og at hager følger sykluser. Han faller tilbake til dette når han får spørsmål fra autoriteter, eller mennesker han ønsker å kunne prate med. Disse utsagnene blir tolket som innsikt og metaforer for politikk. Et eksempel er da presidenten spør han om hva han bør gjøre for å takle noe som kan forstås som konjunktursvingninger. Chance forteller om hagens syklus, om vinter, vår, sommer og høst. Det er en tid for å så, høste og så ligger hagen uvirksom. Men så kommer våren igjen. Presidenten tolker det som å tørre å stå i nedgangstider, og ha tro på at oppgangstider vil komme. Han velger å ikke innføre radikale virkemidler, og høster(!) lovord for det. Chance har plassert seg på politikkens stjernekart. Påfølgende TV-opptredener, med like intetsigende utsagn, blir tolket med desperat velvilje. Han blir en snakkis i det politiske miljøet. Ingen har data på ham, hverken journalister eller CIA/FBI. Dermed forsterkes inntrykket av at han er en viktig aktør.

Dette blir ikke en skremmende parallell til Donald Trump før mot slutten av filmen. I begravelsen til Benjamin Rand, snakker kistebærerne sammen. De er alle fra det republikanske partiet, og har sett seg lei på presidentens synkende popularitet. Partiet trenger en ny presidentkandidat. De virker velvillige til en populær TV-kjendis, selv om han ikke har en tradisjonell politikerbakgrunn. Kanskje kan Chance løfte partiet til gamle høyder?

Det kan være overraskende å høre fra Sellers munn at rollen som Chance er den meste krevende i hans karriere. Det var viktig å ikke bare la Chance imitere TV-karakterer, siden det aldri ville overbevise noen som helst om at han hadde noen egne tanker. Det måtte formidles som om Chance hadde bearbeidet inntrykkene fra TV, og ikledd det sitt eget språk og tanker. Kun en filosofi som virket dyp, ikledd metaforer som man kunne knytte til temaet, kombinert med en heldig støtte fra Rand kunne overbevise politikere og presidenten.

Slutten er omdiskutert, og ble introdusert av Ashby i etterkant av innspillingen. Tanken er å skape en uro hos tilskueren, om Chance faktisk har noe mer med seg. Eller er han bare for dum til å vite at han ikke kan gå på vannet? Som Donald Trump.

Ashby hadde likheter med John Cassavetes i sin registil. Selv er jeg stor, stor fan av dem begge, og det føles naturlig å like begge om man liker èn. Sellers gikk fullstendig inn i rollen, og valgte å begynne forberedelsene med å mestre stemmen. Han var Chance under hele innspillingen, selv under middagen med Ashby og produsenten.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Network, The Producers, Dr.Strangelove, Harold and Maude.

Øyeblikket: Eve har blitt tiltrukket av Chance, og hun tar til slutt mot til seg og forsøker å forføre ham. Chance har ingen forståelse av sex, og responderer med vante setninger når han blir oppmuntret til å flørte med Eve. Han sier til Eve at han liker å se på, som hun tolker som at han vil se henne strippe, mens han mener at han liker å se på TV. Dermed setter hun i gang med et lidderlig strippeshow, mens han ser videre på TV. Morsomt, tankevekkende og litt trist.

Lyd og bilde

Bildeformatet er 1.86:1, med mono lyd. Bildet er en restaurert 4k versjon, og ser strålende ut. Flotte farger, godt detaljnivå og gjennomgående skarpt. Svartnivået sitter som et skudd, og kontrastene gjengis godt gjennom hele filmen. En veldig filmlik gjengivelse, med passe nivå av filmkorn. Lyden er klar og passer fint til denne dialogdrevne filmen.

Ekstramateriale

New documentary on the making of the film, featuring interviews with members of the production team: Fin dokumentar som spenner over et vidt spekter i løpet av sine 45 minutter. Sellers var ivrig på å filmatisere boken til Jerzy Kosinski, og ønsket seg Hal Ashby som regissør. Det skulle ta noen år før prosjektet lot seg gjennomføre. Her er mange interessante kommentarer fra de involverte.

Excerpts from a 1980 American Film Institute seminar with director Hal Ashby: I dette lydsporet, intervjues Ashby om Being There, produksjonen og filmen generelt. Ashby diskuterer villig slutten, og forteller at han hadde flere alternativer. Han går også grundig inn i manusstriden, som endte med at Jerzy Kosinski fikk ble tilskrevet det. Dette var Ashby sterkt uenig i, han mente at Robert C. Jones skulle hatt den æren.

Author Jerzy Kosinski in a 1979 appearance on The Dick Cavett Show: Kosinski fremstår som en mann det kan være lett å mislike. Han virker selvgod. Intervjuet handler mye om ham og hans oppvekst i Polen, psykoanalyse og skriveteknikk. Men vi får i hvert fall vite at han likte filmen godt.

Appearances from 1980 by actor Peter Sellers on NBC’s Today and on The Don Lane Show: På Todayshowet imiterer Sellers forskjellige Londondialekter, kraftig presset av en merkverdig programvert. I The Don Lane Show får vi vite at Sellers måtte legge på seg mye for å spille rollen. Her også briljerer Sellers med sine imitasjoner, denne gangen er det amerikanerne som får unngjelde.

Promo reel featuring Sellers and Ashby: Hal Ashby intervjues av Sellers. Bare tull og rør. Tre minutter.

Trailer and TV spots: OK trailer, men griper ikke premisset for filmen, føler jeg. TV spots er uinteressante. To minutter og 50 sekunder.

Deleted scene, outtakes, and alternate ending: Her er noen utvidete scener, som ikke tilfører filmen noe nyttig. Det er også en alternativ slutt på to minutter, hvor Chance berger et lite tre, og setter paraplyen sin som beskyttelse. Så vandrer han og Eve ut av filmen. Til slutt kommer scenen som går under rulleteksten, hvor Sellers roter til en scene ved å få latterkrampe. Tre minutter.

An essay by critic Mark Harris: Kjempefint essay først og fremst om Hal Ashby, om hans posisjon i New Hollywood og hvordan han var essensen av bølgens identitet.