Old Joy

Old Joy (Criterion nr.1008) (Blu-ray)

USA – 2006 – Kelly Reichardt (farger) –73 minutter – Drama

En bitte liten stor film

Nivå 1 (uten spoilers)

Mark er vordende far og bor sammen med sin gravide samboer. En ettermiddag ringer Kurt, en gammel venn som han hører fra nå og da. Han vil ha med Mark på skogstur, og Mark aksepterer. Han overrasker seg selv litt, for de har hatt liten kontakt de senere årene.

Nivå 2 (med spoilers)

Old Joy er en slik film som handler om det du vil den skal handle om. Man kan utmerket godt se den som en hyggelig film som handler om to venner som legger ut på en skogstur sammen, men det er også mye mer her om du vil problematisere filmen. Vi kan begynne med at skogsturen kan sees som en reise i forholdet mellom to venner som har vokst fra hverandre, og at det ligger mye grums under overflaten. Som vanlig er i forhold mellom menn, må det gjerne litt alkohol til før det bringes fram i lyset. Ved en slik anledning, rundt leirbålet etter en del øl sier Kurt at det er noe galt mellom dem, og at han gjerne vil at det skal forsvinne. Og typisk nok, når Mark her har muligheten til å ta Kurt på ordet og snakke om det som er galt, velger han å heller forsikre Kurt om at alt er bra. For så i senere scener klage til samboeren Tania om Kurts personlighet.

Kurt er den frie sjelen, som lever veldig uortodokst. Han har ikke fast arbeid, han reiser stadig rundt, og dukker opp i hjembyen med jevne mellomrom. Ettersom årene går, havner Mark lenger og lenger ned på listen over gamle venner Kurt tar kontakt med. Men han tar alltid kontakt. Denne gangen tok det to uker.

Han ringer til Mark og foreslår en skogstur med overnatting. Mark er straks interessert, han må bare klarere det med Tania. Dette er en liten påminnelse om at de lever forskjellige liv. Mark har forpliktelser, ikke bare overfor sin samboer, men også det tredje familielivet som er på vei. Kurt derimot, kan når som helst følge impulsene sine. Vi ser drypp av hans personlighet gjennom hvordan han følger opp idéene sine. Da Mark drar for å møte Kurt er ikke Kurt klar, han er ikke engang hjemme. Mark må vente, til det etter en stund kommer en liten mann tuslende med en trillevogn med en TV på. Og når de nærmer seg destinasjonen, viser det seg at Kurt ikke har kontroll på hvor det er heller. De blir tvunget til å overnatte på noe som nesten ser ut som en søppelfylling i skogen, men som viser se å være et festreir med gjensatte sofaer og skrot. Kurt har forøvrig røyka marihuana mens de kjører, det hjalp vel ikke. Mark som kjører takker nei, men Kurt ser ingen grunn til å la være selv om kompisen må stå over. Små ting som disse viser en skjødesløshet eller likegyldighet med andres tid og situasjon. Kurt har aldri tatt spesielt hensyn til andre enn seg selv, han har aldri behøvd det.

Filmen kan sies å dypest sett handle om mennesker som lever et liv som ikke passer inn i det normale. Den utforsker også postfeminisme og maskulin ømhet. Hvordan vil postfeministiske menn oppføre seg i naturen? Hvilke redskap har de for å uttrykke ømhet for hverandre? To unge menn nærmer seg middelalderen. Gjennom en økonomisk historiefortelling utforskes samtidsmaskulinitet. Det er også tydelig at de har vokst bort fra hverandre. Mark har latt livet sitt utvikle seg i en mer tradisjonell retning, med familiestiftelse og alt det innebærer av ansvar og livsførsel. Kurt fortsetter som han alltid har gjort, han har hatt liten utvikling i livet sitt. Men filmen vokter seg vel for å felle en dom over noen av dem, det vil eventuelt være opp til oss tilskuere. Og vi vil nok bruke vårt eget liv og erfaringer i den prosessen.

Filmen tar også opp det å leve i et USA formet av president Bush den yngre. Mange følte på fremmedgjøring og tap, og søkte samhørighet i radiokanaler som Air America, en venstresidekanal. Mark hører på kanalen når han kjører bil, mens Kurt virker mer apolitisk Han sverger mer til sine egne filosofier. De kommer til uttrykk ved leirbålet, og kan fort klassifiseres som «stoner-philosophy». Mark ser ut til å harselere litt med Kurts utlegginger, og Kurt klarer ikke helt å sette ord på alt. Han ender med å snakke ned teoriene sine, som startet ganske selvsikkert. Autoritetene ville ikke høre på ham, men på den annen side hadde han ikke noe tallmateriale for å underbygge teoriene. Her viser også Reichardt at hun er mild med karakterene sine, de er absolutt ikke endimensjonale. Det hadde vært lett å slå Kurts teorier til jorden, men hun lar heller ham selv svekke dem. Han er ikke dum, men han er søkende. Samtalen her, og turen i sin helhet, blir som en eksistensiell kamp. Kurt snakker om Mark sitt modige valg om familie, dette er et minefelt som han velger en beundrende tilnærming til. Men mener han det?

Mark er som sagt konfliktsky, og framstår som passiv-aggressiv i stedet. Vi vet at han klager over Kurts retningssans til Tania, men da Kurt får dem på rett spor forteller han kameraten at han aldri tvilte på ham. Og de to utsagnene kommer i løpet av to minutter. Men Mark har forskjellige forpliktelser i livet, han er to forskjellige mennesker, som vi alle er. Han vil fremstå som ansvarlig og oppgitt over skjødesløsheten til Kurt overfor Tania, og den kule kompisen overfor Kurt. Disse to sidene av ham kan ikke forenes over tid, men vi er aldri i tvil om hvilken side han kommer til å dyrke.

Raymond forklarer i ekstramaterialet hvilke intensjoner han hadde med novellen. Han mener den kan leses som en western, om utforsking av yttergrensene av tilværelsen. Mens Sam Peckinpah søkte det følsomme i maskulin vold, utforsker Raymond volden i maskulin ømhet. Tittelen Old Joy kan leses som minner i hodet.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Sideways, Wendy and Lucy, My Dinner with Andrè, Y tu Mamá También, Mikey and Nicky og Certain Women.

Øyeblikket: Massasjen som Kurt gir Mark i de varme kildene. Kurt reiser seg fra badebaljen, og stiller seg bak Mark som ligger i sin. Han legger hendene på skuldrene til Mark og begynner å massere ham. Mark er tydelig ukomfortabel og forsøker å reise seg opp, men Kurt insisterer fysisk. Denne massasjen overskrider Marks grenser for maskulin nærhet, han føler at to nakne menn ikke kan ta slik på hverandre. Men Kurt sin insistering gjør at han til slutt gir etter og en hånd som faller ned i badevannet symboliserer dette. Denne scenen kan tolkes homoerotisk, men selv føler jeg at det er et eksempel på maskulin ømhet. For menn må slike handlinger ofte ha en praktisk konsekvens, som at stive skuldre skal bli bedre.

Lyd og bilde

Strålende bilde, selv om dette er en meget liten produksjon. Nydelige farger, skarpe detaljer og herlig kontrastnivå. Fin dybde i bildet, og det hjelper selvfølgelig at dagslyset skinner på både mennesker og ting. Bildeformatet er 1.78:1. Lyden er presentert i ukompromittert stereo, med veldig klar dialog, nydelig musikk av Yo La Tengo og klare radiosendinger.

Ekstramateriale

New interviews with Reichardt, Sillen, and author Jonathan Raymond: Reichardt var glad i novellene til Jon Raymond, og de møttes via en felles venn, Todd Haynes. Filmen foregår under Bushæraen, og motstykket blir Air America, en venstresideradiokanal som vi får høre deler av sendingen fra. 19 minutter. Raymond skrev novellen basert på fotografier som Justine Kurland hadde tatt. Hun brukte kvinner, Raymond ville bruke menn i sin historie. Reichardt la til Marks gravide samboer i manuset, noe Raymond ønsket at han selv hadde kommet på i novellen. 11 minutter. Peter Sillen var produsent på filmen. Her snakker han mye om kameraarbeidet, han er selv filmskaper. Hver dag hadde de felles middag på kafe, det ble etter hvert dagens høydepunkt. Han fikk skikkelig juling av alle pinnene hunden Lucy drev og bar på, som hun kom løpende med på stiene. 10 minutter.

New conversation between actors Daniel London and Will Oldham: Rollen som Mark var først tiltenkt Will Oldham, men egenskaper som dukket opp etter hvert lot ham bli til Kurt. Litt pussig, siden den fysiske beskrivelsen av Kurt i novellen er så langt fra Oldham som det er mulig å komme. Men Oldham fikk en god kontakt med hunden Lucy, noe som åpnet opp for et fint samspill mellom de tre. 23 minutter

An essay by film critic Ed Halter and (on the Blu-ray) the short story by Raymond on which the film is based: Essayet er virkelig godt. Her er det mange fine tanker, tolkninger og sammenhenger å ta med seg. Halter er imponert over hvor mye filmen dekker i løpet av sine 73 minutter. I tillegg er novellen vedlagt i heftet. Det er en fin, liten novelle. Filmen er nesten ordrett adaptert fra novellen.