Hoop Dreams

Hoop Dreams (Criterion nr. 289) (Blu-ray)

https://youtu.be/kjrXyuTnM88

USA – 1994 – Steve James (farger) –172 minutter – Dokumentar, Basketball, Afroamerikansk hverdagsliv

Håp og drømmer

Nivå 1 (uten spoilers)

Arthur Agee og William Gates er to store basketballtalenter som ønsker å komme til NBA. De får basketballstipend og skal gå på St. Joseph High School. Vi følger dem og familiene deres i 5 år gjennom oppturer og nedturer. De har hver sine utfordringer, hovedsakelig dårlig økonomi og skader.

Nivå 2 (med spoilers)

Arthur Agee gjør det ikke så bra på skolen, og kommer fra en familie med veldig trang økonomi. Familieforholdene er også ustabile, men til å begynne med får han mye støtte fra en entusiastisk familie. Mye av problemet ligger i at faren Bo er narkoman i perioder. Når moren mister jobben, blir det veldig trangt for familien. Vi får se, til Arthurs irritasjon, at strømmen blir kuttet og de er uten strøm i 3 måneder. De blir liggende etter med skolepengene, og til slutt mister Arthur plassen ved St. Joseph. Han må gå på Marshall i stedet, som er et vesentlig steg ned. Bo forlater familien etter 20 års ekteskap, men finner tilbake til familien senere. Han har da sittet i fengsel.

Williams familie klarer seg noe bedre økonomisk, og han får også stipend til St. Joseph. Han ligger et år lenger frem i løypa enn Arthur, men de går altså på samme skole. Han er sett på som det største talentet av de to. Hans eldre bror, Curtis, har vært en lysende basketballspiller og er en stor støtte for William. Han fremstår som en streng kritiker, men det er kjærlighet til broren som ligger i bunn. Hans karriere ble ikke så stor, mest på grunn av en vanskelig personlighet. Han gjør alt for at broren skal lykkes. William har en fin utvikling helt til en kneskade inntreffer.

På dette stadiet i filmen ser det ut som om det er William som har størst sjanse til å lykkes med sine NBA-planer. Arthur har måttet ta et skritt tilbake, og spille i en annen liga. Men Marshall får en eventyrlig rekke med seire og kommer lengre og lengre i Chicago bymesterskap. Filmskaperne vet at det kun er et spørsmål om tid før laget blir slått ut, for Marshall er egentlig utenfor ligasystemet. Derfor filmes hver kamp med store ressurser. Men de taper aldri, og går hele veien. Arthur løftes frem igjen som den store stjerna.

William må operere kneet, og en lang periode med opptrening følger. Klubblegen har ikke gjort god nok jobb, og operasjonen er ikke solid nok. For mye blir overlatt til Williams vurdering, og en ung basketballspiller vil alltid spille. Han starter opp for tidlig, og en ny operasjon må til. Forholdet til treneren blir anstrengt. Etter det siste comebacket er det tydelig at kneet fremdeles ikke er helt bra. William gjør små feil som han vanligvis ikke gjør. I en siste avgjørende kamp kommer William 5 minutter for sent til oppmøtet, på grunn av trafikkork. Han er vanligvis veldig punktlig, og dagene hans går fra 9 til 21.30 om kvelden. Allikevel blir han disiplinert av treneren, og blir sittende på benken i store deler av kampen. Som Curtis sier, det er ikke denne kampen du disiplinerer spillere. William klarer ikke å bidra til seier, i stedet slås de ut og Williams karriere er over. Dette med straffen gjorde stort inntrykk på William, og satt i lenge.

Williams familie fremstår som en solid enhet som støtter ham i hans iherdige forsøk på å bli best mulig. Arthur må streve mer med de utenomsportslige faktorene i sitt liv. Bo er en støttende far, men er alt for mye til og fra. Arthur reiser spørsmålet i kommentarsporet om det er best å ikke ha en far i livet sitt heller enn slik han har det. William har aldri hatt en faren sin til stede. Arthur opplever at faren kjøper dop i en skolegård hvor Arthur henger, rett foran filmteamet. Dette er et dokumentarisk scoop som festes til film. Bo forklarer senere at han ikke engang la merke til kameraene! Den type hendelser er nok bakgrunnen for en av de siste scenene i filmen, hvor Arthur står opp for seg selv i en èn mot èn basketkamp mot faren.

Det er et hardt miljø de vokser opp i. Da de feirer Arthurs 18 års dag, er moren glad for å kunne feire dagen, for det er ingen selvfølge. Ordene hennes skal få en bitter klang når vi senere får vite at moren er død, Bo er død og lillebroren til Arthur er død. Arthur blir ranet med pistol og fremstår sterkt preget av det. Hans beste venn begynner med narkotikasalg og havner i fengsel. De hadde lovet hverandre å aldri begynne med slikt. William sin eldre bror Curtis blir også skutt og drept.

William har alltid gjort det greit på skolen, og vi merker etter hvert som forholdet til treneren forverres, at basketball mister noe av gleden for ham. Han får en datter i tidlig alder, men hun blir sent og brått introdusert i filmen, kanskje som 2-åring. Grunnen er at William ikke ville fremstå som nok en altfor ung svart far, uten kunnskap om prevensjon og med et barn utenfor ekteskap. For dette barnet var ønsket, og giftemål er på gang. William planlegger et liv utenfor basketball.

Måten talentspeidere og skoler jobber opp mot disse ungdommene, kommer under kritikk i filmen. Nok et dokumentarisk varp gjøres ved å få flere av disse speiderne i tale. De tør ikke la være, siden de så på filmen som en mulighet til å komme tett på disse to store talentene. Men verken de eller skolene kommer heldig ut. En speider spesielt, Kevin O’Neill, er uvanlig ærlig i å beskrive kynismen. Det er en speider som alltid har stått for å si ting rett ut, som et image han har. Han kunne vel ikke bakke ut nå. De lever også under et hardt press. Finn den neste Michael Jordan eller få sparken. En speider på et lavt nivå skifter totalt syn på jobben sin i løpet av disse 5 årene, og slutter. Han er befriende ærlig og selvransakende. Nok et scoop.

PR-messig er det merkelig hvordan St. Joseph ordlegger seg på film. Det ser ikke bra ut. De endte med å saksøke filmen.

Disse stipendene som utdeles betyr ikke at det blir gratis for familiene å ha barna på skolen. Dette blir underkommunisert, og det er derfor Ageefamilien ender opp i situasjonen hvor de skylder St. Joseph penger. Arthur må slutte på skolen, og de får ikke engang karakterutskriftene før de klarer å spare opp pengene. Utskriftene må de ha for å gå videre på en annen skole.

Filmteamet forsto fort hvor viktig basketball er for svart ungdom i bykjerner. Skolene garanterer framtiden til de som står på og spiller bra. Man kommer videre til college. Skolefagene blir løftet frem, men egentlig handler alt om basketball. Hoop Dreams er en film som ikke har noe investert i hvordan utfallet blir, den dokumenterer bare livet deres. Det var befriende for guttene, siden de opplevde mye press fra omgivelsene, og da spesielt William. Mange begynte å leve sine liv gjennom dem. Williams bror og Arthurs far er gode eksempler på det. Med filmteamet kunne de prate om hvordan de egentlig hadde det.

William mener at Hoop Dreams viser hvordan han gikk fra å være en god spiller til å bli en middels spiller. Han var en sjenert og ryddig gutt. Kanskje skulle han og Arthur ha byttet trenere? William kunne ha tjent på å få litt løsere tøyler. Arthur kunne ha trengt mer struktur. Selv mener Arthur at han kan tilpasse seg hva som helst. Han har et gen for det.

Begge ender med å leve godt med at de ikke kom til NBA. William ble pastor i en liten kirke, Arthur har sitt motivasjonskurs for ungdom.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: When We Were Kings, Harlan County USA, «Vernon, Florida» og Murderball.

Øyeblikket: Jeg har valgt meg en scene som ikke har med basketball å gjøre, ei heller med de to hovedpersonene å gjøre. Det er en scene som viser at filmen forsøker å favne bredt og vise hele livet til menneskene vi følger. Arthurs mor har bestått sykepleiereksamen sin, og får tildelt diplomet sitt. Det er nesten ingen tilstede ved utdelingen, men det ser ikke ut til å plage noen. Det viktigste er at familien er på plass. Et tankevekkende grep ved scenen er når det klippes til neste scene som er en fullsatt basketballhall hvor Arthur spiller kamp. Det forteller oss noe om hva samfunnet verdsetter.

Lyd og bilde

På grunn av filmens natur og alder, er ikke dette noe referansekvalitet. Til tider får man følelsen av at det er et videobilde man ser på. Men stort sett er det grei kvalitet, og ikke noe man vil klage på da historien og tidsbildet er vesentlig her. Bluray virker dog unødvendig, jeg tviler på at jeg ville ha sett forskjell om det var en DVD-utgivelse. På en TV ville jeg helt sikkert ikke det, muligens på lerret. Formatet er 1.33:1 og lyden er 4.0 surround DTS-HD Master Audio. Jeg kan ikke si at jeg festet meg så veldig ved lydsporet, men det er en del aktivitet i bakhøytalerne spesielt under kampene.

Ekstramateriale

Two audio commentaries: one with filmmakers Steve James, Frederick Marx, and Peter Gilbert, and one with the film’s subjects, Arthur Agee and William Gates: Det første kommentarsporet med filmskaperne er helt klart det beste, og om du skal velge bare ett av dem er det dette du må ta. 3 timer med gode betraktninger og informasjon om ting som ikke kommer frem i filmen. Spesielt trekker de frem måten Curtis ble fremstilt i filmen. Det var ikke bevisst, men de kan se fra utvalget scener de valgte å beholde at det kan feste seg et galt inntrykk av ham. Båndet mellom de to Gatesbrødrene kommer ikke tydelig nok frem. Han kan oppfattes som urimelig kritisk og selvhevdende, men var ikke det av 2 grunner. Han sto opp tidlig for å kjøre William til treninger og skole, ofret veldig mye for lillebroren. Og han var faktisk en basketballlegende selv, et talent som kun ble stoppet av holdningene sine. Kommentarspor nummer 2 er laget av de to hovedpersonene. Her er det også ting å hente i løpet av de 3 timene, men noe har vi lært fra før og noe blir for detaljert. Begge sporene har fin flyt, og blir aldri stille lenge av gangen.

Life After “Hoop Dreams,” a new documentary that catches up with Agee, Gates, and their families: Denne 40 minutters dokumentaren om livet etter filmen er god. Det viser seg at selv om alle er fornøyd med filmen og at de var med, innser de også at de ble brukt på grunn av filmen. De har blitt signert til klubber på grunn av at de var med i filmen, og endt på benken. Ingen av dem kom til NBA, men William gjør et nytt forsøk i 2004. Rett før han må gi opp dette forsøket på grunn av ny skade, blir storebror Curtis skutt og drept. Arthur mister sin far Bo, som blir søkt opp og drept på grunn av noe som skjedde tidligere i livet hans da han var stoffmisbruker. En mann avtaler et møte med ham og skyter ham ved garasjen hans. I tillegg har Arthur mistet moren og lillebroren sin. Han har nå et motivasjonskurs som han holder for ungdom.

Additional scenes: 21 minutter med scener som ble kuttet fra filmen. Ingen store kontroverser her, man kan se at det var greit at de ikke kom med.

Collection of excerpts from Siskel & Ebert tracking the acclaim for Hoop Dreams: Filmen følger disse to ungdommene i 5 år, fra freshman High School til freshman college. Siskel og Ebert er samstemte i at dette er den beste filmen i 1994 og en av de beste filmene fra 90-tallet. Den er bedre «skrevet» enn noen annen film og inneholder vendinger du ikke hadde kunnet forutse. Det ble en viktig film for guttene og familiene. 15 minutter.

Original 1994 music video for the film’s theme song: En hiphop musikkvideo, ganske typisk.

Trailers: 2 trailers, hvorav den første er svulstig og typisk amerikansk i presentasjonen. Ganske dårlig. Den andre er friskere, og mer kreativ. Til sammen 3 minutter.

Essays by author John Edgar Wideman and filmmaker and critic Robert Greene: 2 helt greie essays. Middels nivå.