State of Siege

State of Siege (Criterion nr.760) (Blu-ray)

Frankrike – 1972 – Costa-Gavras (farger) –121 minutter – Politisk thriller, drama.

Hensikten helliger middelet

Nivå 1 (uten spoilers)

Et land i Sør-Amerika, herjet av uro mellom myndighetene og en revolusjonær gruppe. En amerikansk rådgiver, Philip Michael Santore, blir kidnappet og funnet død, henrettet av den venstreradikale gruppen Tupamaros.

Nivå 2 (med spoilers)

Filmen sier aldri rett ut hvilket land vi befinner oss i, men glimt av bynavn som Montevideo og navnet på geriljagruppen, forteller oss at vi er i Uruguay. Filmen tar oss med bakover til hvilken funksjon Santore hadde i Uruguay og hvorfor det gikk som det gikk med ham.

Nyhetsmeldinger ruller over TV-skjermen om at den amerikanske rådgiveren Philip Michael Santore er funnet død i en bil, etter å ha vært holdt fanget av Tupamaros i mange dager. Etter en avstemming i parlamentet hvor venstresiden holder seg borte, tar staten på seg begravelsen og hedrer ham. Kirken hedrer ham også. Den katolske kirken har ofte støttet høyreradikale styresett, de hjalp blant annet mange nazister i å flykte til Sør-Amerika etter andre verdenskrig.

Tupamaros har et intrikat system for å stjele biler de bruker til operasjonene sine. De kaprer biler med eieren i, med pistol, men ellers ganske vennlig. En av dem har blitt utsatt for det før og vet rutinen. Mens andre bruker bilen, spaserer kaprerne med eieren en halvtimes tur. Disse kapringene har en lett tone ved seg, til tider er de litt humoristiske. De opplever også at noen eiere sympatiserer med saken deres og samarbeider villig. Biler stjeles, kjøres, byttes med neste bil og blir dermed vanskelig å spore.

Filmens hovedanliggende er å vise oss hvorfor Santore blir målet for kidnappingen. Hvem er han og hvilken funksjon har han i landet? Heri ligger også spenningen i State of Siege. Gradvis og meget møysommelig avdekkes et større bilde, med flere detaljer gjennom hvert tilbakeblikk og hvert forhør Tupamaros har med fangen sin. Bildet av Santore som en vanlig rådgiver for regjeringen slår fort sprekker. Det viser seg at han er en militær rådgiver med politibakgrunn fra USA. Han bistår politiet i Uruguay med tortur og avhørsmetoder. I et forhør bryter han ut i en tirade hvor han erklærer at Tupamaros er destabiliserende og kommunister, og må utryddes med alle tilgjengelige midler. I samme forhør undertegner han sin egen dødsdom ved åpent å dele hvordan myndighetene vil tenke nå som de har arrestert så mange Tupamarosmedlemmer. Myndighetene har avbrutt de hemmelige forhandlingene de hadde med gruppen. Han har nå liten verdi, og gruppen må vurdere om han bør henrettes. Uansett valg vil de framstå som svake. Dreper de ham er det et tegn på ondskap og maktesløshet. Lar de ham leve, er det et tegn på svakhet (og maktesløshet).

Santore viser seg å ha vært sentral i militærkuppet i Brasil. Han var rådgiver for politiet da parlamentet ble oppløst. Han trente det brasilianske politiet i bruk av torturmetoder. I forhørene med Tupamaros følger han en velkjent strategi om å innrømme mindre ting og nekte for det verste. Men det blir tidlig klart at gruppen har ekstremt god oversikt over hans virke, og han presses fra skanse til skanse. Gruppen trenger egentlig ikke hans informasjon, de har den fra før. Kanskje vil de bare at han skal forstå hvorfor de har kidnappet ham?

Santore har en annen synsvinkel på hans arbeid enn at han er fascist og torturist, og støtter de rike og makta. Han ser på motstanderne som destabiliserende for et samfunn, og at hans arbeid stabiliserer samfunn. Han er ikke fascist, men konservativ. Men han går ikke av veien for å massakrere opposisjonelle i sin streben etter å stabilisere et urettferdig samfunn.

Media spiller en stor rolle i filmen. Stadig for vi se hvor viktig det er å holde pressekonferanser, og det essensielle ved å få sin versjon fram. En av journalistene, Ducas, er spesielt kritisk til myndighetene. Han er nok godt plassert på venstresiden selv. Ducas stiller gjentatte spørsmål om Santore og hans funksjon i landet. Han aner at det er nøkkelen til hele historien, men myndighetene forsøker å beskrive ham som en vanlig amerikansk borger. Ducas er ment som regissørens øyne i filmen.

Philip Michael Santore er basert på den amerikanske diplomaten Dan Mitrione. Han hadde omtrent den samme bakgrunnen som Santore har, og som rulles ut i filmen. Han var tidligere politimester gjennom 5 år i Richmond, Indiana USA. Han arbeidet for en organisasjon som kan sees på som CIAs lillebror. For oss som er glade i Yves Montand etter å ha sett ham i eksepsjonelt sterke The Wages of Fear, er det glede å se ham i rollen som Santore. Som i Z hvor han kun har 15 minutter skjermtid, er det begrenset hvor mye tid han er på skjermen i State of Siege også, men det føles som om han er der brorparten av tiden.

Ved å holde publikum i mørket angående hvilket land det handlingen foregår i, tvinger Costa-Gavras publikum til å være konsentrert og forsøke å finne ut av det. Mot slutten kommer hintene tettere, slik at alle vil få det med seg. Slik metodikk har han i alle filmene sine. I Z har han til og med en erklæring under fortekstene om at alle likheter med hendelser og personer IKKE er tilfeldig. Ved at Santore dør tidlig i filmen, styrer han publikums måte å se filmen på til å dreie seg om politikk og historie, og ikke observere thrillerens appell med sine vendinger og spenningskurve.

Costa-Gavras mener at demokratiet som styringsform skal kunne håndtere vold rettet mot seg, uten å ty til totalitære metoder. Musikken er utstudert med stor vekt på panfløyter. Costa-Gavras mener de høres ut som mennesker som ikke helt får puste, slik menneskene som lever i et slikt samfunn.

Mange søramerikanske land forbød State of Siege da den hadde premiere, men nå i ettertid synes de samme landene at det er en svært viktig film. Heldigvis, for dette er politisk film på øverste hylle.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Z, The Confession, Battle of Algiers, og Missing.

Øyeblikket: Gisselsituasjonen med Santore har tilspisset seg. Myndighetene har arrestert mange av de viktigste medlemmene i Tupamaros i flere koordinerte aksjoner, og gruppen står overfor en viktig avgjørelse. Skal de henrette Santore som motsvar, eller ikke? Det er en gruppe med rimelig flat struktur, med forskjellige fraksjoner. En av lederne koordinerer en avstemming, hvor han møter èn etter èn av mellomlederne på en busstur gjennom byen. De kommer på, setter seg ved siden av ham på bussetet, og går av på neste busstopp. De sier ja eller nei til spørsmålet. Det blir flertall for å henrette Santore. Metoden blir som et symbol for det styresettet de ønsker seg i landet, demokrati.

Lyd og bilde

Herlig og røft bilde med ganske dempede farger. Symptomatisk for stemningen i land i krise? Filmkornet er passe til stede. Jeg er godt fornøyd med skarphet og dybde i bildet. Formatet er 1.66:1, det vil si at bildet nesten fyller hele bredden på lerretet. Lyden er god, meget realistisk lydmiks med mye som koker i lydkanalene når journalister svermer rundt i presidentpalasset. Romklangen virker autentisk. Lyden kommer i et fyldig ukomprimert monoformat.

Ekstramateriale

New conversation between Costa-Gavras and film scholar Peter Cowie: Kjempefin samtale, hvor Cowie er eksemplarisk i sin evne til å være stille og la intervjuobjektet prate. Det er tross alt ham vi ønsker å høre fra mest. Peter Cowie er utrolig kunnskapsrik, det vet jeg fra tidligere Criterionutgivelser, og han stiller gode spørsmål og kommer med interessante betraktninger. 31 minutter.

NBC News excerpts from 1970 on the kidnapping of Dan A. Mitrione, on which the film is based: Fascinerende å se hvordan den originale nyhetssaken ble presentert på TV, nå som vi har spillefilmen i bakhodet. Tendensiøst og med tydelig slagside i de amerikanske nyhetskanalene. 7 minutter.

An essay by journalist Mark Danner: Kjempefint og ganske langt essay. Et godt poeng er at journalist Ducas fungerer som regissørens rolle, som publikums Virgil inn i inferno. Ellers gode tolkninger og karakteristikker av de mest vesentlige karakterene i filmen. Nyansert og opplysende.