Blue Velvet

Blue Velvet (Criterion nr.977) (Blu-ray)

USA – 1986 – David Lynch (farger) –120 minutter – Thriller, Horror, Drama

Under overflaten

Nivå 1 (uten spoilers)

Jeffrey Beaumont (Kyle MacLachlan)er en ung mann som finner et avkuttet øre på en eng og tar det med til en politimann han kjenner. Sammen med politimannens datter Sandy (Laura Dern) forsøker han å finne ut hva historien bak øret er. Det fører han til en nattklubbsangerinne ved navn Dorothy Valens. Han sniker seg inn i leiligheten hennes, og det blir hans inngang til en underverden han ikke ante fantes i den lille småbyen. En verden hvor mennesker som Frank (Dennis Hopper) lever.

Nivå 2 (med spoilers)

Blue Velvet er den mest typiske Lynchfilmen som finnes. Som i Twin Peaks portretterer han en idyllisk amerikansk småby, med all-american livsstil og nabolag. Men som i Twin Peaks skal vi under alt dette, og aldri har Lynch vist det tydeligere enn når kameraet bokstavelig talt graver seg ned i jorden for å vise oss det som foregår under overflaten.

Jeffrey Beaumont er en dumdristig ung mann på ca 18 år. Han ser ut til å ville leke Hardyguttene og oppklare det som må være en kriminell handling som dreier seg rundt det avkuttede øret. Sandy blir på en måte Nancy Drew i historien, og hjelper til med å holde vakt og planlegge. Men Jeffrey blir tungt involvert, og mister kontrollen. Han kommer i kontakt med et miljø så brutalt og ondt at han ikke har mulighet til å være forberedt. Tingene han får se innenfra Dorothys klesskap involverer Frank, et kriminelt uhyre som opererer på et nivå man ikke skulle tro fantes i denne småbyen. Jeffrey mister uskylden på flere måter etter den første kvelden.

Denne kontrasten mellom de uskyldige tenåringene og den mørke underverdenen fungerer godt. Det naive balanseres mot det kyniske. I hovedsak er Blue Velvet en meget mørk film, med pustelommer av de lyse familiescenene. Men det er ingen tvil om at man kommer ganske rystet ut av filmopplevelsen, med et bestemt inntrykk av mørke og ondskap.

Det seksuelle forholdet mellom Jeffrey og Dorothy oppleves som skittent og altfor voksent for Jeffrey. Dorothy er et veldig skadet menneske, og insiterer på å bli slått av Jeffrey mens de har sex. Han gir etter, og det plager han i ettertid. Dette er å senke seg til Franks nivå, og fører til selvforakt for Jeffrey. Forholdet til Sandy er det sunne forholdet han burde pleie, men alt rundt Dorothy er spennende for ham. Sandy føler nok mer for Jeffrey enn han gjør for henne, men Sandy ofrer tross alt forholdet til kjæresten sin for Jeffrey.

En korrupt politimann viser seg å være del av Franks miljø. Jeffrey blir tatt av Frank på et av besøkene hos Dorothy og mot sin vilje tatt med på en lang kveld i en verden som er ukjent for ham. Her får vi blant annet servert en legendarisk versjon av Candy Colored Clown sunget av Dean Stockwell. Til slutt blir han banket opp og dumpet. Men det får ham ikke til å gi opp.

Sandys far kjenner selvfølgelig den korrupte politimannen, og Jeffrey forklarer alt for ham. Sammen sørger de for at Franks miljø blir brutt opp. Men Jeffrey havner først i en skremmende scene hvor Frank leter etter ham i Dorothys leilighet. Jeffrey skyter ham i hodet, og Frank faller død om på stueteppet, med hjernemasse tydelig sprutet utover teppet. Dette var ekte hjernemasse fra et menneske, skaffet til veie fra Tyskland.

Dennis Hopper spiller Frank, i en karrieredefinerende rolletolkning. Ingen hadde passet bedre i denne rollen, mye fordi Dennis Hopper selv er en galning. Han kan minne om Klaus Kinski som type. Hopper kom rett fra rehab, og hadde lite å gå på i Hollywood. Han hadde brent nesten alle broer til bransjen og hadde rykte på seg for å være trøbbel og umulig å kontrollere. Mange advarte Lynch mot å ansette ham. Hopper ringte til Lynch, og sa ganske enkelt at han ville ha rollen siden han var Frank. Lynch gikk tilbake til kafèbordet sitt hvor Dern og MacLachlan satt og fortalte dette. Dette var bra for filmen, men dårlig for Hopper mente Lynch.

Men Hopper viste seg fra sin beste side. Han var topp motivert og veldig seriøs. Han strammet opp andre skuespillere hvis de slakket av i holdninger og innsats. Og gir sin beste rolleprestasjon noen gang.

Det finnes mange likheter mellom Lynch og MacLachlan. Begge ser ut som gutter, og har til dels lik stil. Kanskje ikke så rart at Lynch ofte bruker MacLachlan i hovedrollene sine. Isabella Rosselini så på Dorothy Valens som en ødelagt dukke, og tolket henne ut fra det perspektivet. Grunnspørsmålet alle jobbet ut fra i filmen var: «Hvorfor finnes det mennesker som Frank i verden?»

Filmen hadde elendige forhåndsvisninger, men skulle med tiden bli en kultfilm og populær film samtidig. Om det er mulig. Produsenten Dino Laurentiis ville ikke gi final cut til Lynch i kontraktform, for da ville alle andre regissører også kreve det. Og det kunne han ikke gi dem. Men han tok Lynch i hånden på det, og han brøt aldri sitt ord.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Lost Highway, Inland Empire, Mulholland Drive, Wild at Heart, Fear X og Eyes Wide Shut.

Øyeblikket: Vannskillet der Blue Velvet viser muskler og forteller oss nøyaktig hva slags film den er. Da den tar steget ned i kloakken og sjokkerer oss med hva den fant flytende der. Si velkommen til Frank, det skumleste mennesket du ikke visste fantes. Frank er en miks av psykopati, pervertert sexdrift, aggresjon og voldelig atferd. Han er antageligvis også veldig usikker. Han liker å slå kvinner mens han har sex og inhalere en gass fra en maske samtidig. Og det skumleste av alt, Dennis Hopper fortalte Lynch at han var Frank. Og vi tror ham…

Lyd og bilde

Et fint bilde som gnistrer i sollys utendørs. Blue Velvet har derimot ikke så mye av det, siden våre protagonister og antagonister trives best etter mørkets frembrudd. Da er det mange scener i mørke trappeoppganger og dunkle rom. Men det håndteres bra av denne utgaven uansett. Formatet er 2.35:1 med to lydspor, et 5.1 Surround DTS Master Audio spor og et 2.0 Surroundspor. Jeg var godt fornøyd med 5.1-sporet. Spesielt da Jeffrey gjemmer seg i skapet, brukes surroundlyden godt.

Ekstramateriale

The Lost Footage, fifty-three minutes of deleted scenes and alternate takes assembled by Lynch: Mye spennende her. En riktig så sleazy bar får stor plass. Her finner det sted en merkelig jamsession. Som i Criterionutgaven av Fire Walk With Me er det mange fine scener her som nok kun har blitt kuttet pga tidsperspektivet. Filmen var opprinnelig 4 timer lang. Jeffrey sluttet på skolen for å være sammen med sin syke far. Mike, kjæresten til Sandy, får mye plass her. 53 minutter.

“Blue Velvet” Revisited, a feature-length meditation on the making of the movie by Peter Braatz, filmed on-set during the production: En tysk regissør får være til stede og filme under innspillingen. Han lager denne bakomfilmen i Lynch sin ånd. Eksperimentell, men dessverre også svevende, fragmentert og uten særlig innhold. 89 minutter.

Mysteries of Love, a seventy-minute documentary from 2002 on the making of the film: Lynch sin fantasi som ungdom var grunnidèen i Blue Velvet. Lynch forteller i kjent Lynchstil et beskrivende bilde på hva filmen kan være. Hvis du forstørrer et bilde av innvoller veldig mye og henger det på stua, vil folk si at det er et vakkert bilde. Så det. 71 minutter lang interessant dokumentar.

Interview from 2017 with composer Angelo Badalamenti: I dette 16 minutter lange intervjuet snakker Bandalamenti om hvordan han startet som filmkomponist. Han ønsket å slutte med pianotimer og heller spille ball med de andre gutta. Men storebroren presset ham tilbake. Og Bandalamenti fant ut at jenter likte å sitte ved siden av ham når han spilte. Så da var det jo greit.

It’s a Strange World: The Filming of “Blue Velvet,” a 2019 documentary featuring interviews with crew members and visits to the shooting locations: Dette var den første filmen som fotograf Frederick Elmes skjøt sammen med Lynch. Siden skulle det bli 7 filmer til. Vi får detaljert info om Mr.Ear, øret som blir funnet på engen, og hvordan det ble laget. 16 minutter.

Lynch reading from Room to Dream, a 2018 book he coauthored with Kristine McKenna: Kun et lydopptak av Lynch som leser fra en bok. En morsom historie om da han kysset Elizabeth Taylor, og at klipperen trakk seg fra filmen fordi han ikke orket å klippe scenene med Frank. Det sier jo litt. 18 minutter.

Excerpts by McKenna from Room to Dream: Fiaskoen med Dune fikk Lynch til å innse hva slags regissør han var. Hans arena er de små historiene. Lynch utviklet Blue Velvet i tre trinn. Det første var en følelse og tittelen. Det andre var et øre på en eng, siden øret er veien rett inn i hjernen. Det tredje var Bobby Vintons sang Blue Velvet. Filmen har inspirert mange masteroppgaver og blitt pensum på filmskoler.