The Breaking Point

The Breaking Point (Criterion nr.889) (Blu-ray)

USA – 1950 – Michael Curtiz (svart-hvitt) –97 minutter – Drama, film noir, krim, moral

Over grensen

Nivå 1 (uten spoilers)

Tidene er dårlig. Turistsesongen er svak, nesten ingen leier båten til Harry (John Garfield) til fisketur eller sightseeing. Han ligger etter med havneleie og avdrag på båten. Kreditten er brukt opp de fleste steder. Når en rik kakse snyter ham på en tur ned til Mexico, har han seg ikke engang nok penger til å komme seg ut av havna. Han må gjøre en deal med den slibrige advokaten Duncan.

Nivå 2 (med spoilers)

Når ståa er som den er, føler Harry seg mest vel på sjøen. Med en gang han kommer i land kjenner han stresset i kroppen. Regninger, ubetalte avdrag og konas bekymring og hennes mas om at han bør bytte jobb. Faren hennes har salatåkre i Salina,og en jobb står der og venter på ham. Men Harry kan ingenting annet enn sjølivet. Og å sitte på huk i en åker byr ham imot.

Harry driver båten sammen med sin gode venn og partner gjennom mange år, Wesley. For øvrig er det befriende å se en 50-tallsfilm hvor hudfarge ikke er et tema, og ikke merkes i forholdet mellom de to partnerne. Wesley er svart, Harry er hvit, men vi slipper all sjargong om «Boss» og lignende. Harry er kaptein, Wesley er mannskap, men ellers er de likestilt. Wesleys sønn Joseph og Harrys to døtre er også gode venner. Kanskje var det Garfields fortjeneste at forholdet skildres som det gjør i filmen, han var en innbitt antirasist.

Filmens tittel henspiller på når en ærlig mann blir presset til det punktet han mister seg selv, sin integritet, sine verdier og selvrespekt. For Harry kommer det punktet mens han er i Mexico etter en mislykket sightseeing. En rik kakse med en vakker elskerinne hyrer Harry og Wesley for en tur til Mexico, med inkludert stangfiske etter sverdfisk. Framme i Mexico vrir han seg unna betalingen, og forlater landet med fly dagen etter. Han forlater også elskerinnen sin, Leona, som han fikk nok av etter hennes aggressive flørting med Harry. Vi ser at Harry er for naiv i sin forretningsdrift, han stoler for mye på folk.

Strandet i Mexico, blir de tvunget til å vente en ekstra dag på betalingen. På en bar møter Harry en kar han avskyr, advokaten Duncan. En vandrende drittsekk, kjent for sine lyssky opplegg. Han har selvfølgelig et opplegg klart for Harry, med gode penger rett i lomma. Harry avviser ham kontant, sammen med et par klare meldinger om hva han synes om Duncan. Men neste kveld har pipa fått en annen lyd. Kaksen har dratt uten å betale, de har ikke en dollar til hjemreisen og alt ser mørkt ut. Harry tar imot tilbudet fra Duncan, men nå mer underdanig. Og antagelig får han en noe dårligere deal.

Harry skal plukke opp 8 kinesere og smugle dem til USA. Han setter bryskt igjen Wesley og Leona i Mexico med penger til bussbillett. Det virker kynisk, men er gjort for å skåne dem fra det farlige og ulovlige oppdraget han har tatt på seg. Men litt etter avreise krabber to blindpassasjerer opp fra lugaren. Wesley og Leona har skjønt at noe var galt, og Wesley er ikke den som svikter en venn i trøbbel. De er for langt fra land til å returnere, så blindpassasjerene må innvies i planen. Kineserne tas om bord, men når betalingen skal skje ender det med basketak med menneskesmugleren Sing. En pistol går av, og Sing er død. Uten penger er ikke risken verdt å ta. Harry gir tilbake forskuddet til kineserne og setter dem i land, fremdeles i Mexico. Så drar de hjem. Dette er Harrys første desperate brudd på sin egen etikk, og det føles ikke godt.

Ting går fra vondt til verre. Båten hans blir konfiskert etter anmeldelse fra kineserne, og han faller dypere ned i økonomisk uføre. Til slutt får han båten tilbake og kan ta oppdrag igjen. Duncan har brukt sin innflytelse. Men det er for sent. Båten skal inndras som følge av manglende avdrag. Han får enda en to ukers utsettelse, og rett før fristen kommer Duncan med en redningsplanke. Harry skal være getawaysjåfør for ranere, som vil fraktes ut til en annen ventende båt ute på havet. Harry tar oppdraget, selv om kona sier hun går fra ham om han ikke vender om. Alt er tapt.

Alt går til helvete. Wesley som står og prater med Harry ved båten da ranerne kommer til kaia, blir kaldblodig drept av ranerne. Harry blir truet til å kjøre dem ut på havet, før det hele ender i et blodbad. Til slutt er alle ranerne døde, og Harry livstruende skadd. Liket av Wesley er slengt i vannet. Harry ønsker bare å dø. Men legene kan redde livet hans om de får amputere armen hans. Til slutt får kona hans overtalt ham til å gi livet en sjanse til.

The Breaking Point er basert på Hemingways bok To Have and Have Not. Den har blitt filmatisert før, men aldri særlig tro mot kildematerialet. Hemingway mente selv at dette er den beste adapsjonen av alle hans bøker. Men siden Hemingway var både rasistisk og kvinnefiendtlig, er filmen helt annerledes i hendene på Michael Curtiz og John Garfield. Filmen tar seg tid til å beskrive det gode forholdet Harry har til sin kone, noe som er fraværende i boken. Han elsker henne, og avviser de iherdige tilnærmelsene fra Leona, selv om han må innrømme at han er fristet. Garfields datter mener at dette kan sees på som et bilde på Garfields forhold til sin kone i det virkelige liv. Likeså med hvordan filmen beskriver vennskapet mellom Wesley og Harry.

Kona møter Leona og Harry på en bar mens Harry er langt nede, og ser at Leona er veldig tiltrekkende. Hun forstår at hun er truet. Som et desperat grep farger hun håret sitt blondt, slik Leona har. Harry forstår hvorfor hun gjør det, og skammer seg. Men han begynner likevel å oppsøke Leona. Men stopper det før det går for langt. Han har mistet seg selv etter han gikk med på Duncans siste tilbud om å frakte ranerne. Kona setter ned foten da hun ser ham ta med seg våpen for å gå på jobb. Hun vil være borte når han kommer tilbake. Og ungene også.

Hollywood har en tradisjon for å være mer imiterende enn skapende. Bøkene blir sjeldent korrekt gjenfortalt. Maltese Falcon tok tre forsøk før den var tro mot boken. Filmene var mer tro mot formler som pleide å fungere. Michael Curtiz var en av de største regissørene noen gang. Han er mest kjent for Casablanca, men jeg vil påstå at dette er en bedre film. Den er nervepirrende spennende, og vi sitter med en følelse at her er det alvor. Noe viktig står på spill, dette er ingen lek. Casablanca er et eventyr, en historie som føles urealistisk. The Breaking Point er knallhard realisme.

Cutriz fremste egenskaper er kamerabevegelse og blocking, altså hvordan kamera, skuespillere og gjenstander beveger seg i forhold til hverandre. Kameraet er stadig i bevegelse, mye reversering av posisjoner som betyr at skuespillere skifter fra å stå på venstre side av motspilleren til høyre side i neste bilde. Det blir dynamisk film av slikt. Garfield var en skuespiller som likte å bruke hendene sine mye. Han plukker opp ting, kaster fra seg saker og bruker gjenstander aktivt. Skuespillerne i Curtiz sine filmer beveger kroppene sine, beveger ansiktet, øynene, noe som gjør at motspillerne beveger seg etter dem.

Curtiz bruker også rom på en effektiv måte. Harrys hjem blir etablert raskt som et lite hus, med tre rom. Kjøkkenet blir en arena for krangel og konflikt, stuen fremstilles som en fasade hvor ting er greit og soverommet er hvor karakterene snakker intimt sammen.

John Garfield var et sint barn. Han vokste opp uten mor og hadde et dårlig forhold til faren. Som regel sov han rett på gulvet. Skuespillet ga ham utløp for følelsene. Han tok til Stanislavskimetoden. Indre liv farger prestasjonen og styrer en prosess over tid. Hans kone ble politisk aktiv etter en brann i en syfabrikk i New York hvor 140 syersker brant inne. Det fantes ingen rømningsveier. John ble også politisk aktiv. Han laget sitt eget produksjonsselskap, men når han ble svartelistet ble det vanskelig. Men hans beste film, Force of Evil, kom ut fra dette selskapet. Selv mente han at The Breaking Point var hans beste film.

Etter at en pamflett med en oversikt over kommunister som hadde stor påvirkning på TV og radio kom ut og inneholdt John Garfields navn, droppet studioet all promotering av The Breaking Point, sparket Garfield og lanserte filmen diskret. Siden har filmen vært glemt. The Breaking Point er en skjult og glemt perle. Forhåpentligvis kan det faktum at Criterion Collection har gitt den ut føre til at den får sitt velfortjente publikum. Garfield laget kun en film til før han døde av hjertefeil, fremskyndet av stress.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: On the Waterfront, Sweet Smell of Success, Night and the City, Blood Simple, The Killers og Ace in the Hole.

Øyeblikket: Sluttscenen. Naturligvis er det mye oppstyr med ambulanse og politi når en båt full av lik blir hentet inn til land. Harry bæres inn i ambulansen, mange folk flokker seg på havna for å se hva som foregår. Etter hvert tømmes området for folk, politi og ambulanse har dratt. Helt til slutt er det kun èn person igjen. Midt i bildet står Joseph, sønnen til Wesley, og lurer på hvor faren er. Han vet det ikke selv, men faren hans er død og kastet på havet. Og ingen bryr seg om ham. Vi vet ikke engang om Harry har fortalt det til noen.

Lyd og bilde

Bildeformatet er 1.37:1. Lyden presenteres i ukomprimert mono. Begge deler er fra øverste hylle. Bildet har en glimrende kontrast, gode detaljer og fremstår helt uskadet. Dybden i bildet er god. Dialogen er glassklar, og motorbrumming og skudd gjengis perfekt.

Ekstramateriale

New interview with critic Alan K. Rode (Michael Curtiz: A Life in Film): Rode snakker om Curtiz og hvor polariserende han var som regissør. Errol Flynn, Bette Davis hatet ham. Flynn mente han låste ham til roller som sverdfektende kjekkas. Men han var elsket av Joan Crawford, Anne Blythe, og John Garfield. Han var kjent som en som skapte stjerner, som Doris Day og Errol Flynn. Vi lærer også om hans kjennetegn som regissør. 21 minutter.

New piece featuring actor and acting instructor Julie Garfield on her father, actor John Garfield: En god del personlig informasjon om Garfield blir her fortalt av datteren hans, Julie. En mer privat vinkling på en litt glemt skuespiller fra øverste hylle. Mest kjent for roller som tøffing og ekskriminell. 16 minutter.

New video essay by Taylor Ramos and Tony Zhou analyzing Curtiz’s methods: «Flytende stil» kalles dette segmentet, og henspiller på Curtiz sitt bevegelige kamera med dynamikk i scenene. Veldig lærerikt. 10 minutter.

Excerpts from a 1962 episode of Today showing contents of the Ernest Hemingway House in Key West, Florida, including items related to To Have and Have Not, the novel on which The Breaking Point is based: Her går vi gjennom etterlatte manus etter Hemingway med hans egne notater, gjerne politiske. 5 minutter.

Trailer: Dramatisk, overdreven, melodramatisk og litt karikert. Ikke bra og litt for kort. 2 minutter og 17 sekunder.

An essay by critic Stephanie Zacharek: Veldig godt essay om filmens amputerte lansering og Garfields rollefigur Harry. Hva driver ham og hvilke egenskaper har han?