Christ Stopped at Eboli

Christ Stopped at Eboli (Criterion nr.1043) (Blu-ray)

Italia – 1979 – Francesco Rosi (farger) –220 minutter – Drama, politisk cinema

Stedet Gud glemte

Nivå 1 (uten spoilers)

Italia på 30-tallet: Carlo Levi blir sendt i eksil under Mussolinis fascistiske Italia, på grunn av sine kommunistiske standpunkt. Stedet han blir sendt til er Eboli, et bakstreversk lite fjellsamfunn hvor tiden har stått stille. En intellektuell kommunist fra nord havner altså i det rurale og fascistvennlige sør. Vi følger hans år i eksil, avsondret fra det moderne Italia.

Nivå 2 (med spoilers)

Så da har vi lært at Mussolinis fascistiske styre ikke bare henrettet dissidenter, men faktisk hadde et alternativ ved å sende dem i eksil innenlands. Og ikke nødvendigvis på livstid, men i rimelige siviliserte 1-2 års perioder med håp om at de kom til fornuft. Carlo Levi var en intellektuell kommunist fra det mer velstående nord-Italia, som får et kultursjokk da han blir fraktet til det ekstremt rurale sør, i form av fjellandsbyen Eboli. Hovedkarakteren er basert på forfatteren Carlo Levi i hans selvbiografiske roman.

Litt om tittelen på boken og filmen: I disse strøkene i sør-Italia blir begrepet en god kristen brukt som synonym på et godt menneske. Er du ikke kristen er du ikke et menneske, og disse menneskene ble ikke sett på som kristne. Ergo ble de sett på som dyr, følte de selv. Kristus stoppet altså litt før Eboli siden de ikke ble sett på som kristne, i deres mytologi.

Eboli ble vel sett på som en straff i seg selv, så det var flere som ble forvist dit. Levi ser flere andre politiske fanger der, men all kontakt mellom dem var forbudt. De lager mat til hverandre på rundgang, men de får ikke lov til å snakke sammen. Et forsiktig nikk er alt de ser seg tjent med. Landsbyen er rural, avsondret. De lever på en måte som tilhører fortiden. Befolkningen har en overvekt av kvinner, og spesielt gamle kvinner. Unge menn har reist ut for å forsøke å livnære seg. Overtro florerer, og heksemytologi lever i beste velgående. En kvinne har ikke lov til å være alene med en fremmed mann. Hvor kan han da bo, i en landsby full av eldre kvinner? Det løses til slutt ved at kvinnen som er utleierske for Levi blir klassifisert som heks.

Det er ikke bare politiske dissidenter som blir forvist til landsbyen for kortere eller lengre perioder. Presten i landsbyen er der heller ikke frivillig. Vi forstår at den katolske presten hadde en større stilling i en annen by før, men ble omplassert pga misbruk av barn. Presten er forøvrig portrettert som en usympatisk, selvmedlidende og intolerant figur. Han har lite til overs for sine sognebarn, og beskriver dem som dyr. Det står ikke i veien for å bruke gudstjenesten til å tigge penger av dem til seg selv. Forakten går forresten begge veier, etter å ha lært forakten av sine foreldre bruker barna fritiden sin til å kaste stein på presten.

Borgermesteren i den lille landsbyen er en ivrig fascist og Mussolinitilhenger, men har også respekt for Levi. Han har generelt liten sans for de fattige og enkle landsbyboerne, men er oppriktig interessert i en intellektuell som Levi selv om han tilhører den politiske motparten. Hver dag må Levi melde seg på rådhuset, og han er ikke fri til å gå overalt i området. En politimann følger etter, og griper inn om han forsøker å passere kirkegårdsmurene. Det er jo ikke det at det er mulig å rømme, de er midt ute i et goldt fjellandskap, så det handler mer om regler og rammer.

Filmen ser ikke særlig utover, men heller innover mot fortiden og bønder og andre mennesker. Kameraet fanger landsbyen gjennom øynene til hovedpersonen Levi. Filmen har egentlig ikke noen historie, det er mer en beskrivelse av dagliglivet til eksilforfatteren. En intellektuell fra nord må forholde seg til en helt annen kultur i sør. Og det er ikke et eksil som er valgt, men en destinasjon han ikke har hatt noen påvirkning på. Allikevel utvikler han en hengivenhet for landsbyen og dens innbyggere. Spesielt når han finner sin plass i det lille samfunnet.

Som lege som aldri har praktisert, blir han kastet ut i legegjerningen. Innbyggerne foretrekker ham foran landsbyens andre leger, og han gjør en god jobb. Men kjerringråd og religiøs overtro er del av utfordringene han må forholde seg til. Han får også en liten kommunistisk seier da han får presset gjennom at han må få lov til å behandle de øvrige innbyggerne om han skal redde borgermesterens datter.

Filmen er laget 40 år etter at boken ble utgitt, men Rosi mente at problemene boken pekte på fremdeles er relevante i 1979. Bakgrunnen for filmen historie er at sør og nord i Italia er to vidt forskjellige områder. Nord er industrialisert, dominert politisk av venstresiden og er i vekst økonomisk. I sør er det helt annerledes. De er rurale, de er tradisjonelle og gammeldagse, og de er håpløst bakpå. Sør-Italia er neglisjert av staten. Politisk er det også mer grobunn for fascismen der. Motstandsmenn fra sør som kjempet mot styret fra nord ble kalt Brigadier. Denne gruppen utviklet seg til å bli den italienske mafiaen.

Det er et veldig spesielt landskap som denne landsbyen er bygget i. Utgangspunktet for husene er fjellhuler. Det bor 20 000 mennesker i disse hulene, hver familie har sin egen hule. Der bor de sammen med dyrene sine. Etter hvert ble disse familien flyttet til mer moderne leiligheter. I dag er disse hulene kunstnerboliger, og landsbyen ble transformert til noe helt annet. Turister valfartet til området, og hulene blir leid ut via airbnb.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Toni, the Tree of Wooden Clogs, I Fidanzati og Lykkelige Lazarro.

Øyeblikket: Prestens tale til innbyggerne under gudstjenesten. Vanligvis vil en slik tale på film bli møtt med sympati av seerne, men denne presten fortjener virkelig ikke sympati. Spesielt ikke når han tigger om almisser til seg selv fra de samme menneskene han beskriver som dyr ved andre anledninger. Fascinerende og kompleks scene.

Lyd og bilde

Flott bilde, med fin filmfølelse. Formatet er 1.33:1. Fargepaletten er dempet, med mye jordfarger og grått. God skarphet og detaljer. Bildet gjør jobben, men gnistrer ikke. Lyden kommer i ukomprimert mono, og lyder fint.

Ekstramateriale

New interview with translator and author Michael F. Moore: Christ Stopped at Eboli var Rosis drømmeprosjekt i to tiår. Folk ble overrasket over filmen siden Rosi pleide å lage mer politiske filmer. Boka bak denne filmen var mer sentimental og nostalgisk. Moore sto bak tekstingen på filmen, og måtte forholde seg til mange dialekter. Her forteller han om det arbeidet, men dokumentaren er stappfull av forskjellig relevant informasjon. Han forsto ikke alt som ble sagt, og hadde ikke noe manus å lese fra. 27 minutter.

Documentary from 1978 on Italian political cinema, featuring director Francesco Rosi and actor Gian Maria Volontè: Mye sies om forskjellen på nord og sør i Italia. Dette er bakgrunnen for mange av de politiske filmene i Italia. Interessant dokumentar på 25 minutter.

Excerpt from a 1974 documentary featuring Rosi and author Carlo Levi: Denne dokumentaren tar for seg budskapet bak tittelen, og fordyper seg også i landskapet og hvordan det virker på de som bor der. 27 minutter.

Excerpt from Marco Spagnoli’s 2014 documentary Unico, in which Rosi discusses working with Volontè: Forfatter Carlo Levi kom til Rosi under innspillingen av Salvatore Guiliano for å skrive om prosessen. Men egentlig ville han se hvordan Rosi arbeidet med tanke på filmatisering av boken hans. Rosi tegner et meget positivt bilde av sin stjerneskuespiller Gian Maria Volontè. Han pugget alle replikker og var alltid 100% forberedt. 13 minutter.

Rialto Pictures rerelease trailer: Lavmælt. Gir et riktig bilde av filmen. Har ingenting om historien eller premisset for filmen. 1 minutt og 48 sekunder.

An essay by scholar Alexander Stille and a 1979 director’s statement by Rosi: Stille har skrevet et godt essay som omhandler Italias tilstand og filmens plass i sin tid. Nord-Italia var dominert av venstresiden og økonomisk fremgangsrikt, i sør ble de hengende etter. Volontè tilhørte radikale venstre, Rosi var plassert på moderat venstreside. I regissør Francesco Rosis erklæring beskriver han hva filmen handler om ytre sett og for ham personlig.