Clouds of Sils Maria

Clouds of Sils Maria (Criterion nr. 822)(Blu-ray)

Frankrike, Tyskland og Sveits – 2014 – Olivier Assayas (farger) – 124 minutter

Dronningen er død, lenge leve dronningen

Nivå 1 (uten spoilers)

Alle store stjerner, være seg skuespillere, fotballspillere eller artister vil se seg forbigått av yngre krefter. Det er et sannhetens øyeblikk som kan være vanskelig å takle. Maria er europeisk films grand old lady, selv om hun absolutt ikke er gammel. Hun bygget sin karriere i rollen som unge Sigrid, som spiller mot den eldre Helena. Nå lanseres muligheten for at hun spiller i stykket igjen, men nå som den eldre Helena. Sigrid skal spilles av det unge stjerneskuddet Jo Ann Ellis. Det fører til en sjelevrengende prosess for Maria, i tett samspill med hennes assistent Valentine.

Nivå 2 (med spoilers)

Regissør Olivier Assayas er i ferd med å bli en av de beste europeiske regissørene i dag. Det mener tydeligvis Criterion Collection også, siden han har fått både Carlos og Summer Hours utgitt i samlingen tidligere.

Maria og Valentine, hennes assistent, er på vei til Sveits for at Maria skal ta imot en pris på vegne av sin gode venn og mentor, Wilhelm Melchior. Mens de er på toget får de beskjed om at han er død, kollapset på en gåtur i fjellet rundt Sils Maria. Senere skal det vise seg at han var alvorlig syk, og avsluttet livet sitt selv med piller. Det blir bestemt at seremonien skal gjennomføres, men nå i form av en hyllest til hans person. I kjølvannet av hendelsen åpnes det for at Maria skal spille i stykket han er mest kjent for, som en revitalisering av hans arbeid. Etter mye sjelegransking takker hun ja.

Skuespillet handler om den unge Sigrid som blir assistent for den noe eldre Helena. Dette forholdet har lesbiske overtoner. The Maloja Snake, som stykket heter, henspiller på en spesiell tåkeformasjon som formes i Sils Maria i forkant av dårlig vær. Teaterstykket får en parallell både i forholdet mellom Maria og hennes assistent, og Maria og hennes yngre motspiller Jo Ann Ellis i rollen som Sigrid. Dog uten lesbiske overtoner. Øvingene mellom Maria og Valentine får raskt en metadimensjon over seg, i forhold til stykket og forholdet mellom Helena og Sigrid, men også mellom Maria og Valentine, og Juliette Binoche og Kirsten Stewart.  Binoche er en veldig etablert europeisk filmstjerne og Kirsten Stewart er en kommende superstjerne. Jo Ann Ellis kan leses som Kirsten Stewarts alter ego. Vi kan også legge til et regissør/skuespiller element med Assayas og Binoche, siden denne filmen kom fra et ønske om å gjøre noe sammen igjen, uten å vite helt hva. Assayas arbeidte på filmen som gjorde Binoche til stjerne, Rendez-vous, slik Wilhelm Melchior gjorde med skuespillet sitt for Maria.

Øvingene mellom Maria og Valentine utvikler seg fra tydelige øvinger til øvinger hvor vi ikke er helt sikre på hva vi ser før et stykke ut i dialogen. Mot slutten av filmen ser vi reelle situasjoner mellom Maria og Valentine, hvor vi nesten forventer at det skal bli tydelig at dette var en øving. Grensene mellom karakterene i teaterstykket, og skuespillerinnen og hennes assistent er i ferd med å bli utvisket. Maria har en tendens til å snakke ned til Valentine, noe som sliter på forholdet mellom dem. Disse samtalene formidler mer og mer av Marias og Valentines meninger, og mindre av Helenas og Sigrids. Maria kan være selvmedlidende og dramatisk, og hevde at Valentine ikke kan forstå, siden hun ikke er under huden på karakteren sin.

Jo Ann Ellis er en villstyring, et stjerneskudd hvor hennes popularitet like mye er et produkt av hennes skandaleoppførsel og aktiviteter på sosiale medier, som på kinolerretet. Hennes talent synes udiskutabelt, men kvaliteten på hennes filmroller er en kilde til diskusjon mellom Maria og Valentine. Alderskløften mellom dem er avgjørende i synet på Jo Ann. Som det blir sagt i klartekst en fuktig kveld: Maria kan ikke påberope seg å være både ung og gammel, å ha status og erfaring samtidig som hun er kul og forstår det nye.

I det opprinnelige teaterstykket, påvirker Sigrid Helena til å begå selvmord i de øde områdene ved Sils Maria. Teaterregissøren Wilhelm gjør det samme, han tar den giftige dosen med piller alene i fjellet. Er det det Valentine også gjør? Hun er jo opptatt av å se The Malajo Snake, noe som Maria ikke er opptatt av. Men Maria blir med på fjellturen, dog motvillig og klagende. Det ser ut som Valentine mister tålmodigheten med henne på grunn av Marias usikkerhet på kursen. Valentine har full kontroll med kartet, og Maria strener da videre, slik at hun kommer først til utkikkspunktet. Men Valentine kommer ikke etter som hun pleier. Dette er faktisk det siste vi ser til henne. Antagelig har hun fått noj av Maria, og bestemt seg for å bryte samarbeidet der og da.

Binoche sier i ekstramaterialet at Maria går gjennom tre faser i filmen. Den første handler om Marias motstand mot alder og tid. Den andre om Marias kamp mot følelsene, og det er her hun klipper håret. Hun føler hun mister makt. Tredje del beskriver hvordan rollen kommer til Maria. Kirsten Stewarts beskriver hvordan Valentine lever for å fremme Maria. Til slutt velger Valentine seg selv, og det er kanskje best for dem begge.

Assayas er livredd for å miste de gode scenene, så de øver aldri før tagning. Eller kanskje man kan si at han filmer øvingene, sånn i tilfelle. Han var lenge usikker på hvordan han skulle avslutte filmen. Han skaffet til veie en kran, uten å ha noen klar plan. Men etter å ha filmet noen idéer, kom slutten til ham. Speilbildene skapte en perfekt avslutning.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: All about Eve, Sunset Boulevard, Persona og Moulin Rouge.

Øyeblikket: Som den filmsnobben jeg er, synes jeg der Maria og Valentine diskuterer filmen de nettopp har sett på kino, er en veldig god scene. Mest fordi det er flere sider og argumenter for begge parter, at man ledes i en retning før man dyttes i en annen. De har sett Jo Anns siste superheltfilm. Maria har en konservativ smak, og har vondt for å finne noen særlige kvaliteter i denne filmen. Klippene vi får se, må kunne sies å støtte dette synet. Filmen virker som en standard komersiell science fiction actionfilm, med rimelig hjernedød underholdning. Valentine er engasjert i filmen, og rolletolkningen til Jo Ann som hun mener har mange lag. Hun tolker i overkant mye inn i filmen, og forsøker å overbevise Maria om at det er mer her enn det kan se ut som. Maria er totalt avvisende, og ler av argumentene. Det føles sårt og arrogant for Valentine, og hun gir opp. Selv om jeg må si meg enig med Maria, er det sårende å bli avfeid på denne måten, og det minste Maria kunne gjort var å høre ordentlig etter når hennes assistent forsøkte å formidle noe. Noen øl hjelper heller ikke på situasjonen.

Lyd og bilde

Ny film, flott bilde. Gode detaljer, fin dybde, solide farger. Natursekvensene er strålende, majestetiske og vakre. Tåke, himmel, grønne åser og grå fjell. Bildeformatet er 2.40:1. Lydformatet er 5.1 surround DTS-HD Master Audio. Stort sett er filmen dialogdrevet med glassklar gjengivelse av samtalene, men også musikken og de sparsommelige effektene er flott gjengitt.

Ekstramateriale

Beyond Time, a new interview with director Olivier Assayas: I Binoches første store film, Rendez-vous, var Assayas manusforfatter. Han har et stort behov for struktur, men regissøren av denne filmen, André Téchiné, likte å improvisere. Det ble en nyttig erfaring for Assayas. Han er usikker på om han hadde laget Clouds of Sils Maria om ikke Juliette Binoche var om bord. Av favorittregissører nevner Assayas Bergmann og Fassbinder. Bergmann burde fått Nobelprisen i litteratur om han ikke hadde blitt regissør. 38 minutter.

Parallel Lives, a new program featuring actors Juliette Binoche and Kristen Stewart on their roles in the film: Det er interessant å høre at Binoche ikke deler Marias følelser om rollen, om fortid og fremtid. Binoche ser alltid fremover, og elsker nye utfordringer. Om hun blir castet som eldre kvinne, spiller ikke det noen rolle. Kristen Stewart ønsket ikke rollen som den unge skuespillerinnen, men elsket rollen som Valentine. Hun elsker også filmer om filmer. 37 minutter.

Cloud Phenomena of Maloja, a silent 1924 documentary by Arnold Fanck that is seen in the film: Idèen om å lagge ved denne stumfildokumentaren, som Maria og Wilhelms enke ser sammen i filmen, er appellerende. Men i seg selv er ikke filmen så spennende. Francks filmer kjennetegnes av skyer. Han grunnla «Freiburg School», med Leni Riefenstahl som den viktigste eleven derfra. Ti minutter og 23 sekunder.

Trailer: Heldigvis er filmen mye bedre enn traileren gir inntrykk av. To minutter og 9 sekunder.

An essay by critic Molly Haskell: Et godt essay av Molly Haskell, som vanlig. Passe langt også.