Twin Peaks – Fire Walk With Me

Twin Peaks – Fire Walk With Me (Criterion nr. 898)(Blu-ray)

USA – 1992 – David Lynch (farger) – 135 minutter

Laura Palmers siste dager

Nivå 1 (uten spoilers)

Alle som har sett Twin Peaks vet at serien handler om oppklaringen av drapet på jenta som ble funnet innpakket i plast, Laura Palmer. I Twin Peaks – Fire Walk With Me følger vi Laura de siste dagene i hennes liv.

Nivå 2 (med spoilers)

Twin Peaks sesong 1 hadde eventyrlig suksess og innflytelse på tv-serieverden. Sesong 2 var en stor nedtur, av flere grunner. Blant annet at Lynch trakk seg ut for å lage Wild at Heart. Da Lynch lanserte Twin Peaks – Fire Walk With Me, hadde buzzen rundt serien lagt seg og den generelle holdningen var at dette var noe Lynch hadde laget for å cashe inn på tv-serien. Selv sier han at hans motiv lå i å finne ut mer om karakterene fra serien, han var ikke ferdig med dem. Filmen ble en flopp og fikk et veldig dårlig rykte som venstrehåndsarbeid. Det stemmer ikke.

Twin Peaks – Fire Walk With Me er en av Lynch sine beste filmer. Den er forferdelig mørk, den mørkeste av alle hans filmer. Det er en film som går inn i incest og narkotikamisbruk på en kraftfull måte, og det hjalp neppe på populariteten til filmen. Allerede i tematikken har man ekskludert mange potensielle publikummere.

Som en støttefilm til tv-serien er Twin Peaks – Fire Walk With Me uvurderlig. Den tilfører en slik dybde og uhygge i det Laura Palmer gikk gjennom, at man ikke kan annet enn å føle med jenta. Det er ikke slik man skal ha det på videregående skole. Her er det mange tegn som burde ha blitt plukket opp fra de rundt henne som bryr seg om henne. Laura har hatt behov for å ty til narkotika, og muligens er det derfor hun er sammen med Bobby. Han kan skaffe henne stoff. Samtidig har hun gått flere skritt videre på egen hånd, og involvert seg med voksne kriminelle. Hun selger sex og deltar på orgielignende fester hvor alkohol og narkotika flommer. Hun har sine egne sterke demoner å håndtere, og venninner som Donna tilhører en mye mer uskyldig sfære som Laura har forlatt for godt. I et svakt øyeblikk lar hun Donna bli med, men jager henne hjem midtveis i kvelden. Donna skal ikke havne i det helvetet hun selv er.

Kort sagt er hovedtematikken i filmen incest. På soverommet til Laura dukker Bob opp. Han er monsteret over alle monster. Med langt hår, en ondt og forvridd smil, står han plutselig ved fotenden av senga og krabber opp i senga. Disse glimtene av Bob blir hyppigere utover i filmen. En formiddag er Laura hjemme alene i huset og møter på Bob. Hun rømmer ut av huset og gjemmer seg i hekken på framsiden av huset. Straks etter kommer faren hennes, Leland Palmer, ut av huset. Nå går det opp for Laura at det er faren som er Bob. Senere ser vi en scene hvor Laura sitter sammen med faren ved frokostbordet, og hun virker helt traumatisert. Han forsøker å snakke med henne og servere henne mat, men hun ser bare på ham med vantro og frykt. Dette er en jente morgenen etter at hennes egen far har forgrepet seg på henne.

Lynch har gjennom Bob skapt en figur som symboliserer det onde, det i oss som utfører de fæle handlingene. Leland Palmer blir til Bob når han gir etter for begjæret etter datteren. I tv-serien var denne delen av personligheten hans en isolert del av personligheten hans, kapslet inn i noe mystisk han ikke hadde kontakt med til vanlig. I filmen ser det ut som at Bob er noe Leland må undertrykke og slåss med i dagliglivet, som en metafor for alles mørke krefter. Da Laura forstår at det er faren som er Bob, dyttes hun enda lenger inn i håpløshetens mørke. Mer stoff, mer sex, mindre håp om komme levende gjennom dette. Det er viktig ikke å tolke alt bokstavlig eller bruke for streng logikk i en film laget av Lynch. Selvfølgelig har Laura sett at det er faren som har misbrukt henne før, men jeg tror Lynch forsøker å si noe om traumer og fornekting når han lar Laura ”forstå” det når faren kommer ut fra et hus hvor bare Bob var.

Hele Twin Peaks-universet slår ut i full blomst i denne filmen. Mystikken, det uforklarlige, de eksentriske menneskene, det nihilistiske og skumle. Alt innpakket i en særegen estetikk. Scenene som foregår på hytter og på baren inne i skogen er urovekkende og røffe. Det går fra vondt til verre, fra hytte til jernbanevogn i en enda hardere tone. Det er der Leland dreper sin egen datter, og pakker henne i plast. Det hviler en illevarslende stemning gjennom hele Twin Peaks – Fire Walk With Me, og da vi endelig får se Lauras endelikt er det nesten like greit. Aldri har et drap vært så varslet.

Filmen har en egen evne til å overraske meg hver gang jeg ser den. Jeg klarer aldri å huske at Kiefer Suntherland har en stor rolle, at Harry Dean Staunton er med, at David Bowie dukker opp og at Chris Isaak faktisk er ganske bra her. Måten de fikk til den særegne talemåten som spesielt den kortvokste snakker, var å lese inn ordene baklengs og så spille dem av baklengs. Da ble det langsomt og bra.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Twin Peaks, Blue Velvet, Mulholland Drive, Inland Empire, Lost Highway, Wild at Heart.

Øyeblikket: Første gang vi får samlet erketypiske Lynchelementer. Rød fløyel, en kortvokst mann som snakker merkelig og svart/hvitt gulv. Da vet vi at vi er i Lynchland og trygge hender.

Lyd og bilde

Ypperste kvalitet. Ikke bare filmen selv, men også ekstramaterialet med The Missing Pieces. Formatet er 1.85:1, og all rød fløyel står frem i all sin prakt. Det er en generell herlig fargegjengivelse i filmen, og skarpheten er topp klasse. Detaljer gjengis på en veldig fin måte, og da særlig i typiske Lynchnærbilder. Lyden kommer i to spor. Et 7.1 DTS HD Master Audio spor jeg ikke hadde utstyr til å spille av, og et nydelig 2.0 Surround DTS HD Master Audio som virkelig fylte rommet med lekre lyder. Hele utgivelsen er referansekvalitet.

Ekstramateriale

The Missing Pieces, ninety minutes of deleted and alternate takes from the film, assembled by Lynch: Dette var juvelen i ekstramaterialet! Hvem skulle trodd det? Vanligvis klager jeg over slettede scener, eller utvidede scener, som ikke tilfører noe til filmopplevelsen. Men selvfølgelig er det annerledes med David Lynch. Her får vi en strengt redigert, nyrestaurert halvannen time med spennende ekstrascener som godt kunne ha vært med i filmen. Vi får se en del mer av David Bowie, vi får se familien Palmer øve på norsk og en fantastisk scene hvor Jack Nance forklarer hvorfor en to-tom-fire bjelke ikke er så tykk lenger. Anbefales sterkt.

Interview from 2014 by Lynch with actors Sheryl Lee, Ray Wise, and Grace Zabriskie:  Dette var et spesielt innslag. Lynch sitter i 2017 sammen med skuespillerne som utgjorde Palmer-familien, og snakker om opplevelsene de hadde under innspillingen av serien. Et varmt og fint møte. 28 minutter.

New interviews with Lee and composer Angelo Badalamenti: Sheryl Lee føler at alt er ett, sesongene og Twin Peaks – Fire Walk With Me. Det var den mest krevende rollen hennes. Altoppslukende. Fint intervju på 22 minutter. Badalamenti er en herlig og livlig fyr som elsker å fortelle historier. Her forteller han om da Paul McCartney skulle spille på dronningens bursdag i Buckingham Palace. Da han skulle begynne, gikk hun. Hun beklaget sterkt, men hun måtte gå. Twin Peaks begynte om ett minutt. 20 minutter langt videoessay.

Trailers: US theatrical trailer – 1.48: Stor vekt på Leland Palmer (røper for mye). International trailer – 1.43: Mye mer syrete trailer. Veldig bra! Missing Pieces – 2.06: En egen trailer til filmen med slettede scener. Fantastisk!

Excerpts from an interview with Lynch from Lynch on Lynch, a 1997 book edited by filmmaker and writer Chris Rodley: Lynch gir litt mer av seg selv enn han pleier idet han røper at forholdet mellom innside og utside er det alle hans filmer handler om. Og livet selv. Han knytter det til scenen i Twin Peaks hvor Leland Palmer innser at han har drept sin datter. Det regner inne i cellen hans. Antagelig floppet filmen fordi den handlet om det mørke og incest. Herlig langt intervju fra en bok i en fin bokserie om regissører, Lynch on Lynch.