The Times of Harvey Milk

The Times of Harvey Milk (Criterion nr.557) (Blu-ray)

USA – 1984 – Robert Epstein (farger) –88 minutter – Dokumentar, homofiles rettigheter

Heftige tider

Nivå 1 (uten spoilers)

Denne dokumentaren fra 1984 om homorettighetsaktivisten Harvey Milk starter med nyheten om at han og borgermester George Moscone har blitt drept av bystyremedlem Dan White i 1978. Dermed handler ikke dokumentaren om hva som skal skje, men heller om hvorfor det skjedde eller hvem Harvey Milk var. Straks etter nyheten om hans død, får vi høre Milks egen innspilling av hva han vil skal skje om han blir myrdet. Dette var noe han visste kunne bli resultatet av hans årelange kamp for homofiles rettigheter. Og faren for det ble ikke mindre da han ble valgt inn i San Franciscos bystyre.

Nivå 2 (med spoilers)

Dan White er en konservativ tidligere brannmann, som sa opp jobben da han ble valgt inn i bystyret. Han gikk også en god del ned i lønn, så han var idealistisk på sin måte han også. Han var bekymret for at homofile skulle få for stor innflytelse i San Francisco, men han framstår ikke som homofob. Blant annet stemte han mot bill 6, et lovforslag fremsatt av Briggs som skulle hindre homofile å jobbe som lærere i skolen.

Jimmy Carter var president på denne tiden, men han var ikke en støtte for de homofiles kamp. Han nektet blant annet å bli tatt bilde av mens han håndhilste på Harvey Milk. Han var redd det kunne skade hans egen posisjon. Han var ikke i forkant med å stemme ned Briggs sitt lovforslag heller. I en ganske så avslørende scene i filmen, avslutter han talen sin uten å ha nevnt lovforslaget. Det er først da en rådgiver forteller ham at Ronald Reagan har oppfordret til å stemme mot forslaget, og at det  nå er trygt at Carter oppfordrer til å stemme mot. I en slengkommentar på vei ned fra scenen…

Litt etter at Milk får sin store seier ved at Briggslovforslaget blir stemt ned, trekker White seg fra bystyret. Han skylder på stort press i familielivet og i politikken. Arbeidet med å finne en erstatter startes. Etter noen dager ønsker White å få vervet tilbake. Mange mennesker har tatt kontakt og uttrykt stor sorg over at han har trukket seg, og han føler han skylder dem å stå på videre. Milk håper å få inn en erstatter som er mer positiv til den homofile kampen, og forsøker å blokkere for Whites gjeninntreden. Han får med seg borgermester Moscone. White får nyss i at han ikke kommer til å få tilbake stillingen. Han tar med seg en pistol, fyller lommene med ekstra ammunisjon og klatrer inn et vindu i rådhuset for å unngå metalldetektorene. Først oppsøker han Moscone på sitt kontor og henretter ham, før han går gjennom hele rådhuset til Milks kontor og skyter ham også.

Slik går vi over i tredje akt i filmen, når filmen egentlig føles ferdig og historien fortalt. Men det er nå det mest interessante kommer. Vi får høre Dan White innrømme sine handlinger i opptak fra avhøret. Han snakker om at han har slitt privat og at han ble sint da han forsto at han ikke ville bli gjeninnsatt. Han følte at det var uredelig av Moscone å ikke fortelle ham det ansikt til ansikt, og at det var usselt av Milk å motarbeide gjeninnsettelsen av politiske motiver. Dette i seg selv virker å være syltynt forsvar av et dobbeltdrap.

Men så entrer forsvarsadvokatene scenen. De bruker mye tid på juryutvelgelsen. Minoriteter og homofile blir fort ryddet unna. Liberale likeså, helt til de sitter igjen med konservative, eldre og hvite mennesker. De er troende til å være harde mot kriminalitet. Vanligvis er det påtalemyndighetens drømmejury, men ikke i dette tilfellet. Juryen blir godkjent av påtalemyndigheten, det skulle vise seg å være en tabbe. For allerede under Whites forhørsopptak gråter medlemmer av juryen av medfølelse med White. Da forsvaret forteller om hvordan White har vært deprimert og spist mye junk food, kjøper de den forklaringen på hvordan det medvirket til drapene. Og da forsvaret fikk gehør for at det å bevæpne seg, fylle lommene med ekstra ammunisjon og unngå metalldetektoren allikevel ikke var en overlagt handling, men en handling i affekt, var saken klar. I stedet for dødsstraff ble White dømt til 5 år i fengsel. Hadde han bare drept Moscone, hadde straffen blitt større enn ved å drepe Milk også hevder mange. Stygt å tenke på, men jeg er tilbøyelig til å være enig…

Et argument som synes å underbygge forsvarets argument om at det var depresjon som førte til dobbeltdrapet er det faktum at Dan White begikk selvmord under 2 år etter at han ble løslatt.

The Times of Harvey Milk sees på som en lærebok i hvordan man skal bygge opp en dokumentar. Den vant også Oscar for beste dokumentar. Filmen bruker halvannet minutt på Harveys første 42 år av livet, og bruker 15 minutter på hans siste minutt. Resten forteller om hans arbeid for å fremme homofiles rettigheter. Dan White fremstilles kun gjennom sine egne ord og handlinger, de har ikke en fortellerstemme som analyserer mannen eller motivet hans. Alle som mener noe sier det på film. The Times of Harvey Milk virker enkel, men er sofistikert.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Mala Noche, Weekend, Harlan County USA og Milk.

Øyeblikket: Dette er en hysterisk morsom scene. Briggs sitter i en debatt med homofile og forsvarer sitt lovforslag. Statistikk forteller oss at 95% av overgrep mot barn utføres av heterofile, og 5% av homofile. Noe som er sånn ca fordelingen av heterofile/homofile i samfunnet, om ikke de homofile nærmer seg 10% av befolkningen. Det skulle da bety at heterofile er litt overrepresentert i overgrepsstatistikken. Briggs løsning er da å forby homofile lærere i skolen, slik «at man da i det minste får bort 5% av overgrepene». Det er nesten for utrolig til å være alvorlig ment. Hans forslag vil med stor sannsynlighet føre til flere overgrep. Snakk om å la homohatet sitt skygge over all fornuft.

Lyd og bilde

Director-approved digital transfer, from the UCLA Film and Television Archive restoration, with DTS-HD Master Audio on the Blu-ray: Bildeformatet er 1.33:1. Filmen består av flere forskjellige stiler, med gamle arkivklipp ved siden av materiale fra 1984 og eldre. Kvaliteten er grei. Lyden er restaurert og aldri et problem. Noen ganger skulle filmskaperne ha ønsket at de hadde lagt på undertekster, slik at publikum hadde fått med seg rådgiverens ord til Jimmy Carter som nevnt i andre avsnitt på Nivå 2.

 

Ekstramateriale

Audio commentary featuring director Robert Epstein, coeditor Deborah Hoffmann, and photographer Daniel Nicoletta: Litt kjedelig og dødt spor. Mye detaljer fra innspilling som ikke løfter kunnskapen eller filmopplevelsen vår.

Interview clips not used in the film: 80 minutter med intervjuer av 6 personer som ikke ble med i filmen. Det kan forsvares. De 6 er Scott Smith (kjæresten til Milk), Bob Ross (journalist), Amber Hollibaugh (prostituert), Cleve Jones (praktikant hos Milk), Lillian Sing (dommer) og Han Wilson (homoaktivist).

New interview with documentary filmmaker Jon Else: Her forklares hvordan dokumentaren er bygget opp, og hvor effektivt det er. 20 minutter.

New program about The Times of Harvey Milk and Gus Van Sant’s Milk, featuring Epstein, Van Sant, actor James Franco, and Milk friends Cleve Jones, Anne Kronenberg, and Nicoletta: Fin dokumentar om hvorfor Van Zant sin film ble støttet av dokumentarfilmskaperne. Den gjorde noe ekstra og fikk låne materiale fra The Times of Harvey Milk. Spillefilmen legger mer vekt på hjemmelivet til Milk, som er helt ignorert av dokumentaren. 23 minutter.

Rare collection of audio and video recordings of Milk: Det første lydopptaket dreier seg om Milk sine intervjuer med deltakere i en demonstrasjon. Så følger flere lyd og videoklipp, alt i alt 1 time og 17 minutter.

Excerpts from Epstein’s research tapes, featuring Milk partner Scott Smith: 3 minutter med korte utsagn.

Footage from the film’s Castro Theatre premiere and the 1984 Academy Awards: En veldig fin tale fra premieren på Castro Theatre. 7 minutter 36 sekunder. Kathleen Turner var vert da filmen fikk sin Oscar, i konkurranse med Criterionfilmen Streetwise. 3 minutter.

Panel discussion on Supervisor Dan White’s trial: Kjempeinteressant diskusjon om rettsaken, strategi og etterspill med begge forsvarsadvokatene til Dan White til stede. 30 minutter. I tillegg nyhetsklipp om saken på 4 minutter.

Excerpts from the twenty-fifth anniversary commemoration of Milk’s and Mayor George Moscone’s assassinations: Her holder datteren til borgermester Moscone en fin tale, før homoaktivist og lærer Tom Ammiano holder en kjempetale som både er informativ, følelsesladet og morsom. 7 minutter. Milks etterfølger Harry Britt holder en fin tale om hva Milk har betydd for ham. 10 minutter.

Original theatrical trailer: Kjedelig, men helt grei trailer. 3 minutter, 14 sekunder.

A booklet featuring a new essay by film critic B. Ruby Rich, a tribute by Milk’s nephew Stuart Milk, and a piece on the film’s restoration by UCLA’s Ross Lipman: Fint hefte, hvor essayet til Rich er vel verdt å lese. Milk nevø Stuart forteller om sin vei ut av skapet. Han kom ut samme dag som Harvey ble drept. Da fikk Harvey oppfylt ønsket om at kulen som drepte ham skulle knuse alle skapdører i landet. Hvert fall en av dem.