sex, lies and videotape

sex, lies and videotape (Criterion nr.938)(Blu-ray)

USA – 1989 –Steven Soderberggh (farger) – 100 minutter – drama

En amerikansk Gregers Werle

Nivå 1 (uten spoilers)

Anne strever med et kjærlighetsløst ekteskap. Mannen hennes er utro med hennes egen søster. Da Graham, en gammel venn av hennes mann, kommer flyttende til byen, blir hun fascinert av hans utradisjonelle syn på livet. Det kommer til å få store konsekvenser for hennes eget liv.

Nivå 2 (med spoilers)

sex, lies and videotape er en film som har mye til felles med Who’s Afraid of Virginia Wolf. Det er omtrent ingen utendørsscener, og vi får følelsen av et kammerdrama. Det som driver historien fremover, er oppdagelser av andres handlinger eller hemmeligheter i personligheten. Det viser seg fort at Graham ikke liker den nye utgaven av John, og den følelsen er gjensidig. De har vokst fra hverandre.

Vi hopper like godt til filmens kjerne, og omdreiningspunkt, nemlig videokassettene som Graham oppbevarer på stuen i sin lille leilighet. Da Anne spør, svarer han ærlig at det er videoer tatt av kvinner som forteller om sine innerste seksuelle fantasier og sine seksuelle opplevelser. Graham kjennetegnes av han han alltid er ærlig. Anne blir så sjokkert og frastøtt at hun forlater leiligheten umiddelbart. Det skal ta lang tid før hun kommer tilbake, men da i en annen sinnstilstand, en sinnstilstand som fører henne til å bli en av disse kvinnene som tas opp på bånd. Hun har ingenting å tape lenger, etter å ha avslørt at John ligger med hennes søster Cynthia.

John er den tydeligst tegnede karakteren i filmen, noen vil si nærmest karikert. Han er en sleip og uærlig go-getter, opptatt av penger og prestisje. Ikke overraskende er han også advokat. Hans verdenssyn stråler ut fra en oppfatning om at alt er der for ham, og kan han ta det har han rett til det. Han har også den sjarmerende egenskapen å framstille seg selv som offer i alle konflikter, uansett hvor mye han selv er årsaken til problemet. Han kan snu enhver situasjon på hodet. For meg var det disse scenene som skapte den største latteren. En tidlig Trumpaspirant der altså.

John har jevnlig sex med Cynthia, og bare det at Cynthia er søsteren til Anne vitner om en dårlig utviklet empati. I tillegg synes han det er stas at han kan ligge med henne i ektesengen i hans eget hus. Dette skal komme tilbake og bite ham i ræva på to måter. For det første er det han som ønsker at Anne skal bli med Graham på husjakt, slik at veien ligger åpen for at han selv kan få besøk av Cynthia. Det er under dette besøket at Cynthia mister øredobben sin som Anne finner og legger to og to sammen. For det andre skyver han Anne inn i et bekjentskap med Graham som skal føre til en utvikling i Anne som ikke er til Johns fordel.

Cynthia er på mange måter en kontrast til Anne. Da hun hører at Anne har møtt Graham, er hennes første tanke at hun vil møte ham, og eventuelt forføre ham. Det virker som hun må ha alle menn som er involvert i Annes liv, i hvert fall om de er en erotisk eller mulig erotisk partner for Anne. Cynthia er en veldig seksuell kvinne, og framstår som litt av en man-eater. Dette er stikk motsatt av Anne, som ikke har noen interesse av sex. Hun opplever masturbasjon som litt dumt, og sex som overvurdert. Denne holdningen kan jo ha påvirket Johns handlingsmønster, og skinne litt lys over hvorfor han er utro. Derfor er det overraskende at nettopp Anne returnerer til Graham for å lage en «sex-tape». Hun har brutt med John i hodet sitt, og vil bli en annen. Dette skal frigjøre henne fra sitt gamle jeg, slik jeg forstår det. Denne sekvensen i filmen er spesielt kløktig regissert av Soderbergh. Vi ser henne komme hjem til John etter å ha vært hos Graham, og forlange skilsmisse. I diskusjonen som følger, hvor John selvfølgelig fremstiller seg selv som offer, får han vite at hun har spilt inn en kassett. Han drar i raseri for å konfrontere Graham. Etter å ha slått ned Graham, setter han på kassetten og ser på den. Vi, som tilskuere, får se John se opptaket før vi blir transportert inn i selve opptakssituasjonen. Når den er ferdig, er vi tilbake i stuen med John, hvor han nå også har sett ferdig kassetten. Elegant, altså.

sex, lies and videotape tar opp grunnleggende temaer som er del av forholdet mellom mennesker i et kjærlighetsforhold. Sex og løgner, selvfølgelig, men også hemmeligheter og skjulte sider ved en partner som du har levd lenge med. I denne filmen er det videokassetter som bringer hemmelighetene og løgnene fram i lyset. Noen av oss klarer ikke å snakke om slikt ansikt til ansikt med partneren. Og atter andre av oss finner uvanlige måter å få utløp for seksuelle drifter, som Graham gjennom videokassettene. Han har kommet til en erkjennelse om at han bare vil snakke sant, etter å ha levd et liv i like stor løgn som Anne og John. Før levde han et liv hvor han løy til sin kjæreste hele tiden, og dette er hans oppgjør med den livsførselen. Er han en amerikansk utgave av vår aller Gregers Werle, fra Ibsens Villanden? Han som føler det som sin oppgave å rense alle skap for skjeletter, slik at mennesker han kommer i kontakt med kan leve rene og ærlige liv?

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Tape, Blow Up, Blow Out, The Conversation og Public Access.

Øyeblikket: En både morsom og trist scene. På soverommet konfronterer Anne John med sin mistanke om at han er utro, noe han definitivt er. Men samtidig har hun som vi alle ville hatt, et ønske om at det ikke er slik. Derfor er hun disponert for å tro på ham, om han bare klarer å argumentere litt overbevisende. Og er det noe John kan er det å gjøre seg selv til offer, og vise at han blir urettferdig behandlet. Han gjør det ved å gå inn i advokatrollen sin, og spille på rettsterminologi og uskyld. Anne føler hun har fått det hun trenger, og legger seg lettet inntil John, som har ridd stormen av for denne gangen.

Lyd og bilde

Det mest slående med denne utgaven er ansiktsfarger, og hudfarger generelt. Den naturlige gløden i ansikter kommer flott frem, med svette og gjenskinn i huden. Åpningsscenen har en herlig tekstur og imponerende gjengivelse av filmkorn. Kontrast og dybde er fint gjengitt. Bildeformatet er 1.85:1. Lydformatet er 5.1 surround mix, og dialogen blir veldig fint formidlet til oss. Super utgivelse.

Ekstramateriale

Audio commentary from 1998 featuring Soderbergh in conversation with filmmaker Neil LaBute: Et fint kommentarspor. Labute i venstre høyttaler, Soderbergh i høyre, slik at det er greit å skille dem. Stemmene er nemlig ikke så ulike. God kjemi og stemning. En utfordring for en ny regissør er å begrense seg, og ikke putte alt de kan på daværende tidspunkt inn i filmen, så den blir overlesset. Men det kan være fristende, siden de ikke vet om de vil få sjansen til å lage en til. Andie MacDowell var faktisk andrevalget, men Soderbergh er kjempefornøyd med henne. Labute mener det er merkelig at en så frastøtende dialekt kan komme ut av et så vakkert ansikt…

New introduction by Soderbergh: Kort, standard intro.

Interviews with Soderbergh from 1990 and 1992: I det første intervjuet fra 1990 som varer i 9 minutter, snakker Soderbergh om hvilke filmer som inspirerte ham til å lage sex, lies and videotape. Her nevnes Carnal Knowledge, Last Picture Show og Five Easy Pieces, altså 70-talls filmer fra New Hollywood-perioden. Han mener at en film som sex, lies og videotape, på tross av tittelen, ikke trengte å vise sex. Filmen handler om det som leder opp til sex og det som skjer etterpå. I 1992 deltar Soderbergh på The Dick Cavett Show. Hans påfølgende film Kafka har blitt lansert, og Soderbergh snakker om prosessen ved å lage film. 13 minutter.

New documentary about the making of the film, featuring actors Peter Gallagher, Andie MacDowell, and Laura San Giacomo: Peter Gallagher, som spiller John, mener at Reagen startet tidsepoken som John er advokat i. Det var en dog-eat-dog periode. Andie MacDowell brukte mye av seg selv i filmen. Hun var gravid, så hun følte at det ga henne en mykere fremtoning. Hun brukte også erfaringene ved å vokse opp i sør i formidlingen av ekteskapet med John. James Spader elsket når det skjedde feil som han kunne improvisere rundt. Det ga ham en mulighet til å gjøre ting mer reelt.

Interview from 1989 with actor James Spader: I Cannes vant Spader prisen for beste skuespiller. Han er opptatt av å få frem at humor er viktig i filmen, og at den kan være provoserende. 5 minutter.

New conversation between sound editor/re-recording mixer Larry Blake and composer Cliff Martinez: Blake slår til med en morsom og bastant mening da han påstår at om filmen hadde blitt skutt i svart-hvitt og blitt hetende Mode: Visual, ville det vært tidenes mest pretensiøse filmtittel. Komponisten Cliff Martinez er veldig bevisst på at det ikke finnes musikk i vårt daglige liv, i den forstand at det akkompagnerer våre handlinger. Av denne grunn var han forsiktig med å styre følelsene til publikum med musikk. Musikken gir meg assosiasjoner til Twin Peaks. 20 minutter.

Deleted scene with commentary by Soderbergh: Annes psykolog er ikke enig med Anne at hun bør avslutte terapien. Han argumenterer sterkt mot idèene Graham har gitt henne. Da scenen ebber ut, forstår vi at Anne kommer til å være i terapi i 10 år til. 3 minutter og 20 sekunder.

Demonstration of sound restorations through the years: Her er det et tekstessay som beskriver lyd og bilderestaureringen. Vi får også servert filmklipp hvor vi får høre hvordan lyden har blitt forbedret. Kjempeinteressant. De filtrerer ut frekvenser som stammer fra uønskede lydkilder, som en generator til filmutstyret. 12 minutter.

Trailers: Den første traileren er nesten et mesterverk. Det er Soderberghs egen, og det er enkeltheten som først og fremst fungerer. Vi ser brytere og linser utvendig på kameraer, og elektronikkinnmaten med valser og kretser. Over dette ligger dialog fra filmen på lydsporet. Dette skaper en litt mystisk og spennende stemning, som gjør at vi ønsker å høre og se mer av videokassettene. Et hint til The Conversation? Ett minutt og 30 sekunder. Neste trailer er studioet Miramax sin egen på ett minutt og 37 sekunder. Her får de frem de kjente skuespillerne som er med, og traileren fremstår som mye mer tradisjonell. Ingen match for Soderbergh sin trailer.

An essay by critic Amy Taubin and (Blu-ray only) excerpts from Soderbergh’s 1990 book about the film: Utradisjonelt hefte. Det starter med Taubins gode essay om filmen, med tolkninger og betraktninger på film og produksjon. Deretter følger Soderberghs preproduksjonsdagbok, hvor vi får følge hele prosessen fra idè til innspillingsstart. Her er det masse interessant å lære om prosesser med finansiering, hestehandel og kompromisser. Alt sett med en regissørs øyne.