Mr. Klein

Mr. Klein (Criterion nr.1123) (Blu-ray)

Frankrike – 1976 – Joseph Losey (farger) –123 minutter – Drama, thriller, identitet

Du skal ikke tåle så inderlig vel…

Nivå 1 (uten spoilers)

Vi er i Frankrike i 1942, under den tyske okkupasjonen av Frankrike. Mr. Klein (Alain Delon) får tilsendt post som er ment for en annen mr. Klein, en jøde. Vi forstår at det er en forveksling av identitet her, og Klein ønsker å få ryddet opp i dette. Det er farlig i disse tider å være jøde, og en slik forveksling kan bli livsfarlig. Filmen er basert på flere virkelige personer i 1942, men egenskapene deres er blandet sammen.

Nivå 2 (med spoilers)

Vår protagonist, mr. Klein, er en kunstsamler som kjøper kunst billig fra jøder som er i desperat behov for penger for å komme seg ut av landet. Han presser prisen og oppfører seg som en gribb. Gribben er et motiv i et maleri som gjentakende ganger blir vist oss. Det ender opp i Kleins samling. Første gang vi ser Klein, utnytter han en jøde som må selge et maleri til spottpris. Jøden avslutter samtalen med et sardonisk «lykke til, mr. Klein». Denne mannen skal vi se igjen på slutten filmen, men da er de likestilt.

Filmen har tre hovedmotiv. De omhandler identitet, antisemittisme og likegyldighet. Klein er nødt til å fri seg fra mistanken om at han er jødisk. Han starter med avisabonnementet på en jødisk avis. Men mistanken er etablert, og det er opp til ham å bevise han ikke er jødisk. Han har aldri brydd seg om andre, men nå trenger han hjelp for å få ryddet opp. Og det blir starten på en kafkask ferd med byråkrati og blindgater, konspirasjoner og mistro. Speil blir mer og mer fremtredende utover i filmen, når spørsmålet om identitet blir mer tydelig.

Som vi allerede har sett, er det flere frempek tidlig i filmen om hva som skal komme. Gribben i maleriet og den jødiske mannens lykkeønskning. Et lokomotiv på skrivebordet til Klein peker mot toget som skal føre ham til Auschwitz. Sammensmeltingen med den jødiske Klein hjelpes frem av likheter mellom de to mennenes omgivelser. Kleins luksuriøse leilighet har plutselig flere likheter med den jødiske Kleins usle rom. Tapetdetaljer og at samme bok (Moby Dick) sees i begge rom. Desto mer Klein påpeker forskjellene mellom de to, forstår vi at det er et desperat forsøk på å dekke over de mange likhetene mellom dem. For det er flere mennesker som påpeker likheten, og dermed også hans egen jødiskhet. Ofte fulgt av en scene hvor Klein ser seg selv i et speil. Blant annet velger hunden til den jødiske Klein å følge etter Klein som om han kjenner ham.

Klein er en kald, egoistisk person som det er vanskelig å like. Han hjelper ingen, tvert om, han utnytter folk for egen vinning. Utover i filmen må han søke hjelp fra andre, som byråkratiet eller enkeltmennesker. Men det føles som om karma gir ham lønn som fortjent. Han ligger med sin advokats kone, han ignorerer stort sett sin egen kjæreste. Og han gjennomgår ikke en forandring til det bedre i nevneverdig grad. Han blir bare mer trengende, uten å komme til den erkjennelse at han også bør gi mer. Plutselig forlater han byen med tog, og kjæresten hans løper langs toget og snakker med ham. Han har ingen tanke rundt hvordan hun skal overleve, hun er helt overlatt til seg selv. Han motarbeides av sin egen advokat. Vi kan heller ikke klandre ham for det, Klein høster det han sår.

Mr. Klein var den første filmen i Frankrike som tok opp hvordan fransk politi utførte Holocaust for tyskerne. De trengte omtrent ikke å løfte en finger. 13000 jøder ble sanket inn og sendt til Auschwitz i en operasjon som ble kalt Vél d´Hiv Roundup. Jødene ble samlet inne på en idrettsarena i en uke før de ble sendt videre. En dokumentar om dette på snaue halvannen time er inkludert på denne utgivelsen. Det er dette som Klein blir offer for mot slutten av filmen, da han besatt av å finne den jødiske Klein blir med i dragsuget.

Det er mye i denne filmen som franskmenn ikke trenger å være stolte over. Den tar opp sider av fransk samfunnsliv og kollaborasjon som ikke hadde blitt skildret i spillefilm før. I filmen vises et utrolig drøyt antisemittisk teaterstykke, noe som vi i dokumentaren vedlagt ser kunne foregå i virkeligheten. Og når jødene blir sanket inn klokken 4.30 om natten, stemmer det med den virkelige Vél d’Hiv roundup. Barn blir vekket, gråtende og skrikende. Politiet måtte løpe rundt etter barn som sprang unna dem. Alle familiemedlemmer måtte med. Ingen barn skulle bli igjen hos naboer.

Filmen fortelles gjennom tre forskjellige stiler, realistisk, fantasi og abstraksjon. Den har også tre forskjellige skuespillstiler og tre forskjellige musikkstiler. Og husk at den har tre forskjellige motiver, identitet, antisemittisme og likegyldighet. Det er ikke bare her tretallet er sentralt. Klein kommer på sporet av en kvinne som står den jødiske Klein nær. Etter hvert som han kommer nærmere henne, skifter også navnet hun går under. Heter hun Isabella, Cathy eller Francoise?

Klein blir langsomt mer og mer besatt av denne andre Klein. Han føler han er rett i hælene på ham og sirkler seg nærmere ham, både i tid og rom. En gang i løpet av denne jakten, bikker det over i galskap. Kanskje da han møter den jødiske Kleins elskerinne (Jeanne Moreau) på et familiegods. En marerittaktig filming drar tankene til Lynch i denne sekvensen. Eller Visconti i The Damned? En gang er han så nærme som aldri før å møte Klein ansikt til ansikt. Men advokaten hans angir jøden til politiet, og de arresterer ham rett før de kan møtes. Uansett har det gått så langt at Klein ofrer friheten for å få et glimt av sin dobbeltgjenger helt på slutten av filmen. Dermed ender han i en av kvegvognene på vei til Auschwitz, med jøden han snøt på begynnelsen av filmen rett bak seg. Lykke til, hr. Klein…

Costa-Gavras var tiltenkt regijobben på Mr. Klein, men Delons innflytelse landet prosjektet i fanget på Joseph Losey. Det kunne absolutt vært interessant å se hva Costa-Gavras hadde gjort med manuset, mesteren over alle mestre når det kommer til politiske thrillere basert på virkelige hendelser. Franco Salinas skrev manuset, slik han også gjorde på Costa-Gavras film Under Siege og Pontecorvos Battle of Algiers.

Joseph Losey var et av ofrene for McCarthyism i USA og måtte jobbe fra England, svartelistet som han var i Hollywood. Han ble medlem av kommunistpartiet på 30-tallet. Morsomt at det var 3 kommunister som fikk laget denne filmen. Losey, Salinas og en av produsentene. Loseys erfaringer satte ham i stand til å gripe materialet på en måte få andre kunne. I Mr. Klein var han opptatt av problemstillingen rundt hva vanlige mennesker kan få seg til å gjøre mot andre, og hvor likegyldige vi stiller oss når uretten ikke rammer oss selv. Dette var direkte overførbart til situasjonen i USA under McCarthyism og komitéen for uamerikanske aktiviteter.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Lost Highway, Black Swan, Us, Vertigo og Mulholland Drive.

Øyeblikket: For meg blir det scenen hvor Klein er så langt forsvunnet inn i besettelsen rundt hvem den jødiske Klein er, at han villig går inn i løvens hule. Han må vite at han går sin sikre død i møte, men hans nysgjerrighet trumfer instinktene. Ånd over materie? Det rasjonelle må vike for trangen til å se sin dobbeltgjenger, han trenger svar på et eksistensielt spørsmål i livet sitt.

Lyd og bilde

New 4K digital restoration, with uncompressed monaural soundtrack: Bildeformatet er 1.66:1. Det er et veldig fint bilde, med dempede farger. Skarpheten er meget god, detaljene rikholdige og fin mengde filmkorn synlig. Lyden er fyldig og godt mikset.

Ekstramateriale

Interviews with critic Michel Ciment and editor Henri Lanoë: Klipperen har jobbet på 64 filmer, og han er mest fornøyd med Mr. Klein. Han hevder også at Delon mente dette var hans beste film. 26 minutter. Ciment mener at klaustrofobi er essensielt i alle Loseys filmer. Arkitektur, eksteriør og interiør er sentralt. Ofte er det også en jakt etter en person i filmene. Han har laget mange gode filmer, men har også en del dårlige. Losey var ikke så god på å bedømme manus. 49 minutter.

Interviews from 1976 with director Joseph Losey and actor Alain Delon: Delon og Losey diskuterer filmen i dette 13 minutter lange segmentet. Losey er opptatt av at rasisme er tillært, ikke noe som ligger i genene.

Story of a Day, a 1986 documentary on the real-life Vél d’Hiv Roundup, a central historical element of Mr. Klein: 13 000 jøder ble samlet inn 16.juli 1942 for å sendes til Auschwitz. Fransk politi gjorde hele jobben, noe som var unikt for Frankrike. Finland samlet ikke inn noen, og danskene beskyttet jødene sine. Norge lå vel sånn midt på treet. Lang dokumentar som tar opp en god del temaer, som jødisk motstandskamp, fransk politi under Vichy og virkningen på det jødiske samfunnet i Frankrike. 1 time og 24 minutter.

Trailer: Fokus på paranoia og identitet. Klaustrofobisk. Bra valg av musikk gjør dette til en meget stemningsfull trailer. 1 minutt og 53 sekunder.

An essay by film scholar Ginette Vincendeau: Veldig, veldig bra essay med tolkning, bakgrunn og den politiske situasjonen i 1942.