Contempt

Contempt (Criterion nr.171) (DVD)

Land – 1963 – Jean-Luc Godard (farger) –103 minutter – Drama, filmskaping

Børs og Katedral

Nivå 1 (uten spoilers)

En manusforfatter, Paul (Michel Piccoli), drar med sin vakre kone Camille (Brigitte Bardot) til Capri for å spille inn en film. Men den amerikanske produsenten blir en kilde til splid mellom dem. Han vil ha en kommersiell film, og han vil også ha Camille. Regissør Godard ser ut til å utforske om Børs eller Katedral er sterkest. Og han har Fritz Lang på sin side.

Nivå 2 (med spoilers)

Godard legger ikke noe imellom når han beskriver den evige kampen mellom børs og katedral, pengene og kunsten. Den amerikanske produsenten Prokosch (Jack Palance) er symbolet på en grådig, ignorant amerikansk produsent, og Fritz Lang representerer kunsten, som en erfaren og klok regissør. Mellom her står den europeiske manusforfatteren Paul. Prokosch er en aggressiv type, enkel og målbevisst i sin streben etter resultater, altså inntjening. Som han sier, hver gang noen nevner kunst, finner jeg fram sjekkheftet. Implisitt at alle de som prater om hvor viktig kunst er i film, fort kommer på andre tanker bare de får nok penger.

Denne aggressive og selvhevdende væremåten har han også på andre felt i livet. Han ser at Paul har en vakker kone, Camille, spilt av Brigitte Bardot, og legger seg straks etter henne. Og her er vi ved filmens egentlige motiv, et ekteskap som går i oppløsning. Paul er i Camilles øyne altfor servil overfor Prokosch, han sender henne omtrent rett i armene på ham. Paul på sin side ønsker ikke å være eiesyk og hindre henne i å kjøre alene i bil med produsenten. Men det tar for lang tid før Paul møter dem etter kjøreturen, og jeg får følelsen av at tilnærmelser har skjedd fra produsenten. Uansett har noe skjedd med Camilles humør. Hun er negativ til Paul fra nå av. Han står ikke opp for henne, han virker mer opptatt av pengene denne jobben kan skaffe. Selger han seg? Paul vil hevde at han gjør dette for å skaffe midler til deres felles leilighet og framtid. Camille ønsker ikke å være med til Capri, og vi tror at det har med produsenten å gjøre.

Filmen er bygget opp av en første del som omhandler filmproduksjonen, deretter følger en lang midtre del som kun dreier seg om samlivet til Paul og Camille, før filmproduksjonen overtar i tredje del. Kommentarene om film og spenningen mellom produsent og regissør er interessante, men det er den midtre delen som fenger mest. Camille har mistet respekten for Paul, og anser han ikke som en mann lenger. Det blir mange syrlige stikk mot ham, og han sliter med å følge henne. Han ender med å slå henne. Hele sekvensen foregår i leiligheten paret låner.

Hun blir allikevel med til Capri, og Paul presterer igjen å sende henne alene med produsenten. Denne gangen kysser hun ham, og vil forlate Paul. Han jobber hardt for å vinne henne tilbake, men forholdet er dødt. Godard stiller spørsmålet om alt skyldes en misforståelse. Prokosch og Camille kjører av gårde mot Roma, men krasjer og dør. Ulykken vises ikke, kun resultatet, et stilisert ulykkessted med danderte lik og teaterblod. Typisk Godard.

Godard fikk denne filmen i hendene, en film med mye større budsjett enn han vanligvis hadde. Men etter at Brigitte Bardot og Jack Palance hadde fått sine honorarer, var det ikke så mye igjen. Vi kan si at Godard erfarte en type amerikanske produsenter som han portretterer i filmen. Navnet til Prokosch er satt sammen av produsentenes navn. De ønsket mer nakenscener med Bardot, Godard ga dem det med røde, blå og hvite filter. Altså både USA og Frankrike sine farger. Han kommenterer her det amerikansk-franske filmsamarbeidet, som blir en kamp mellom børs og katedral. Han ga dem nakenhet i ordene, ikke så mye visuelt.

Filmen som Fritz Lang sin karakter spiller, regissøren Fritz Lang, lager en versjon av Homers Odysseen. Det finnes paralleller mellom Contempt og Odysseen, vi kan si at Godard lager sin versjon av det greske mesterverket med sin film. Tolken i filmen er ikke med i Alberto Moravia sin bok, så Godard må ha følt at dette var en viktig rolle. Tolken oversetter ikke alt, og ender ofte med en oversettelse som støtter produsenten. Kanskje like greit, siden Lang snakker til produsenten som om han er et barn, med mye ironi.

Godard slår av bakgrunnsstøy når karakterene snakker. Vanligvis dempes det i stedet, men Godard trekker fokus mot at dette er en film. Han inspireres av Brecht. Vanligvis filmes komedie i long shot, mens tragedier filmes i close-up. Godard kalte denne filmen for tragedie i long shot.

Han ønsket ikke Bardot, men hun var del av avtalen. Selv ønsket han Kim Novak og Frank Sinatra. Han irriterte seg på paparazziene og det faktum at Bardot tok med seg kjæresten på settet. Hun kunne heller ikke starte filmingen før kl.10 på dagen. Dette irriterte i sin tur Jack Palance, som måtte skyte sine scener før 10. Godard likte heller ikke Palance, så han la sin sjel i å ikke høre på noen av skuespillerens ideer. Som igjen førte til at Palance stadig var på telefonen med sin agent om å få ham ut av kontrakten. Den eneste Godard respekterte var Fritz Lang, han spilte til og med assistenten hans i filmen. En av staben refererte stadig til Palance som «idioten» på fransk, det skulle være trygt. Men dagen Palance var ferdig på settet, snakket han til dem på fransk…

Introen er original, her leses fortekstene opp i stedet for å skrives.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Marriage Story, Scenes from a Marriage, 8 ½, og mange andre filmer om dårlige forhold og filmskaping.

Øyeblikket: Da Pokosch sparker filmrullene rundt i kinosalen. Han plukker opp en filmrull, poserer som en diskoskaster og slynger den mot bakveggen, så vidt klar av hodet på tolken. Lang kommenterer lakonisk at det var det nærmeste han har vært antikkens kultur…

Lyd og bilde

New high-definition digital transfer, supervised by cinematographer Raoul Coutard and enhanced for widescreen televisions: Denne utgivelsen er fra tiden hvor vi skulle være kjempefornøyd med at bildet var tilpasset widescreen TV. Da slapp vi at bildet var en firkant midt i TV-rammen, med svarte striper både under og på siden av bildet. I dette 2.35:1 formatet ville det vært grusomt. Alderen på denne utgivelsen vises, det er ikke et særlig godt bilde når det blåses opp på et lerret. Kornete, uskarpt og med grusom «edge enhancement», altså at det legges en hvit kant rundt konturene av objekter, som skal forsterke kontrastfølelsen. Bevegelsen i bildet er dårlig, det blir uskarpt med en gang noen beveger seg. Fargene er som vanlig skarpe, det er tross alt Godard sin film dette. Lyden er dessverre også dårlig. Engelsk tekstes ikke, og da får jeg ikke med meg alt som sies på engelsk, såpass dårlig er lyden.

 

Ekstramateriale

Audio commentary by film scholar Robert Stam: Fint og komprimert spor som aldri blir kjedelig. Litt tolkning, litt historier fra produksjonen. Meget bra.

The Dinosaur and the Baby (1967): a conversation between Jean-Luc Godard and Fritz Lang (61 minutes): Lang samtale mellom mesteren og læregutten. Om en film står seg som kunst er avhengig av hvor mange som ser den etter lang tid, mener Lang. Lang er møysommelig, grundig. Godard improviserer. To veldig motsatte stiler, men stor gjensidig respekt. Contempt inneholder en av de beste scenene Lang noen gang har sett. Bare synd han ikke forteller oss hvilken…

Two documentaries featuring Godard on the set of Contempt: Bardot et Godard (8 minutes) and Paparazzi (22 minutes): Dokumentarene viser oss sladderjournalistenes metoder og oppførsel. De utroligste påfunn for å få filmet Bardot vises her. I tillegg er det de som er fornærmet! Fotolinse, Vespa, føtter og utholdenhet, det er hva du behøver som paparazzi.

Jean-Luc Godard interview excerpt (1964): Godard snakker om sitt syn på filmkritikk. Han startet jo selv som kritiker. Han tar den ikke personlig, han synes det er fint når det blir en diskusjon rundt film. En meget aggressiv intervjustil av journalisten her, om hvorfor Bardot ser ut til å så lett overtales til å gjøre nakenscener. Pussig iherdighet. 10 minutter.

A new video interview with legendary cinematographer Raoul Coutard: Veldig bra intervju, veldig lærerikt. Og ærlig! 27 minutter.

Original theatrical trailer: Typisk Godardtrailer. Viser scener, hvor fortellerstemmen uttaler et nøkkelord. Èn scene på etterskudd. 2 minutter, 31 sekunder.

Optional English-dubbed soundtrack- For de som vil det. Fysj!

Hefte: Forbilledlig! Mye informasjon, innsiktsfulle tolkninger, stor kunnskap om produksjonen, langt. I det hele tatt supert.