Missing
Missing (Criterion nr.449) (DVD)
USA – 1982 – Costa-Gavras (farger) –122 minutter – Politisk thriller, drama
En sann historie
Nivå 1 (uten spoilers)
Et land i sør-Amerika: Militæret begår et kupp og det innføres unntakstilstand. Flere amerikanere er i landet, og Charles Horman er en av dem. Han blir sporløst borte, og hans far drar til landet for å lete etter ham.
Nivå 2 (med spoilers)
Selv om det aldri sies direkte, er det aldri tvil om at filmen handler om militærjuntaens kupp i 1973 i Chile, ledet av general Pinochet. Små hint forekommer etter hvert, blant annet nevnes Santiago. Filmen er som nevnt basert på en sann historie, bygget på boken The Execution of Charles Horman av Thomas Hauser. Det er en forbilledlig grundig bok, med solide referanser. Den har blitt ettergått i sømmene uten å falle gjennom. Blant annet av filmskaper Costa-Gavras.
Filmen bruker navn virkelige navn der det er mulig, og alle i Hormanfamilien og deres venner bruker egne navn bortsett fra Joyce Horman, Charles kone. Hun ble litt for sent betrygget om filmproduksjonen, og da hun ønsket sitt navn med var det for sent. Så i filmen heter hun Beth, og spilles av Sissy Spacek. Charles far spilles av Jack Lemmon, i en utypisk seriøs rolle. Ikke at han aldri har hatt slike, men det er ikke mange ved siden av Save the Tiger, Days of Wine and Roses, The China Syndrome og Missing. Som regel spilte han i komedier.
Charles Horman og Beth Horman er unge, liberale og idealistiske, men ikke spesielt radikale. På en reise i en annen del av Chile, merker Charles seg at det er flere amerikanske militæroffiserer til stede på et hotell. Sammen med venninnen Terry kommer han i prat med en av dem, som påstår at han nettopp er ferdig med et «konsultasjonsoppdrag» i landet, og nå skal til Bolivia i samme ærend. Charles forstår at amerikanske myndigheter er involvert i kuppet, ved å bidra med militære rådgivere som det heter. Han følger opp mer enn hva sunt er, og det hele ender med at han blir arrestert av soldater. Ting har da gått så langt at kvinner blir sanket inn for å kle seg «feil». Da Beth kommer hjem, bærer leiligheten preg av å være ransaket. Dette blir starten på en tidkrevende og krevende prosess med å finne ut hva som har skjedd med Charles. Og hovedmotstanderen blir den amerikanske ambassaden.
Ed Horman ankommer Chile for å finne ut hva som har skjedd med sønnen. Han er en konservativ forretningsmann med et politisk syn som skiller seg svært fra sønnen og hans kone. Dette fører til alvorlige gnisninger mellom Ed og svigerdatteren til å begynne med. Han kan ikke forstå hvorfor hun er så åpenlyst negativ til ambassadens ansatte, men faktum er at hun har blitt holdt for narr av dem i lang tid før Ed ankommer. Han er naiv i sin tro på at de vil ham vel, og irriterer seg over Beths negativitet. Ambassaden presenterer et narrativ om at Charles kan være kidnappet av venstreradikale, eller iscenesatt egen forsvinning. De skaffer til veie et vitne som mener å ha sett Charles langt nord i landet. Dette har ikke noe fundament i virkeligheten, grunnen til hans forsvinning finnes heller i det faktum at Charlie skrev for det venstrevridde magasinet FIN.
Ed Horman får mange illusjoner knust under dette besøket i Chile, spesielt idèen om at amerikanske myndigheter vil gjøre alt for en amerikansk borger i nød. Filmen beskriver hans reise fra en patriotisk konservativ amerikaner til en desillusjonert, men kampvillig borger på en realistisk måte. På det mer personlige planet er filmen en rørende fortelling om en svigerfar og svigerdatter som kommer nærmere hverandre gjennom felles strabaser. De finner en ny respekt for hverandre, og blir imponert over den andres styrke (Beth) og evne til forandring (Ed).
To av Charles og Beths venner blir tidlig arrestert. Kun èn av dem slipper ut igjen. Frank blir etter hvert identifisert som et av mange lik, samlet sammen i store rom i kjellere og underkjellere. Her får jeg assossiasjoner til Dantes nedstigning i Helvete, men det er ingenting i ekstramaterialet som bekrefter at dette er en villet assossiasjon.
Et meget spesielt og gjennomført grep i Missing er at ingen samtaler foregår uten at vitner er til stede. Det betyr at vi aldri ser de ambassadeansatte alene ha en samtale. Dette fordi filmskaperne da må spekulere i hva som ble sagt. Alle samtaler foregår i nærvær av en av Hormanfamilien, slik at vi har en kilde til hva som ble sagt. Et annet krav fra familien var at det ikke skulle vises tortur i filmen.
Dokumenter som senere har kommet frem, og spesielt etter at Bill Clinton frigjorde dokumenter fra saken, viser at amerikanske myndigheter visste mye mer enn de ga inntrykk av. I beste fall var de klar over det som skjedde og utvekslet informasjon med chilenske myndigheter om Charles Horman. I verste fall ga de chilenske myndigheter informasjon og lot være å korrigere det som de selv kategoriserer som chilensk paranoia.
Ed Horman blir sendt rundt i sirkel og utsatt for systematisk trenering av den amerikanske ambassaden i Santiago. Først når han slår neven i bordet, får han mer rene ord for pengene tilbake. Dette setter også fart på prosessen med å finne ut av hva som skjedde med Charles. Jeg tenker nok at det er et tveegget sverd for Ed Horman, nå vil han få en usminket tilbakemelding på hva som skjedde med sønnen. Først blir de tatt med på et stadion hvor mange fanger holdes, slik at han kan henvende seg direkte til dem for å få eventuell informasjon om Charles. Dette fører ikke frem. Men det hele ender med bekreftet informasjon om at Charles ble henrettet bare dager etter hans forsvinning, som en av mange fanger den dagen. Vi ser til slutt kister bli losset fra et fly i USA med avsendersted Santiago, et siste hint om hvilket land filmen vi har sett har funnet sted.
Missing er en meget seriøs og alvorlig film. Det er en film å lære av, samtidig som den fungerer som en advarsel om hva som kan skje om vi ikke passer på demokratiet. Det vil alltid stå noen klare til å slå til om anledningen byr seg. Vi så det senest tidligere i 2021 i et land som vi trodde var det mest stabile demokratiet vi har i verden.
Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Z, Under Siege, The Confession, Music Box, Battle of Algiers, Salvatore Giuliano og Death and the Maiden.
Øyeblikket: En maktesløs Ed Horman blir fortalt hvordan politikk fungerer av ambassaden, og hvor lite de egentlig kommer til å hjelpe ham. Han kan ikke annet enn å forlate rommet, snu seg mot dem og gå uten å si noe. Men øynene sveller av tårer, og akkurat den scenen er grunnen til at Jack Lemmon ble foretrukket foran andre skuespillere. Dette kan bare en mester gjøre. I det tårevåte blikket ligger illusjoner brast i grus, en enorm skuffelse og tapt tro på verden slik han alltid har hatt.
Lyd og bilde
Dette er et DVD-bilde på godt og vondt. For oss som har blitt bortskjemt med bluray, vil vi legge merke til et fall i skarphet og detaljer. Men som DVD er det i øvre halvdel. Til tider kan det føles litt soft, men samtidig er dette en film som handler i større grad om historien enn det estetiske rundt presentasjonen. Slik sett ligger den nærmere dokumentaren enn en påkostet spillefilm. Effektivt bilde, ingenting av det visuelle snadderet man kunne ønsket seg i en annen type film. Bildeformatet er 1.85:1, lydformatet er mono. God og fyldig lyd, særdeles realistisk lyddesign. Men med innslag av dubbet dialog, slik jeg føler det.
Ekstramateriale
Video interviews with Costa-Gavras, Joyce Horman (wife of Charles Horman), producers Edward and Mildred Lewis and Sean Daniel, and Thomas Hauser, author of The Execution of Charles Horman, the film’s source: Først Costa-Gavras (32 minutter) – Han reiser spørsmålet om hvordan USA kan fordømme militær innblanding i Polen, for så å gjøre det samme i El Salvador. Han synes den siste siden i boka var interessant, da faren kommer til Chile for å lete etter sønnen. Dette var inngangen hans til å lage filmen Missing. Etter å ha sett Save the Tiger, var han ikke i tvil om at Jack Lemmon var rette mann i rollen som Ed Horman. Filmen ble innspilt i Mexico, og tanks ble laget i tremateriale. Joyce Horman (30 minutter) – Hun ble spilt av Sissy, under navnet Beth. Filmen følger deres historie. Filmen var enormt korrekt i detaljer og kronologi. Producing Missing (17 minutter) – Produsentene mener at Costa-Gavras laget en mer universell film, at det kunne skjedd hvor som helst. Derfor knyttes den ikke til et spesielt land. Fokuset var en fars leting etter sønnen. De måtte jobbe hardt opp mot studioet for Jack Lemmon, som ville ha Paul Newman.
Video interviews from the 1982 Cannes Film Festival with Costa-Gavras, Jack Lemmon, Ed Horman (father of Charles), and Joyce Horman: Fimen vant Palme d’Or og Jack Lemmon ble beste skuespiller. Her får vi en samtale rundt et bord med Jack Lemmon, Ed Horman, Costa-Gavras. Noen ambassadeansatte var dypt involvert, andre ble sjokkert. Costa-Gavras hevder sensur i USA er friere enn i Frankrike. Der var Battle of Algiers forbudt lenge, mens Missing alltid var tillatt for visning i USA. 19 minutter.
Video interview with Peter Kornbluh, author of The Pinochet File, examining declassified documents concerning the 1973 military coup in Chile and the case of Charles Horman: Pinochet ble arrestert i London. Bill Clinton friga dokumenter som kunne brukes mot ham i rettsaken. Her gås det gjennom disse dokumentene, som beviser at chilenske myndigheter drepte Charles Horman, og at amerikansk etterretning var involvert. Veldig interessant intervju på 19 minutter.
Highlights from the 2002 Charles Horman Truth Project event honoring Missing, with actors Sissy Spacek, John Shea, and Melanie Mayron, among others: Her holder Gabriel Byrne, Sissy Spacek, Chris Lemmon og Joyce Horman taler om filmen. De kommer også med små betraktninger rundt filmen, Pinochet, Chile osv på Human Rights Award 2002.
Theatrical trailer: Nøktern og informativ. Traileren viser tydelig filmens stil. WhatYouSeeIsWhatYouGet. WYSIWYG. 2 minutter og 56 sekunder.
A booklet featuring a new essay by critic Michael Wood, an open letter from Horman family friend Terry Simon, an interview with Costa-Gavras, and the U.S. State Department’s official response to Missing: Nøkternt og fint hefte, i tråd med fil og ekstramateriale for øvrig. To gode essay som dveler ved det politiske i filmskapingen, før et intervju med Costa-Gavras avrunder det hele.