Detour

Detour (Criterion nr. 966) (Blu-ray)

USA – 1945 – Edgar G. Ulmer (svart-hvitt) –69 minutter – Film noir, kriminal

Fatal omvei

Nivå 1 (uten spoilers)

En mann ved navn Al Roberts haiker på vei til sin kjæreste i Los Angeles for å fri til henne. Men bilføreren dør av hjertestans underveis. Siden han faller ut av bilen og slår hodet i en stein, tør ikke Roberts melde det til politiet. I stedet tar han bilførerens identitet og fortsetter turen. Det skulle han aldri ha gjort. Da han tar opp en ung kvinnelig haiker, er helvete løs.

Nivå 2 (med spoilers)

Detour fortelles i tilbakeblikk. Vi ser Al Roberts sitte på en kafe og fortelle oss sin historie. Han var en ganske OK barpianist som var sammen med sangerinnen. Han er negativ til framtiden, hun er den positive. Allikevel ønsker han at de gifter seg, og hun sier ja. Så ombestemmer hun seg. Hun vil de skal ha livet mer på stell, og hun vil dra fra Al for en periode og prøve lykken i Hollywood.

De har et avstandsforhold en stund, til han ikke takler det lenger. Han ringer henne og sier han er på vei til Los Angeles. De blir enige om at de skal gifte seg der. Han tar tommelen fatt.

Etter en god stund uten haik, klaffer det skikkelig. Haskell plukker han opp, og han skal helt til Los Angeles. Livet ser lyst ut for Al. Haskell forteller om en jente han tok opp som haiket, men som viste seg å være sprø. Han hev henne ut av bilen etter at hun klorte opp hendene hans. Han tar stadig noen piller mens de kjører, uten at Al legger så stor vekt på det. Haskell sier at han rømte hjemmefra for 16 år siden, og aldri har sett faren siden. De bytter på å kjøre, og da Al må stoppe for å få opp toppen under regnværet, forsøker han å vekke bileieren. Da det ikke lykkes, går han rundt til passasjersiden og åpner døren. Haskell faller ut, død, og lander med hodet på en stein. Det ser ikke bra ut.

Panikken tar Roberts. Han kommer fort fram til at han har en dårlig sak. Det beste vil være å skjule liket, ta identifikasjonspapirene til Haskell og kjøre videre. Litt penger følger med. På en bensinstasjon ser han Vera haike. Han inviterer henne med, og det tar ikke lang tid før helvete i gang. Hun sitter taus i et par minutter før hun hogger til. Hun har forstått at han ikke eier denne bilen, for den har hun haiket med før. Vera er kvinnen som Haskell kranglet med. Hun tar kontrollen med en gang, og truer med å angi Al. Men egentlig er hun ute etter å ha makt, og eventuelt tjene på dette. Al Roberts blir så paff over å bli avslørt at han lar Vera kjøre over seg. Han er livredd for at hun skal angi han.

De tar inn på motell som ektepar. Hun styrer alt, samtidig som hun legger seg etter ham. Men her klarer han å stå imot. Al vil dumpe bilen, men Vera påpeker at det er dumt. En forlatt bil vil igangsette etterforskning. Det beste vil være å selge bilen til en bilforhandler. En handel er nesten avtalt da Vera avbryter hele handelen. Hun har funnet noe i hanskerommet som forandrer alt. Gamle Haskell er rik og ligger for døden. Hva om Al gir seg ut for å være Haskell og arver alt? Al får henne fra den vanvittige planen. Men det forsurer tilværelsen deres ytterligere. Vera ser ikke ut til å ha noe å tape, så hun eskalerer konflikten til det punkt at hun truer med å ringe politiet. Hun stormer inn på soverommet, god og full. Hun rekker å løse døren, og Al blir fortvilt. Kanskje kan han slite av telefonledningen som ble klemt i døren? Han trekker alt han kan. Inne på soverommet har Vera fått ledningen rundt halsen, og da Al trekker til ble hun kvalt. Al er nå involvert i to dødsfall og det ene er et drap, begått av ham selv.

Da han er tilbake i kafeen og historien er up to date, er det en mann i eksistensiell krise vi ser. Han har ingen identitet, han er en morder og han er i stor fare for å bli fakket. Skjebnen vil straks peke sin store, nådeløse finger på ham, og politiet vil finne ham. Filmen ender som en typisk film noir, med en protagonist i eksistensialistisk fritt fall.

Detour er en B-film. Men på denne tiden hadde det en annen betydning enn det har i dag. I dag er det en betegnelse på en dårlig film. På 40-tallet betydde det at B-filmen var film nummer to på en «double-bill», altså en film du fikk med på kinobilletten til filmen du valgte å kjøpe billett til. Den filmen var en dyr produksjon, B-filmen var en rimeligere produksjon, og studioene hadde budsjett for begge typer film. B-filmen var en type film hvor regissører kunne utvikle sin profesjon og rykke opp til de store produksjonene. Så det betyr slett ikke at B-filmen var dårlig, her kunne en regissør vise originalitet og kreativitet og lage en super film. Og Detour er eksempel på det.

Edgar G. Ulmer var en regissør som startet sin karriere i Tyskland, en av regissørene som jugde på seg å komme fra Wien, som Otto Preminger og Billy Wilder. Alle var egentlig fra provinsene, men Wien hadde et spesielt interessant filmmiljø på den tiden. Ulmer var kjent for å lyve på seg deltakelse i filmer han ikke hadde noe med å gjøre, enten som assistentregissør eller skuespiller. Men han jobbet faktisk sammen med Murnau og andre store regissører tidlig i karrieren sin. Men ikke på Metropolis, M og The Last Laugh for eksempel.

Ulmer fikk sin sjanse da han fikk tildelt roret på The Black Cat i 1930. Han var litt for kreativ og radikal i regissørstolen, og ble henvist til ytterligere B-filmer. Men The Black Cat er en kjempefilm. Både Boris Karloff og Bela Lugosi spilte hovedrollene i den, ganske nøyaktig delt 50-50. Detour vil allikevel bli stående som hans mesterverk, en film som speiler hans eget liv og karriere. Al Roberts kan gjerne sees som stand-in for Ulmer selv.

Vera er den mest brutale personligheten og oppførselen du noen gang har sett hos en femme fatale på film, det tør jeg love. Vanligvis er de vakre og innsmigrende, så uskyldige at du ikke klarer å tro at de har tenkt ut de lumske planene de faktisk har. Og aldri i livet om de vil stikke en kniv i ryggen din. Med Vera har du ikke den tvilen. Hun snakker som en havnearbeider, og er så aggressiv som et lemen. Og øynene slår lynglimt omtrent hele tiden. Så her kan hun nesten ikke overraske negativt.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Double Indemnity, Out of the Past, D.O.A og They Won’t Believe Me.

Øyeblikket: Kvelningen av Vera. En spesielt fuktig natt på motellrommet krangler Vera og Al om veien videre i sin svindelkarriere. Vera truer med å ringe politiet, og Al tror det er en bløff. Men en godt beruset Vera drar den helt ut. Hun later som hun gir seg, og i et rolig øyeblikk springer hun inn på soverommet med telefonen, og låser døren. Hun tar en piruett før hun dumper ned på sengen med telefonen. Telefonledningen ligger rundt halsen hennes. Det har den observante seer fått med seg. Så klippes det til Al ute i oppholdsrommet. Han tenker at han må slite over ledningen for å bryte forbindelsen. Han tar spenntak og trekker i ledningen. Han klarer ikke å slite den over, men som vi skal se klarer han å kvele Vera i prosessen. Da han kommer inn på soverommet, ser han Vera ligge død på sengen. En overraskende og original scene. Al sitter opp til halsen i trøbbel.

Lyd og bilde

Bildeformatet er 1.37:1. Bildet er så godt vi kan håpe på en B-film fra 1945. Noen scener er litt sløve i skarphet, men alt i alt er det meget god kontrast, gode detaljer i nærbilder og en rimelig fin dybde i bildet. Lyden er OK, i ukomprimert mono.

Ekstramateriale

Edgar G. Ulmer: The Man Off-Screen, a 2004 documentary featuring interviews with actor Ann Savage and filmmakers Roger Corman, Joe Dante, and Wim Wenders: John Landis er også veldig til stede i denne dokumentaren, selv om han ikke nevnes i ingressen. Han er faktisk den som kanskje snakker mest. Må være en forglemmelse. De snakker om Ulmer som en regissør som inspirerte andre og yngre regissører til å få mest mulig ut av et lite budsjett. Han var veldig ambisiøs og sprengte rammene for hva en B-film kunne være. Han fylte filmene med kulturelt innhold og brukte mange kunstneriske grep som andre ikke gjorde. Filmen ble skutt på 14 dager, Ulmer hevdet 6 dager. Det kan være sant eller usant. Ulmer snakket ikke alltid sant, på den andre siden ble noen ganger opptaksdager ført over til andre og større filmer. Ulmer ventet alltid på en ny sjanse, men havnet etter hvert tilbake i Europa hvor han laget dårlige filmer. Forsvant litt på 50-tallet. En 75 minutters dokumentar av sånn passe kvalitet.

New interview with film scholar Noah Isenberg, author of Edgar G. Ulmer: A Filmmaker at the Margins: Et greit videoessay med biografen til Ulmer. Reisen fra øst til vest, viser hvordan Roberts mister seg selv på veien. 21 minutter.

New program about the restoration: Restaureringsgruppen fant en god print i Belgia, men der var undertekstene brent inn i printen. Ved hjelp av en annen god print, klarte de å samkjøre dem til å skape en ny print uten undertekster. Dette var bare mulig med helt ny teknologi. Godt samarbeid mellom arkivinstitusjoner i USA, Frankrike og Belgia muliggjorde resultatet jeg nå har sett gjennom The Criterion Collection. Slike samarbeid er av helt ny dato. 11 minutter lang dokumentar om restaureringen.

Janus Films rerelease trailer: En trailer på ett minutt og 32 sekunder. Bruker fortellerstemme. Mørk og dyster, spiller på at det er en typisk film noir.

An essay by critic and poet Robert Polito: Et veldig langt og godt essay, som fokuserer på produksjonen og forholdet til boken. Men lite om tolkning av historien, som kan føles som en nedtur.