Holiday

Holiday (Criterion nr.1009) (Blu-ray)

USA – 1938 – George Cukor (svart-hvitt) –95 minutter – Drama, (screwball)komedie.

Penger er ikke alt

Nivå 1 (uten spoilers)

Johnny Case (Cary Grant) har møtt sin hjertes utkårede på en ferietur, og de har bestemt seg for å gifte seg med hverandre etter bare en uke. Han møter henne på en adresse hvor han regner med at hun arbeider, siden huset er et palass. Men det viser seg at hun bor der, og er medlem av den styrtrike Setonfamilien. Og et forhør av faren venter ham.

Nivå 2 (med spoilers)

Johnny har en plan om å tjene seg opp litt penger, og så trekke seg tilbake fra arbeidslivet for å utforske det virkelige livet mens han fremdeles er ung. Han er ikke i tvil om at Julia, hans nye kjæreste, vil synes det er en god idè. Men hun vet ingenting om disse planene.

Johnny blir forbløffet over rikdommen Julia er del av. Og Julia er vant til at faren mistenker alle beilere for å være ute etter pengene hennes. For ham er det viktig at det er en rik eller fremgangsrik ung mann som vinner hans datter. Men Johnny spiller ikke dette spillet. Han er ikke interessert i pengene eller å tilpasse livet sitt til Setonfamiliens verdier. Dessverre skal det vise seg at Julia har arvet farens utsyn på livet og fascinasjon for penger.

Julias søster Linda (Katharine Hepburn) derimot er en friere sjel, med et verdisyn som ligner mer på Johnnys. Hun ønsker bare det som er bra for søsteren, men ettersom tiden går blir det tydelig at Julia ikke verdsetter Johnny like mye som hun burde. Linda og Johnny merker at de snakker godt sammen. De har det mer moro sammen enn Johnny og Julia har, men bryllupet skal gjennomføres. Linda ønsker å holde forlovelsesfesten for Johnny og Julia, men faren kupper festen og inviterer til en tradisjonell storfest i stedet for den lille intime festen for de nærmeste som Linda ønsker. Julia har dermed brutt løftet til Linda og tatt fra henne festen.

Linda trekker seg tilbake til det hyggelige leke/spillerommet som hun har gode minner fra oppe i fjerde etasje. Der er det varme, i motsetning til resten av huset som er så stort, så stort, men uten noe å fylle plassen med. I dette rommet samles etter hvert alle de som ikke trives på storfesten. Johnnys gode venner, ekteparet Potter, finner veldig tonen med Linda. Etter hvert kommer også Ned, den alkoholiserte og desillusjonerte broren til Linda og Julia opp, før Johnny selv dukker opp for å overtale Linda til å delta på festen nede. Det ender med at de alle leker og har en kjempefin fest der oppe, i motsetning til festen nedenunder. Høydepunktet i filmen må bli hvordan den lystige gjengen setter på plass fetteren til søsknene og hans kone som forviller seg inn der. En gedigen krasj mellom verdier, politikk og livsanskuelse. Se Øyeblikket.

Faren forventer at Johnny skal gå inn i forretningslivet, og tilbyr en stilling i banken hans. Julia presser på. Johnny havner i opphetede diskusjoner med begge, men for å gjøre en lang historie kort gir han etter for å vise samarbeidsvilje. Han vil gi ordningen 2 år, før han får trekke seg tilbake og utforske det virkelige livet. Men når faren dikterer bryllupsreisen i detalj, og Johnny forstår at det egentlig er en forretningsreise som krones med overrekkelse av et hus med tilhørende tjenere, setter han foten ned. Her er det ingenting som tyder på at den andre parten respekterer prøveordningen, de låser ham til eiendom og penger. Julia aller minst.

Johnny trekker seg ut av forlovelsen, og Julia er glad til. For henne er det viktigste penger, og hun vil ha en mann som verdsetter penger. Da Linda forstår at Julia ikke kommer til å gi etter for Johnny, kaster hun tilværelsen på båten, og erklærer sin kjærlighet til Johnny in absentia. Hun forsøker å få med seg Ned og dra på cruise med Potterekteparet og Johnny. Men Ned er altfor kuet til å tørre å bryte med faren. Men han beundrer Linda og støtter henne 100 prosent.

Johnny Case er et stort barn. Det første han gjør er å teste ekkoet i de store værelsene i Setonresidensen. Han tar saltoer i rikmannshuset og koser seg aller mest oppe i lekerommet. Det er også et musikkrom, hvor Ned og søstrene har instrumenter stående som endelig kommer frem når de rette menneskene kommer opp til fjerde etasje den kvelden. Da har de det moro, og Ned spiller banjo, entusiastisk for første gang. Senere turnes det, og Potterekteparet framfører en dukketeaterforestilling med en brodd som Johnny tar til seg. Han har blitt forført av pengene i hans nye tilværelse, og mistet noe av seg selv.

Ned var en lovende musiker, men faren tok all glede ut av spillingen. Det førte til at Ned la musikken på hylla. På samme måte sugde faren all glede ut av Lindas hverdag, slik at hun ble deprimert og dyrket tilværelsen som utskudd og svart får. Faren, på sin side, anklager henne for bare å være et problem. Hvorfor forlater hun bare ikke familien!

Julia er den mest konforme. Hun er likeså opptatt av penger og status som faren, og har funnet en metode for å få det som hun vil ved å manipulere faren. Et eksempel på det er måten hun forteller faren at hun vil gifte seg med Johnny på. Hun venter til de er i kirken en søndag. Da hvisker hun budskapet i øret hans, for hun vet han ikke han ha noen utbrudd i kirken og må tenke seg om før han avviser henne.

Holiday er en av de beste filmene fra 30-tallet. Den styrer heldigvis klar av å være en forviklingskomedie, og jeg ble gledelig overasket over alvoret og verdiene som ligger i bunn av filmen. Den er tydelig på at penger ikke er alt, og har en politisk/verdimessig profil som tar avstand fra Setonfamiliens dyrking av penger og vekst som ideal. Livet kan leves på flere måter, og kjernen i filmen er at det ikke er noe ideal å strebe etter mer penger enn man trenger. Et godt liv må søkes andre steder enn i fars pengebinge. Ekte livsglede finner vi i lekerommet blant gode venner. Blant de som ikke orker å ta del i poseringen og falskheten ned i første etasje hvor forlovelsesfesten foregår blant de som oppnår status ved å vise seg i de rette kretser.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Philadelphia Story, The Awful Truth, Bringing Up Baby, His Girl Friday og Woman of the Year.

Øyeblikket: Under den koselige seansen med Potterekteparet, Linda, Johnny og Ned i spillerommet, dukker plutselig Seton og kona opp. Linda gjør det tydelig at hun ikke vil ned til selskapet, men absolutt ikke vil stå i veien for de som ønsker å gå ned. Det er et ganske frekt hint til fetteren om at han bør forlate rommet. Hun tilbyr han til og med å svinge på huska de gjorde som små (og hun pleide å spytte på ham mens han husket). Det usympatiske ekteparet kritiserer regjeringen for ikke å legge nok til rette for styrtrike, noe som får fru Potter til å ytre en syrlig kommentar. Litt politikk er det altså også plass til her. Glimrende scene.

Lyd og bilde

Veldig fint bilde, med bra nivå på filmkornet. Skarpheten er god, kontrasten er god og bildet er rent og uskadet. Formatet er 1.37:1. Lyden er ukomprimert mono, og dialogen er skarp og klar. Glimrende presentasjon av en film fra 1938.

Ekstramateriale

Holiday (1930), a previous adaptation of Philip Barry’s play, directed by Edward H. Griffith: Ganske lik versjon som «vår», men langt svakere når det gjelder skuespillere og karismae. 1930-versjonen lider under overgangen fra stumfilm og har en del unaturlig dialog. Professoren spilles av samme skuespiller, og han er jo et høydepunkt i begge.

New conversation between filmmaker and distributor Michael Schlesinger and film critic Michael Sragow: I denne samtalen lærte jeg at Holiday sees på som midtre del av en serie på tre filmer med Bringing Up Baby og The Philadelphia Story. Lake Placidferien ble filmet, men klippet bort. En hyggeli, litt gammeldags filmsamtale mellom to litt gamle menn. 35 minutter.

Audio excerpts from an American Film Institute oral history with director George Cukor, recorded in 1970 and ’71: Jeg mister noen ord med jevne mellomrom, som gjør helheten vanskelig. Cukor snakker en del om Hepburn. 21 minutter.

Costume gallery: Bilder av kjoler og andre klær, med forklarende tekst til.

An essay by critic Dana Stevens: Godt essay om filmparet Grant/Hepburn.