A Generation

A Generation (Criterion nr. 283)(DVD)

Fant ingen trailer.

Polen – 1955 – Andrzej Wajda (svart/hvitt) – 87 minutter – Motstandsbevegelse, krig

Motstand!

Nivå 1 (uten spoilers)

A Generation utspiller seg i Warsawa under tysk okkupasjon i andre verdenskrig. Stach begynner i jobb på en møbelfabrikk. Arbeiderne tilhører forskjellige fraksjoner av motstandskampen, det samme gjør ledelsen. Stach blir etter hvert del av en gruppe som er ganske så aktiv, ledet av den unge kvinnen Dorota.

Nivå 2 (med spoilers)

A Generation er del av Andrzej Wajdas Three War Films-utgivelse fra Criterion Collection. De to andre filmene i boksen er Kanal og Ashes and Diamonds. Denne første filmen fra 1955 markerer starten på det som skulle bli kalt Den Polske Skolen. Bevegelsen kjennetegnes av ekspresjonistisk svart-hvitt utseende og tung symbolikk fra polsk romantikk.

Stach er en ung mann som har den vanlige tøffe fremferden som tilhører denne aldersgruppen. Han er usikker, men fremstår ikke slik. Dermed kan man si at A Generation er en oppvekstfilm, samtidig som det er en film om livet under okkupasjon. Det blir jo både en utvikling som menneske og søking etter kjærligheten. Selv i slike livssituasjoner finner mennesker en partner, og livet skal jo gå sin vante gang. For Stach manifesterer kjærligheten seg i form av den unge og vakre motstandslederen Dorota.

Før Stach begynnte på fabrikken, pleide han og vennene hans å stjele kull fra tyske togtransporter. Det kan sees som en tidlig motstandskamp, da de neppe hadde ville stjålet fra polske medborgere. En gang går det galt og en av dem blir skutt og drept av vaktene. Kullet er symbolsk med sin svarte farge og opphav til ild. Til tider skal ghettoopprøret bli vist som et inferno i flammer og røyk, som passer godt med kullets svarte symbolikk og bildenes dunkle utseende. Vi ser senere at det brenner i bakgrunnen i jødekvarteret mens polakken hygger seg på tivoli.

Det skjer et jødeopprør i ghettoen, de slår tilbake da de forstår hvilken vei det bærer. Polakkene er delt i jødespørsmålet, der som i mange andre land. Noen synes at jødene får som fortjent, andre er likegyldige og lukker øynene, mens atter andre aktivt forsøker å redde dem. Wajda adresserer dette forsiktig, blant annet med en kommentar fra en kollega av Stach som sier: «Til og med yids slåss nå.» Vi må huske på at Wajda balanserer på en fin line mellom kommunistenes sensur og befolkningens oppfatning, og kommunistene ville ikke godta annet enn heltehistorier om jødespørsmålet. Samtidig vet polakkene hvor mye kommunistene gjorde i praksis. Misnøyen var stor med det faktum at grunnen til at polakkenes store mobilisering mot nazistene ble sabotert, var at Sovjet ikke hjalp dem. Hjemmehæren hadde forventet hjelp fra Sovjet siden de nå hadde en felles fiende. Men Sovjet ville ikke ha en for sterk polsk hær med tanke på fremtiden.

Den mest dramatiske aksjonen Stach var med på, var kanskje drapet på en tysk offiser på en kro. De går rett bort til offiseren og Jacek skyter ham rett ned. Han er en løs kanon på dekk, og illustrerer på en fin måte alle utfordringene som ligger i det å organisere mange forskjellige mennesker i motstandskampen. Strukturer med naturlig autoriteter er ikke etablert, og meningene er mange om hvordan kampen skal føres. Jacek var i tillegg nervøs og usikker på motet sitt og holdningen til motstandskampen generelt. Dorota viser sin autoritet og lederegenskaper i måten hun løser situasjonen med Jacek. Hun blir et godt eksempel på den enorme innsatsen kvinner gjorde i motstandsbevegelsene i de ulike europeiske landene.

Filmen viser forskjellige måter å drive motstandskamp på. Selvfølgelig viser filmen kommunistisk motstandskamp på en ekstra fordelaktig måte. Paradoksalt nok ønsket myndighetene å klippe vekk scenen hvor den eldre formannen holder en monolog om Karl Marx! Grunnen var nok at de ikke ønsket å dra oppmerksomhet mot det faktum at i et kommunistisk samfunn tas det også ut et overskudd, men nå havner det hos myndighetene. Så for mye fokus på at noen henter ut arbeidernes slit i kroner og øre uten å gjøre noe for det er uheldig. Filmen viser også hvordan ledelsen ved fabrikken skjuler våpen for den største delen av motstandsbevegelsen, Den Polske Hjemmehæren (The Polish Home Army), som de også støtter med penger. De sto i opposisjon til den kommunistiske Folkevakten (The Peoples Guard). Her ser jeg paralleller til norsk motstandskamp, mellom fraksjoner som Milorg og de kommunistiske grupperingene som Oswaldgruppen. De også hadde et samarbeid, for eksempel ved at Oswaldgruppen utførte likvidasjoner på bestilling fra Milorg, siden Milorg i lang tid ikke løsnet skudd mot tyskerne i Norge. Et slikt begrenset samarbeid foregikk nok også i Polen. Kommunistmotstandsbevegelsen i Polen kom sent i gang, først etter at Sovjet erklærte krig mot Tyskland midtveis i 1941. Før det hadde jo Stalin og Hitler en ikke-angrepspakt.

A Generation var en film som nesten i sin helhet ble skapt av debutanter. De årvåkne vil legge merke til Roman Polanski i sin aller første opptreden på lerretet. En følge av at de var debutanter, var de risikofylte valgene de tok. De brukte ekte ammunisjon, for eksempel i scenen hvor de henretter den tyske offiseren på kroa. Da skjøt de med ekte kuler i en sandsekk rett ved siden av skuespilleren og en livredd og skjelvende kameramann. Inspirasjonen til Wajda og de andre regissørene i Den Polske Skolen var i hovedsak italiensk neorealisme. Regissører som De Sica og Roberto Rossellini, og filmer som spesielt Paisan.

Jeg synes vi får en god og realistisk fremstilling av livet under naziokkupasjonen, som vanlig i europeisk krigsfilm. Historiene formidles med en helt annen realisme og troverdighet enn vi får se i amerikanske krigsfilmer. Ofte er virkemidlene neddempede, men virker allikevel sterkt på publikum. Et eksempel er scenen hvor fabrikkarbeidere må gå til og fra jobb på en vei hvor mennesker er lynsjet i lyktestolper langs veien. Slik går det om du motarbeider okkupasjonsmakten.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: The Shop on Main Street, Kanal, Ashes and Diamonds, The Two of Us, Ivan’s Childhood, Blodveien, Army of Shadows og selvfølgelig Roberto Rossellinis War Trilogy. Nesten alle disse har jeg skrevet omtaler om.

Øyeblikket: Coveret viser oss en trappeoppgang sett nedenfra. Dette er fra scenen som gjorde mest inntrykk på meg, både visuelt og emosjonelt. En motstandsmann, Jacek, er på flukt fra tyske okkupasjonsstyrker, løper seg inn i et hjørne i form av toppen av en trappeoppgang hvor døren videre er låst. Han står på toppen av trappa og skyter nedover mot forfølgende tyske soldater. Da kulene tar slutt, kaster han pistolen mot dem. Når alt håp er ute, klatrer han opp på rekkverket og kaster seg ned mange etasjer, ned i den sikre død. En liten kuriositet: filmstaben festet en blodpose med små eksplosiver på armen til Jacek. Når skuddene går, utløses eksplosivene og blodet spruter. Fantastisk, men slettes ikke trygt. Derfor valgte de armen, som er lengst unna hals og hode på overkroppen. For det var en fare for at splinter skulle fyke.

Lyd og bilde

Dette er en tidlig DVD-utgivelse, med tilhørende svakere bilde enn vi er vant til i dag. Det er et noe slitent bilde, ikke helt skarpt og til tider rufsete. Men i det store og hele er bildet OK. Lyden er grei, kanskje kvalitetsmessig på linje med bildet. Bildeformatet er 1.33:1 og lyden er mono.

Ekstramateriale

Andrzej Wajda: On Becoming a Filmmaker, an exclusive interview with the director and film critic Jerzy Plazewski: Et fint intervju med Wajda på 34 minutter. Her forteller han om inspirasjon, okkupasjonen og etterkrigstiden. Veien inn i filmbransjen var motivert av det faktum at polakker som ikke fant seg jobb ville bli fraktet til arbeidsleire i Tyskland. På filmskolen fikk han gode karakterer. Der fant Wajda at sensuren på skolen var strengere enn det myndighetene la opp til. En gruppe venstreorienterte regissører etablerte START, fremtidens regissører. De kom fra det intellektuelle samfunnslaget, men befant seg plutselig på gaten uten midler. Filmen ble ikke markedsført i Vesten siden den ble sett på som kommunistisk propaganda. Men beskrivelsen av tysk okkupasjon var korrekt.

Ceramics from Ilza (Ceramika Ilzecka), Wajda’s 1951 film school short: En kortfilm fra filmskoletiden til Wajda på 9 minutter. Dette er en dokumentar om keramikktradisjonen i et område i Polen. Den tar for seg både det historiske aspektet ved keramikkproduksjonen og tilstanden da filmen ble laget.

Rare behind-the-scenes production photos, publicity stills, posters, and original artwork by the director: Som vanlig, her er det ingenting som forteller meg så mye om filmen. Bilder fra innspillingen, plakater og markedsføringsmateriale. Det mest interessante er Wajdas kunst.

A new essay by film scholar Ewa Mazierska: Et veldig godt og ganske langt essay. Når Sovjet hadde kontroll på Polen, drepte de 15000 polske offiserer og dermed utslettet hele offiserskorpset. De ble dumpet i massegraver, deriblant faren til Andrzej Wajda.