Kanal

Kanal (Criterion nr. 284)(DVD)

Utdrag fra filmen

Polen – 1957 –Andrzej Wajda (svart/hvitt) – 97 minutter – krigsfilm

Warszawaopprøret

Nivå 1 (uten spoilers)

Polen mot slutten av andre verdenskrig. Polakkene starter et opprør mot nazistene for å frigjøre seg. Den Røde Armè har felles fiende med polakkene mot Hitlers styrker. Den Polske Hjemmehæren skrider til verket med stor entusiasme og selvtillit.

Nivå 2 (med spoilers)

I den første filmen i Andrzej Wajda Three War Films, A Generation, kan vi se sporene etter jødeopprøret i bakgrunnen. Det neste opprøret på polsk grunn var Warszawaopprøret. Litt om bakgrunnen: Mot slutten av krigen, i 1944, hadde som kjent Sovjetunionen kastet seg inn i krigen på alliert side. Første del av krigen hadde Stalin og Hitler en ikke-angrepspakt som gjorde at Sovjet ikke blandet seg inn da Tyskland tok invaderte land rundt seg. Motivert av det faktum at Polen og Sovjet nå hadde en felles fiende i Tyskland, mobiliserte Den Polske Hjemmehæren. Warszawaopprøret var tenkt som gnisten som skulle føre til at russerne kastet nazistene ut av Polen. Polakkene var sikre på at sovjetrusserne ville krysse elven Vistula og angripe tyskerne. Men Stalin hadde ingen interesse av en sterk polsk hjemmehær siden han hadde tenkt å legge under seg Polen senere. I hans hode var det fornuftig å la to fiender marginalisere hverandre. Så Den Røde Armè ble stående som tilskuere til kampene mellom dem. Ingen hadde forventet at kampene skulle vare lenger enn en uke. Men de skulle vare i 63 dager! Denne tiden som Den Røde Armè ventet, førte til at Sovjet ikke rakk å ta Berlin alene. Dermed ble Warszawaopprøret grunnen til delingen av byen i fire soner.

Polakker er kjente for å kjempe de håpløse kampene. Det ligger i polakkens sjel. De vil gå 100% inn i noe de vet ikke kan vinnes. Russerne følte at opprøret var initiert av London, og at det politiske målet var Sovjet. Kanal var den første filmen som beskrev Warszawaopprøret. Over 200 000 mennesker døde i kampene, kanskje så mange som 250 000. 700 000 mennesker ble drevet på flukt. Byen lå i ruiner.

Filmen starter med at vi ser en sliten tropp, redusert fra 70 soldater til 43. Flere av dem er kvinner, og det er en styrke med disse filmene at de viser kvinnenes innsats i de væpnede styrkene. Etter enda en trefning, hvor de mister 12 soldater og 10 skades, er moralen kjørt. De føler de kjemper forgjeves. Den eneste utveien for dem er å rømme ned i kloakksystemet. Men der ned er det mange utfordringer. Det blir som nedstigningen til Helvete i Dantes bok. Kloakkvann, lite oksygen, bombede ganger og drukningsfare. Og tyske soldater, enten der ned med maskingevær eller oppe i veien med håndgranater på vei ut av nevene og ned i kummene.

Nede i kloakken er det hver mann for seg selv. De mister struktur og oversikt i irrgangene og de stadig flere valgene av retning. Oksygenmangel gjør dem kraftløse, og musikeren blant gruppen mister forstanden. En liten kjærlighetshistorie blir det også plass til. Daisy og Jacek finner hverandre. De ser lenge ut til å klare seg godt, men deres ferd ender i en utgang til Vistula. Problemet er at det er montert et gitter der. Daisy holder den skadete Jaceks øyne lukket, så han ikke skal kollapse når han ser det.

En annen soldat klarer å komme seg opp, kun for å havne i klørne på nazistene som allerede har tatt alle de andre. En stor haug med henrettede ligger langs en murvegg. Den iherdige troppsføreren klarer også å komme seg opp av kanalen og ut i det fri. Han kommer opp i en utbombet del av Warszawa, et scenario som ikke var vanskelig å rekapitulere i 1957 i Warszawa. For fremdeles lå deler av byen i ruiner, så det vi ser er ekte. Da offiseren forstår at troppen hans ikke følger med opp, går han ned igjen for å finne dem. Men først etter å ha skutt sin adjutant, av grunner som fremstår uklare. Kanskje ble han gal.

Som i A Generation brukte produksjonsteamet ekte ammunisjon, utrolig nok. Filmen blir bestående av to deler. En foregår utendørs i en realistisk, dokumentarisk stil. Den andre delen foregår i kloakken, med kraftig lyssetting som skaper et mer kunstig preg. Slik sett en schizofren film i uttrykket sitt.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: A Generation, Ashes and Diamonds, Ivan’s Childhood, Come and See og Overlord.

Øyeblikket: Etter en strabasiøs ferd gjennom kloakken, kommer soldaten opp av kloakkummen. Han er fullstendig blindet av sollyset, men vi tror alle at han er fri. Så ser vi vi den svarte støvelen ved siden av ham. «Hende hoch!» Den tyske offiseren står bare og sanker inn polske soldater som kommer opp fra kloakken, uten å bruke en kalori. Kameraet viser oss mer av omgivelsene. Vi ser en fullstendig resignert motstandsgruppe med bøyd hode, og lik langs en murvegg. Absolutt og fullstendig nederlag.

Lyd og bilde

Bildeformatet er 1.33:1, med mono lyd. Bildet er generelt noe bedre enn A Generation, selv om kloakkscenene er utfordrende. Her måtte det lyssettes kraftig, noe som skaper en litt ekspresjonistisk stil. Uten lyset ville det vært et uklart og dunkelt bilde. Jeg synes bildet er klart godkjent. Lyden er god.

Ekstramateriale

Andrzej Wajda: On Kanal, a 27-minute exclusive new interview with the director, assistant director Janusz Morgenstern, and film critic Jerzy Plazewski: Et veldig fint intervju om Warszawaopprøret. Dette var den første filmen om det temaet. Sensuren var ikke hovedproblemet sier Wajda, men manuskommisjonen som bestemte hva som skulle produseres. Kanal var filmen som gjorde at Wajda bestemte seg for å satse på regikarrieren.

Jan Nowak-Jezioranski: Courier from Warsaw, a new 28-minute interview by Wajda of a Warsaw Uprising insider: Dette var som en historietime, fortalt av en av dem som hadde stor innflytelse på igangsettelsen av opprøret. Han trekker inn storpolitiske hensyn og taktikk. Nowak-Jezioranski hevder at oppdelingen av Berlin i soner ikke ville vært mulig uten Warszawaopprøret og de 63 dagene det forsinket russerne mot Berlin. 28 minutter.

Rare behind-the-scenes production photos, publicity stills, and posters: For en gangs skyld fant jeg stor glede i stillbilder fra produksjonen. Mange av bildene er stemningsfulle, gripende og tøffe. Spesielt er filmplakatene kreative og gode.

A new essay by film critic John Simon: I dette meget gode essayet diskuterer Simon opprørets påvirkning på storpolitikken. Russerne ventet på den andre siden av elven Vistula, og lot polakkene bli marginalisert av tyskerne. Stalin så ingen grunn til å la polakkene blir sterke siden han selv ville ta Polen etterpå. Russerne skjøt til og med ned vestlige forsyningsfly på vei til polakkene.