The Celebration

Av Frode Dalen, 15. september 2022

The Celebration (Criterion nr.1108) (Blu-ray)

Danmark – 1998 – Thomas Vinterberg (farger) –105 minutter – Drama, Dogmefilm

24 timer med galskap

Nivå 1 (uten spoilers)

Helge fyller 60 år. Det store landlige godset fylles med nær familie, slekt og venner. Sønnene Michael og Christian, datteren Helene og deres familie og kjæreste ankommer. Men en person mangler, Christians tvillingsøster Linda, som begikk selvmord for en stund tilbake. Christian er den eldste, og skal holde den første talen for jubilanten. Den talen er sjokkerende.

Nivå 2 (med spoilers)

The Celebration, eller Festen som vi kjenner den best som, kaster ikke bort noe tid før den etablerer personligheten til de forskjellige aktørene. Filmen starter med Christian som går langs en landevei på vei til godset. Michael kommer kjørende med sin familie, allerede i full krangel med kona. Da han ser Christian insisterer han på at han skal få sitte på. Hele familien lempes ut og må gå resten av veien. Vel framme viser det seg at Michael ikke er invitert, grunnet en fylleskandale forrige gang han var på godset. Vi ser Michaels aggressive oppførsel med skriking og trusler for å få tildelt rom. Det løser seg først når Christian sier han tar ansvaret for at Michael får tildelt et rom.

Søsteren Helene stusser da hun ser Michael, og kommer med noen syrlige kommentarer om hans nærvær. Han møtte ikke opp i søsterens begravelse. Så går det seg til, fram til Helenes kjæreste Gbatokai ankommer i taxi. Han er en mørkhudet mann fra USA, og Michael forsøker å sende han hjem. Han kan umulig være invitert. Han blir rasende da det viser seg at Helene har invitert en «ape» til farens fødselsdag. Helene flyr rett i ansiktet på ham og kaller ham nazist.

Michael har ikke vært her så lenge, men allerede har han kranglet med kona, søsteren og Gbatokai. En ny eksplosiv krangel med kona følger da skoene til Michael er glemt hjemme. Feiden med Gbatokai skal fortsette gjennom hele filmen og toppe seg i en rasistisk nidsang Michael får hele selskapet med på å synge. Danskene er et sjarmerende folk.

Et av Michaels karaktertrekk er at han alltid søker dit hvor han har noe å vinne. En av de slettede scenene viser hvorfor han er så ivrig på å kjøre Christian de siste meterne til godset. Han ønsker å låne penger. Faren Helge vet hvordan Michael fungerer, så han dingler et frimurermedlemskap foran ham. Hjelp til med å holde orden på selskapet og seg selv denne kvelden, så skal Helge legge inn et godt ord for ham. Dette er en oppgave vi skal se Michael gå fullstendig opp i. Derfor er det ikke så prisverdig av Michael å skifte allianse på slutten av filmen. Han har forstått at faren er ferdig, og at Christian er seierherren.

Etter Christians første tale blir det en trykket stemning før festen fortsetter som før. Sønnen har nettopp beskyldt faren for å ha seksuelt misbrukt tvillingene i hele oppveksten. Faren tar en prat med Christian, tilsynelatende meget vennlig og omtenksomt interessert i hvordan han kunne holde en slik tale. Stunden står i stor kontrast til neste prat hvor faren håner og rakker ned på Christian for hans mentale helse og utfordringer i oppveksten.

Etter å ha holdt den første talen, har Christian avtalt å dra fra festen. På kjøkkenet jobber Kim, en barndomsvenn av Christian. Han tar en alvorsprat med ham og forklarer Christian at om han drar nå, vil alt være som før. Den støtten gjør at Christian våger å stramme skruen ytterligere til i sin andre tale. Her knytter han farens misbruk av datteren sammen med selvmordet. «Skål for en morder». Det er etter denne episoden at faren viser sitt virkelig jeg i samtale med Christian.

Moren holder en tale for sin mann, totalt blottet for innsikt og ansvar. Hun forteller om Christians fantasivenn, og at han alltid har problemer med å skille fantasi og virkelighet. Og at han i kveld har hatt problemer med det igjen. Hun forventer en unnskyldning fra Christian. Det ender med at Christian holder en tredje tale, hvor han forteller om morens forhold til overgrepene. Hun har faktisk kommet inn på rommet midt under et overgrep, men kun forlatt rommet og latt som ingenting i årene siden. Og nå kritiserer hun sønnen for å ta det opp. Sjokkerende! Morens tale er kanskje den beste skuespillerprestasjonen i filmen. Og det av en skuespillerinne som var veldig, veldig syk under innspillingen.

Deretter bryter helvete løs. Michael er så forført av utsiktene til medlemskap i frimurerlosjen at han gjør alt for å beskytte faren denne kvelden. Sammen med 2 andre festdeltagere banker han opp Christian og forlater ham i skogen, bundet til et tre. I en av de slettede scenene på ekstramaterialet ser vi Christian komme seg løs og virre rundt i skogen, snakkende med seg selv. Han er kraftig psykisk syk, det er det ingen tvil om. Tidligere i filmen har vi sett han stadig gni hendene mot hverandre, som om han forsøker å vaske farens sæd av fingrene. Misbruket har ført til at han er impotent, som Pia får erfare da hun forsøker å forføre Christian på rommet hans.

I Festen handler alt om å komme seg videre til neste rett. Det ser ikke ut til å finnes den ting som kan få disse gjestene til å agere eller reagere på noe av det som kommer frem. I den danske overklassen handler alt om fasade. Uansett hva som blir sagt er reaksjonen at det skal bli godt med kaffe og kake. Det nærmeste man kommer en reaksjon er toastmasterens replikk om at det ikke er bare enkelt å være toastmaster denne kvelden.

Når gjestene er ferdig med den rasistiske sangen som alle synger med i av full hals og de utrolig kjedelige danske selskapslekene, som det tvangsgøyale toget av tullinger gjennom hele godset, er det klart for ny tale. Helene blir utfordret til å lese opp søsterens selvmordsbrev som ble funnet timer før. Dette blir spikeren i kisten for Helge, og han er nå en sosial paria. Det vil han være helt til den danske overklassen velger å se bort fra hendelsene igjen. Resten av selskapet er han hvert fall persona non grata, han får til og med en solid omgang juling av Michael. På frokosten dagen etter innrømmer Helge alt, før han blir bedt om å gå av opportunisten Michael. Da Helge er borte, bølger samtalen og latteren blant gjestene som om ingenting har hendt.

Lars von Trier, Søren Krogh Jacobsen, Thomas Vinterberg og Kristian Levring. Dette er fire regissørene kom sammen og dannet et broderskap i filmskaping, og hamret ut Dogme’95 reglene i løpet av en times tid en kveld. Reglene skulle lage strenge regler for dem, men skulle også gjøre dem fri i kunsten deres. Her kommer en kondensert oversikt over de 10 reglene (eller budene):

Det skal filmes på lokasjon. Kun rekvisitter som er på området kan brukes. Skuespillerne skal ha med seg klærne som skal brukes.
Lyd skal tas opp under filmingen. Musikk skal aldri legges på i ettertid, men kan spilles live i scenen.
Kamera skal være håndholdt og følge handlingen.
Filmen skal være i farger.
Ingen filtre eller manipulering av bildet.
Ingen overfladisk handling eller våpen i filmen.
Ingen geografisk fremmedgjøring. Skal foregå her og nå.
Ingen sjangerfilm.
Skal filmes på 35mm, altså 4:3 bildeformat (1.37:1).
Regissøren skal ikke krediteres.

La dere merke til Bent, den sutrende selskapsgjesten som alltid er så plaget av varme, eller tørr luft, eller depresjonen sin? Det er en liten parodi på Lars von Trier. Henning Moritzen som spilte Helge, er en folkekjær dansk skuespiller som har stort sett spilt sympatiske roller. Han tok nå sjansen på å spille et svin, men han måtte gå noen runder med seg selv før han turte.

Manuset ble skrevet med skuespillerne i tankene. Thomas Bo Larsen som spiller Michael er en åpen og følsom kar, og får mye å spille på. Ulrik Thomsen i hovedrollen som Christian må undertrykke raseriet konstant. Han er metodisk og ikke typen til å improvisere.

Kameraet skulle følge skuespillerne, og ikke omvendt. Vinterberg og fotografen gikk for et utseende på filmen som om den var filmet av en full onkel og hadde ligget mange år i en kommode. Bildet blir mer kornete etter som filmen varer, som om den går i oppløsning, noe som på en god måte symboliserer familiens oppløsning.

Da Christian skal holde sin siste tale, plinger han flere glass og lager sin egen symfoni. Det signaliserer et skifte i tempo, en eskalering av konflikten. Fra nå av drives han av aggresjon. Han blir dratt ut i skogen og banket, bundet til et tre. Volden er nesten seksuell og hele scenen kan minne om den beryktede scenen i Deliverance. Det som driver filmen videre og videre er galskapen. På ett tidspunkt er Christian helt ute, men søsterens tale drar han tilbake til virkeligheten.

Gbatokai var en gammel venn av Vinterberg og karakteren ble inkludert for å vise danskenes reserverthet overfor utlendinger. Thomas Bo Larsen hatet å være så rasistisk mot ham, og Gbatokai var virkelig sint på ham under scenene. Den rasistiske sangscenen er egentlig basert på en velment og fin sang, men her blir den tatt ut av kontekst og misbrukt. Det fungerer veldig bra.

Filmen går fra måltid til måltid, omtrent som kapitler, og det må være de mest slitsomme 24 timene man kan bli utsatt for på en fest.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Idiotene, Italiensk for nybegynnere, Når Nettene Blir Lange, Fanny og Alexander, Who’s Afraid of Virginia Woolf og Carnage.

Øyeblikket: Christians første tale. Han holder opp enn grønn og en gul lapp og lar faren velge tale. Slik faren trakk lodd mellom hvilken av tvillingene han skulle misbruke først. Faren velger den grønne, noe som Christian synes er et interessant valg. Han kaller den sannhetstalen. Jeg mistenker at den gule talen er identisk. Så holder han talen om farens misbruk av barna sine i en jovial tone, gjestene blir forvirret og ler innimellom, som de ikke forstår alle ordene før mot slutten. Statistene i scenen, gjestene rundt bordet, visste ikke hva som sto i talen så de ble ganske perplekse og ukomfortable, slik de antageligvis ville vært i virkeligheten. Den typiske skandinaviske måten å håndtere slikt på dukker opp: «Nå må vi få oss noe dessert».

Lyd og bilde

2K digital restoration, approved by director Thomas Vinterberg, with uncompressed monaural soundtrack: Tja. Det er jo et elendig bilde, men utgivelsen gjengir bildet slik det var ment. Dogmereglene ble aldri innført for at filmen skulle se lekker ut. Lyden er jo også tatt opp på lokasjon, så den er som den er.

Ekstramateriale

Audio commentary from 2005 featuring Vinterberg: Informativt og hyggelig kommentarspor.

New interview with Vinterberg: 19 minutter fint intervju med Vinterberg. Han var inspirert av Scorsese, Coppola og Bergman. Sistnevnte rådet ham til alltid å ha et nytt prosjekt på gang før forrige films premiere. Ellers begynner man å tenke strategisk, om filmen lykkes eller mislykkes. Von Trier og Kubrick inspireres av form, og det trodde Vinterberg at han også var. Men nå vet han at han drives av fortellingen. Gjerne det samme tema med velkjente verktøy.

Two early short films by Vinterberg: Last Round (1993) and The Boy Who Walked Backwards (1995): I Last Round følger vi en ung mann som har fått uhelbredelig kreft. Han tar farvel med vennene sine. Thomas Bo Larsen spiller hovedrollen i denne fine lille filmen på 33 minutter. The Boy who Walked Backwards er en rørende og velspilt film på 38 minutter. En 9 år gammel gutt mister broren sin i en ulykke og utvikler tvangsatferd. Blant annet går han bakover for å skru tiden tilbake.

The Purified, a 2002 documentary about Dogme 95, featuring interviews with Vinterberg and filmmakers Søren Kragh-Jacobsen, Kristian Levring, and Lars von Trier: Her ser vi de fire regissørene diskutere Dogmereglene og hvordan det ble fulgt opp i flere forskjellige filmer. Meget interessant. 1 time og 7 minutter.

Program in which Vinterberg discusses the real-life inspiration for the film: Filmen bygget på et radioprogram hvor Allan forteller sin historie som er inspirasjonen for Christians historie. Vinterberg måtte forandre en del, og kunne ikke referere til radioprogrammet da han kunne blitt saksøkt av familien. Etter hvert graver journalister i historien og finne Allan. Han vil gjerne prate med Thomas, og de møtes. Senere tar journalister igjen kontakt og sier at de ikke kan finne noen død søster i livet til Allan. Han innrømmer å ha løyet om hele historien. Han har også vært mye innlagt på psykiatrisk. Senere blir Vinterberg kontaktet av en kvinne som har en venninne som har vært Allans psykiatriske sykepleir. Hun har opplevd det som Allan hevdet, og hadde fortalt det til Allan. Så tok Allan det som sin historie. Så alt i alt er filmen faktisk basert på en sann historie. 10 minutter.

Documentaries featuring members of the cast and crew at the film’s premiere in Copenhagen and reflecting on the production: Regissøren var sikker på at filmen ville bli en flopp, men at den kunne bli en viktig film allikevel. Heller ingen andre i staben hadde troen på den. Så ble den en publikumsuksess. 26 minutter.

ADM:DOP, a 2003 documentary profile of cinematographer Anthony Dod Mantle: Dette er en viljesterk fotograf, som ønsker å ha sitt ord med i laget når filmen skal utvikles. 12 minutter.

Deleted scenes, with optional audio commentary by Vinterberg: Vi tar dem etter tur. Noen er fine og kunne godt vært med i filmen.

The Pickup- Etter talen skal Christian hentes av venninne. Kim sørger for at han ikke drar gjennom en mer utbrodert samtale enn i den ferdige filmen. 6.40
Christian insanity- Christian vandrer rundt i skogen og snakker med seg selv. Ror ut på vannet. Pia har funnet brevet fra søsteren. 5.40
The Letter- Christian roper usammenhengende mens de andre holder på med selskapslekene sine. 0.48
Alternate Ending- Frokost. Christian opplever det som at søsteren sitter ved siden av ham og sier hun er glad i ham. 2
Conversation in the Car- Michael trenger penger fra Christian. Han avtaler å låne ham 75000, dette har de tydeligvis gjort før. 1.55
The Metaphysical Plot- Gbatokai »ser» ting. Advarer Christian. 4
Father and Son- Kort scene. Christian fikser slipset til faren. 0.29
The Garden Party- Lenger variant av hagescenen med velkomstdrink. 2.15
Children and Sex- Michaels barn vil låne redningsvester og være i båt på innsjøen. Så har foreldrene sex. 2.15
Impotens- Pia forsøker å ha sex med Christian, men han er impotent. 2
Helene og Christian- De snakker litt ledig før Christians tale. 1.08
The Final Hours of the Celebration- Noen interessante utvidelser av scener som er med i filmen. 15