Fantastic Planet

Fantastic Planet (Criterion nr.820) (Blu-ray)

Frankrike, Tsjekkoslovakia – 1973 – René Laloux(farger) –72 minutter – Animasjon, Science Fiction

Oss og dem

Nivå 1 (uten spoilers)

Draag er noen blå, enorme skapninger som lever sammen med mennesker, som de kaller Om. Menneskene sees på som irriterende vesener som Draag enten dreper eller holder som kjælevesener. Vi følger et lite Ombarn som heter Terr og har blitt kjælevesenet til Tiwa, en passe snill Draag.

Nivå 2 (med spoilers)

Filmen burde mer korrekt oversatt hatt Den Ville Planeten som tittel, i stedet for Den Fantastiske Planeten. Draag er høyt intelligente vesener, som utvikler seg videre gjennom meditasjon. Dessverre er ikke intelligensen og det rike åndslivet en forsikring for god og empatisk behandling av Om. Om er også intelligente og sensitive, men ikke på samme nivå som Draag. Vi kan se dette som omtrent det samme forholdet som mellom mennesker og dyr i vår verden. Noen Draag dreper Om for gøy, andre liker å ha dem som kjælevesener. Uansett har de liten forståelse av Om som vesener med verdi i seg selv. Et Draagbarn er uvørent og dreper en Om. Det er trist for Draag siden de har mistet kjælevesenet sitt, ikke fordi noen mistet livet sitt. Om sin verdi bestemmes av hvilken verdi det hadde for Draagen, slik et marsvin kun har verdi som kjæledyr for et menneskebarn.

Tiwa er en Draag som behandler Om med en viss medlidenhet. Det stikker ikke så dypt, men hun har evnen til å føle en viss grad av empati. Som vanlige barn, mister hun interessen for kjæledyret sitt når hun blir ungdom. Terr blir gående mye alene, og stikker av til slutt. Ute i det fri møter han en stamme med ville Om som har en mer negativ holdning til Draag, ikke uten grunn. Selv om de har opplevd mishandling og artsfascisme på kroppen, hindrer det ikke dem i å gjøre det samme mot dyr under deres kontroll. For eksempel arrangerer de kamper mellom dyr i deres makt. Dette leser jeg som en kommentar om hva mennesker har i seg uansett om vi kaller dem Om eller mennesker.

Det er ganske tydelig for meg at budskapet i filmen dreier seg om problemet ved at vi mennesker ser på oss selv som mer verdt enn alle andre skapninger. Mange mener at dette antroposentriske natursynet også er roten til rasisme, misogyni, homofobi og lignende. Det å sette en art over andre arter i en verdistige kan ikke føre noe godt med seg. Har man først laget denne forvridde verdensanskuelsen, åpner det for en grenseløs ondskap. Se bare på menneskets behandling av dyrene på jorda.

Fantastic Planet tilbyr oss en oppskrift for å skape en bedre verden for både mennesker og dyr, eller slik som i filmen, for Draag og Om. Vi trenger ikke ødelegge planeten eller hverandre. Men Draag anerkjenner ikke Om sin verdi før de representerer en fare for Draag. Da presser det seg fram en erkjennelse av at holdningen som Draag utviser overfor Om ikke er bærekrafttig. Synet på Om må endres. Regelmessige «beskatninger», eller massakrer, av Ombestanden er ikke måten man lever side om side. Dette er enkelt å sette i sammenheng med vår utryddelse av dyrearter, som er en katastrofe for verdens økologi og for egenverdien av dyrene. Draag tvinges til å forstå at Om har verdi i seg selv som vesener, noe som krever ny erkjennelse, slik vi fremdeles henger igjen i en forestilling av at dyr er ting. I filmen diskuterer Draag hva som defineres som intelligens, som de som de mest intelligente verdsetter høyest. Om på sin side mener det er viktigere med nyttig kunnskap.

Fantastic Planet er basert på romanen Oms en serié av Stefan Wul. Oms ligner på det franske ordet for menneske (Hommes) og uttales likt. Det er greit å ta med seg. Animasjonsstilen til Topor kan minne om Terry Gilliam i Monty Python-filmene. En litt hakkete stil, som er ganske særegen. Men jeg blir ikke like nervøs av Topors stil som jeg blir av Gilliams, noe som skyldes at det absurde er tonet ned. Fantastic Planet er en film som scorer høyt på innhold og tema den tar opp, men animasjonsstilen vil nok dele sitt publikum. Filmen vant pris i Cannes, selv er jeg ikke veldig begeistret for det estetiske aspektet ved filmen. Men den nevnes blant de store science fiction-filmene, som har en utrolig gjennomtenkt verden som bakteppe: Metropolis, 2001: A Space Odyssey, Blade Runner, Dune, Akira og The Fifth Element.

For de av oss som har lest The Tenant, romanen som Polanski bygget sin fortreffelige film på, var det overraskende å lære at Topor skrev boken. Han har også spilt i Herzogs Nosferatu og Makavejevs Sweet Movie. Han ser såpass sprø ut, så kan passer fint inn i de filmene.

 

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Watership Down, Fantastic Mr. Fox, Les Escargots og House (1977).

Øyeblikket: Når vi ser de ville Oms arrangere kamper mellom dyr som underholdning. Selv skapninger som opplever urett sender det videre nedover i maktpyramiden, noe som er et trekk ved oss mennesker dessverre. Etniske grupper diskrimineres, de igjen diskriminerer homofile, som igjen går kledd i pels osv. Det å kjenne på urett hindrer oss ikke i å gjenta uretten.

Lyd og bilde

New 2K digital restoration, with uncompressed monaural soundtrack on the Blu-ray: Bildeformatet er 1.66:1. Bildet er rent og pent, med en gjennomgående blå tone. Jeg synes ikke denne animasjonsstilen er så avhengig av et fantastisk bilde, det er en effektiv, men uspektakulær stil. Lyden er grei, uten de helt store opplevelsene. Men musikken er flott og meget godt gjengitt.

 

Ekstramateriale

Alternate English-language soundtrack: For dem som hater teksting.

Les temps morts (1965) and Les escargots (1966), two early short films by director René Laloux and illustrator Roland Topor: Les Temps Morts er en oppramsing av menneskets ondskap og drapslyst. Den retter seg mot våre medskapninger som dyrene og våre medmennekser. Både animasjon og dokumentarbilder, som gjør det sterkt å se på. Knappe 10 minutter. Les Escargots er prisvinnende og en film Laloux er spesielt stolt av. Den gjorde ikke noe stort inntrykk på meg. I overkant av 11 minutter lang.

Laloux sauvage, a 2009 documentary on Laloux: Denne 26 minutter lange dokumentaren om Laloux er morsom og interessant. Han er litt av en karakter, og som jeg fant ut senere, helt forskjellig fra sin illustratør Topor. Han ser på seg selv som en kommunistisk filmskaper.

Episode of the French television program Italiques from 1974 about Topor’s work: Intervjueren sitter på senga og intervjuer en Topor som ikke har stått opp. Han forteller at han ikke har noen venner, da han liker folk bedre før han blir kjent med dem. Dokumentaren tar også for seg faren hans, og sammenligner deres forskjellige stil. Faren er både maler og skulptør. Topor bekrefter sin vanskelige person. Er han intellektuell posør? Han er litt vrien i svarene, liker å svare motsatt eller uventet. 54 minutter.

Interview with Topor from 1973: Topor er en individualist, veldig opptatt av penger og berømmelse. En raring som fremstår som ekstremt kommersiell, men det kan også være en iscenesettelse av seg selv. Han ler småhysterisk hele tiden. Litt over tre minutter langt segment.

Trailer: Ganske kort, 2 minutter og 17 sekunder. En bra trailer som gjør deg virkelig nysgjerrig på filmen. Den sveiper innom såpass mye at man forstår at det vil bli store temaer å tygge på.

An essay by critic Michael Brooke: Et godt essay som tar for seg filmens posisjon, hvordan den kan tolkes og litt om tilblivelsen. Vi lærer at Topor sammen med Alejandro Jodorowsky og Fernando Arrabal grunnla Panic, som skulle bringe surrealismen tilbake til sjokkerende effekt og høydepunkt som på 1920-tallet. Brooke går også detaljert inn i Tsjekkoslovakias rolle i å få filmen laget på et av Europas mest prominente studioer.