Double Indemnity

Double Indemnity (Criterion nr.1126) (Blu-ray)

USA – 1944 – Billy Wilder (svart-hvitt) –108 minutter – Film Noir, svindel

Den første virkelige film noir

Nivå 1 (uten spoilers)

Vi er i Los Angeles i 1938. Denne legendariske Film Noir er virkelig god, og oppfyller alle krav til en god film i sjangeren. Walther Neff (Fred MacMurray) er forsikringsagenten som ønsker å fornye en polise til Mr. Dietrichson. Den vakre konen til Mr. Dietrichson, Phyllis, bruker ikke lang tid på å rekruttere han til sin djevelske plan. Hun spilles av Barbara Stanwyck. En annen superstjerne, Edward G. Robinson, spiller den iherdige forsikringsetterforskeren Barton Keyes som aner at det er noe muffens med Dietrichsonsaken…

Nivå 2 (med spoilers)

En av mine favoritt Film Noir dette. Den var nyskapende, har imponerende skuespillere, dyktige fagfolk bak kameraet og et strålende manus. Boken ble skrevet av James M. Cain, manuset ble tilpasset av Billy Wilder selv og krimforfatter Raymond Chandler. Dialogen til Cain ser bra ut i bokform, men fungerte dårlig på film. Derfor ble Chandler hentet inn. Det kan ikke sies at arbeidsforholdet Wilder/Chandler var godt, men resultatet ble fantastisk.

Kort om handlingen: Første gang Neff forstår at Phyllis hinter mot at hun ønsker ektemannen død, bryter han samtalen tvert og drar. Men da hun oppsøker ham hjemme senere den kvelden, er han fortapt. I hennes skjønnhet generelt og øynene hennes spesielt. Og hun erklærer sin kjærlighet til ham. En historie om at Mr. Dietrichson slår Phyllis når han har drukket dytter Neff endelig over linjen for å bli med. Han hamrer ut planen som involverer forsikringssvindel, og enda verre; mord!

Planen er at Neff lurer Mr. Dietrichson til ikke bare å signere bilforsikringen, men også ulykkesforsikringen på ark nummer to. Det opplyses kun at det er en kopi til forsikringsselskapets arkiv. Poenget med denne forsikringen er at det er en såkalt «Double Indemnity», altså dobbel utbetaling om dødsulykken inntreffer for eksempel på toget. Utfordringen blir å få Mr. Dietrichson til å reise med tog når han skal på forretningskonferanse. Lykken smiler til de to partners in crime. Mr Dietrichson brekker ankelen, så han kan ikke kjøre, men han kan ta toget.

Dietrichson myrdes i bilen på vei til togstasjonen. Neff entrer toget som Dietrichson, iført bandasje rundt ankelen og krykker. Ingen konduktør ser ansiktet hans, og han kaster seg av toget når det kjører sakte. Den eneste som så ham var Jackson som vekslet noen ord med ham på «balkongen» på enden av siste vogn. Fort får de lagt liket av Mr. Dietrichson på sporet, sammen med krykkene. Nå kan de gjøre krav på forsikringsutbetalingen.

I en fantastisk scene ser vi en duell mellom avdelingsleder Norton og forsikringsetterforsker Keyes. Norton mener dette må være et selvmord, og dermed ikke utbetalingspliktig. Keyes med sin lange erfaring påpeker hvor lite sannsynlig det er å forsøke å drepe seg fra et tog med fart på 20 kilometer i timen. Han ramser opp statistikk og sannsynlighet for de forskjellige selvmordsmetodene. Her må de bare betale og bite det i seg. Neff bivåner det hele med stor tilfredshet.

Men Keyes har en liten mann i magen som forteller ham når det er ugler i mosen. Han kommer frem til at det må være drap, og at Phyllis og en ukjent mann står bak. Norton har ønsket at det skal innledes etterforskning av Neff, men Keyes legger sin prestisje i å beskytte Neff. Han har kjent ham lenge, han ville aldri ha blitt involvert i svindel. Eller drap. Å vite at de har blodhunden Keyes etter seg på saken, gjør at forholdet mellom Neff og Phyllis slår sprekker. Phyllis hinter mot å legge skylden og planleggingen av drapet over på Neff, her er det bare å følge planen «straight down the line».

Lola er Mr. Dietrichsons datter fra et tidligere ekteskap. Phyllis var pleierske for henne, og Lola har opplysninger om at Phyllis sørget for at hun døde under hennes pleie. Så ble hun stemor for Lola. Lola er kjæreste med Nino Zachette. Det viser seg at Nino besøker Phyllis parallelt med å kurtisere stedatteren. Forsikringsselskapets overvåkning gjør disse opplysningene kjent for Neff. Knust av sjalusi oppsøker han Phyllis for hevn. Men hun er klar. Hun skyter Neff, men klarer ikke å få seg til å sette nådeskuddet. Neff derimot, har ingen problemer med å plante to kuler i henne. Hardt skadet tar han seg til forsikringsselskapets lokaler og spiller inn sin tilståelse til Keyes på en diktafon. Keyes ankommer midt på natten etter å ha blitt varslet av vaktmesteren. En siste hengiven gest med å tenne sigaretten for Neff følger, før Neff svimer av og blir tatt av politiet. Vil vi tro.

Som Jernvognen, en krimroman skrevet av no(i)rske Stein Riverton i 1909, er det skurken som er protagonisten i Double Indemnity. Det var nyskapende og originalt, men ga grunn til bekymring for produsentene. Ville dette slå an?  I løpet av 2.verdenskrig økte publikums tørst etter realistiske og mørke fortellinger, som beskrev verden slik de nå etter 2 kriger visste at den var. Double Indemnity holder ikke noe tilbake i å vise menneskets evne til ondskap. Den har heller ingen man kan heie på med god samvittighet. Bortsett fra bifiguren Lola da. Hun er den eneste sympatiske karakteren i filmen, ved siden av Barton Keyes til en viss grad.

Phyllis er en vaskekte femme fatale, men kjærligheten mellom henne og Neff stikker ikke dypt. Vi har kanskje hatt inntrykk av at det er Neff som driver planen fremover, men i virkeligheten er det Phyllis. På slutten innrømmer hun at hun aldri har brydd seg om ham. Kanskje er den virkelige kjærlighetshistorien i filmen mellom Keyes og Neff? Å caste en sympatisk fyr som Fred MacMurray i rollen som den kyniske Walther Neff var en genistrek. MacMurray pleide å spille litt forsagte og greie gutter i lettbente komedier. Å bli castet motsatt av den type roller man vanligvis har kan slå begge veier. Men her fungerte det utmerket. MacMurray er troverdig som en all-american selger, med en sosiopat på innsiden.

Stort sett ble Double Indemnity godt mottatt, men mange hadde problemer med parykken til Barbara Stanwyck. Det så falskt ut. Det var også meningen, det hinter mot hennes personlighet. Det samme grepet brukes i innredningen av butikken de stadig møtes for å utveksle informasjon. En kjølig og livløs butikk, men kun hermetikk og bokser stablet sterilt på hyllene. En metafor for et mer og mer kunstig samfunn i Englenes By. Stanwyck var den best betalte skuespillerinnen i USA på denne tiden. Kanskje den best betalte kvinnen i USA.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Out of the Past, In a Lonely Place, The Maltese Falcon, Detour og The Big Sleep

Øyeblikket: Etter drapet, og antageligvis under overvåkning av forsikringsselskapet, må Phyllis og Neff unngå hverandre. Men de avtaler å møtes i hans leilighet. Litt senere ringer det på Neffs dør. Utenfor står Keyes, med nye tanker om Dietrichsonsaken. Phyllis ankommer leiligheten straks etterpå, men hører prat fra leiligheten før hun rekker å ringe på. Keyes forlater etter hvert leiligheten, og går til heisen. Phyllis har gjemt seg bak døren. For å få til spenningen, måtte produksjonsdesigneren la døren slå utover, som ikke var realistisk da den ville treffe folk som gikk forbi i gangen. Men det funket, ingen la merke til det. Spenningen er til å ta og føle på når det er så essensielt at Keyes ikke legger merke til Phyllis bak døren. Spesielt da han snur fra heisen og kommer tilbake…

Lyd og bilde

New 4K digital restoration, with uncompressed monaural soundtrack: Nydelig bilde i gnistrende svarthvitt. Supre kontraster, detaljer, dybde og filmkorn. Lyden er også lekker. Bildeformatet er 1.37:1.

 

Ekstramateriale

In the 4K UHD edition: One 4K UHD disc of the film presented in Dolby Vision HDR and two Blu-rays with the film and special features: Gleder meg til jeg eventuelt får meg en 4k projektor og få sett filmen i det formatet. Jeg kjøper inn 4k/Bluray utgivelsene med tanke på framtiden. Criterion har nå minst to utgaver av alle filmene de gir ut.

 

Audio commentary featuring film critic Richard Schickel: Ikke spesielt godt spor. For mye snakk om generell Film Noir, og ikke nok om denne filmen. Han mener Double Indemnity er den første «ekte» Fim Noir, selv om den kom ut før begrepet var ordentlig etablert.

New interview with film scholar Noah Isenberg, editor of Billy Wilder on Assignment: Dette segmentet handler om Billy Wilders karriere som journalist. People on Sunday, en annen Criterion Collection-utgivelse, er basert på en av hans artikler. 17 minutter.

New conversation between film historians Eddie Muller and Imogen Sara Smith: Fin samtale på 17 minutter mellom disse to ekspertene. De kommer blant annet inn på forholdet mellom Billy Wilder og Raymond Chandler under manusarbeidet. Chandler ble gal av Wilders evinnelige trasking fram og tilbake på gulvet, og Wilder hatet den konstante piperøyken til Chandler.

Billy, How Did You Do It?, a 1992 film by Volker Schlöndorff and Gisela Grischow featuring interviews with director Billy Wilder: Delt i tre segmenter på en time hver. Første del tar for seg noen av de tidlige filmene hans og det han filmet da de allierte ankom konsentrasjonsleirene. Tyske borgere nektet å se på filmene eller gi tilbakemeldinger på skjema. Andre del tar for seg filmene Sunset Boulevard, Ace in the Hole, Stalag 17, Sabrina og Love in the Afternoon. Siste del: Seven Year Itch, Some Like it Hot, Witness for the Prosecution og The Apartment.

Shadows of Suspense, a 2006 documentary on the making of Double Indemnity: Fin dokumentar på 38 minutter hvor blant annet William Friedkin bidrar. Wilder gjorde narr av produsent Selznick som promoterte sin siste film slik: Since You Went Away – The four most important words since Gone with the Wind. «Double Indemnity – The two most important words since Broken Blossoms». Selznick vurderte søksmål.

Radio adaptations from 1945 and 1950: En på 30 minutter, en på 60 minutter. Begge helt OK, komprimerte versjoner av filmen. Med god lyd!

Trailer: Standard trailer fra denne tiden. Ingenting å se her, folkens. 2 minutter og 14 sekunder.

An essay by critic Angelica Jade Bastién: Godt essay med vekt på kvinners rolle i film noir.