Lost Highway
Lost Highway (Criterion nr.1152) (Blu-ray)

https://youtu.be/IiMUl8ruWdk
USA – 1997 – David Lynch (farger) –134 minutter – Thriller, Identitet
En tenkende mann i trøbbel
Nivå 1 (uten spoilers)
Fred Maddison (Bill Pullman) er en jazzmusiker som bor sammen med sin kone Renee. En dag ringer det på døren, og noen forteller inn i callingen at Dick Laurent er død. Kort tid etter begynner ekteparet å motta videokassetter på trappen. Det er opptak av huset deres, og etter hvert opptak fra inne i huset. Det topper seg med at de blir filmet mens de sover.
Nivå 2 (med spoilers)
Lost Highway er en vanskelig film, og også en film som ikke nødvendigvis kan forstås helt ut. Som flere andre Lynchfilmer. Men ekstramaterialet gir oss et par nøkkelsetninger vi kan bygge tolkningen på. Jeg har valgt ut en setning som utgangspunkt for dette. Filmen handler om en mann, Fred, som ikke kan leve med at han har drept sin kone. Det blir en så stor indre konflikt at han søker og blir til en annen personlighet, Pete. Men også den nye identiteten er et blindspor, Petes liv blir mer og mer komplisert før Fred overtar identiteten igjen og får en slags løsning.
Forvandlingen inntreffer mens Fred sitter på dødscelle for drapet på kona Renee. Han plages av kraftig hodepine i dagene før, som vi kan forstå som tegn på den intense indre konflikten. Når personligheten hans ikke klarer å håndtere det å leve som Fred lenger, kollapser identiteten hans og Pete dukker opp. Fengselsvaktene blir helt perpleks da de ser en helt annen mann i cella. Fengselsdirektøren involveres og mannen blir identifisert som Pete Dayton, en 24 åring med biltyveri på rullebladet.
Så etter 50 minutter flytter fortellingen til å handle om Pete. Foreldrene henter ham i fengselet og tar ham med hjem. Pete har ikke noe minne om hva som har skjedd og hvordan han havnet i cella. Og Fred er sporløst borte. Men vi har sett forvandlingen fra Fred til Pete.
Pete er bilmekaniker og nyter stor respekt fra kunden Mr. Eddy, som egentlig heter Dick Laurent. Mr. Eddy tar Pete under sine vinger. En dag har Mr. Eddy med kjæresten sin Alice. Dette er/er ikke Renee. Hårfargen er skiftet til blond, ellers er de like. Dette er nok et hint om at Pete og Fred er sammenkoblet på en måte. Alice og Pete får øyne for hverandre, og senere dukker Alice opp alene på verkstedet og ønsker at Pete skal invitere henne på middag. Pete er naturlig nok nølende på grunn av Mr. Eddys brutale natur, men lar seg overtale. De hopper over middagen og innleder et forhold.
Men Mr. Eddy får nyss i utroskapen og avlegger Pete et besøk på verkstedet. En rimelig utilslørt trussel som involverer en pistol og beskrivende vendinger om en eventuell elskers død blir framsatt. Alice ringer Pete senere og mener at Mr. Eddy vet om dem. All tvil fordunster når Mr. Eddy ringer Pete hjemme. Han gir røret til Mystery Man som i detalj beskriver hvordan Pete skal dø. En tydelig sjokkert Pete er på gråten nå. Han og Alice må komme seg vekk, og et ran hos Andy skal hjelpe de på vei. Andy er for øvrig elskeren til Renee, og den utløsende faktoren for at Fred myrder Renee. Andy er altså nok en fellesnevner for Pete og Fred. Innbruddet hos Andy ender fatalt for ham. Alice foreslår at de drar til en heler som holder til i en hytte ute i ørkenen. Her kan de få penger og rømme sammen. Her skal nok en fellesnevner dukke opp i kjøtt og blod, nemlig Mystery Man. Mens de venter på ham, har Pete og Alice sex. Da økten er ferdig forteller Alice at Pete aldri kommer til å få henne. Pete blir liggende livløs på bakken før han reiser seg, nå som Fred. Han møter Mystery Man, og må flykte fra ham. I en kaotisk sekvens oppsøker han Mr. Eddy på Lost Highway Hotel, som viser seg å være elskeren til Renee. Han drar ham med ut i ørkenen og får hjelp av Mystery Man til å drepe Mr. Eddy. Så drar Fred hjem til sitt eget hus og forteller i callingen at Dick Laurent er død…
Lost Highway er en stilful film, med stemningsfulle tablåer og intens musikk. David Bowie, Ramnstein og mange andre kjente artister. Den er forvirrende og voldsom. Den er muligens ikke mulig å helt forstå, men vi kan betrakte den som en utforsking av et forhold hvor fæle ting skjer og de psykologiske ettervirkningene av dette. Som Lynch sier: et forhold er som en labyrint hvor mørke skyer henger over paret. Fred får et sammenbrudd etter drapet, og forsøker å flykte til et nytt liv hvor ting skal bli bedre. Men han er så ødelagt at dette livet også går i stykker, og blir til et nytt mareritt.
David Lynch ble inspirert av O.J. Simpson-saken, hvor en mann dreper to mennesker og får fortsette som før. Hvordan overlever selvet? Blir man en annen? Han fikk høre om diagnosen psychogenic fugue. Lynch opplevde selv at noen ringte på døren hans og fortalte at Dick Lorrant var død. Innen han rakk til den andre siden av huset, var mannen borte. Kanskje skulle han til naboen? I Lost Highway fant de et lignende hus. Leiligheten er som en labyrint, som en trykkoker. Den virker uendelig, og framstår skummel. Litt som Dorothy Valens leilighet i Blue Velvet.
Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Blue Velvet, Mulholland Drive, Wild at Heart og Eyes Wide Shut.
Øyeblikket: Mr. Eddy er ikke glad i biler som kjører for nærme ham bakfra. Han vinker bilen forbi før han legger seg på hjul. Han krasjer inn bakparten på ham og kjører ham av veien før han river opp døren og banker ham opp. Samtidig informerer han sjåføren om trafikkloven, bremselengder og statistikk. Villskapen burde ha vært en vekker for Pete til å holde seg langt unna damen til en slik mann.
Lyd og bilde
New 4K digital restoration, supervised and approved by director David Lynch, with new 5.1 surround DTS-HD Master Audio soundtrack:
Filmen presenteres i 2.39:1, altså et veldig bredt bilde. Lynch har selv godkjent restaureringen, og med god grunn. Skarpheten er upåklagelig, med fine detaljer og kontrast. Fargene popper på skjermen, og de mørke partiene, som det er mange av i leiligheten, er fint formidlet. De mange nærbildene av ansikter gir oss alle detaljer klart og fint. Lyden er heftig, både effekter og musikk får bakhøytalerne til å jobbe. Lydmiksen er røff, med volum som styres i filmen med sterkest effekt. Dialogen er samtidig klar.
Ekstramateriale
Alternate uncompressed stereo soundtrack: Jeg valgte å se filmen med surroundsporet, som er beskrevet ovenfor.
For the 4K UHD edition: One 4K UHD disc of the film presented in Dolby Vision HDR and one Blu-ray with the film and special features: Det er bluray som er omtalt her.
Pretty as a Picture: The Art of David Lynch, a feature-length 1997 documentary by Toby Keeler featuring Lynch and his collaborators Angelo Badalamenti, Peter Deming, Barry Gifford, Mary Sweeney, and others, along with on-set footage from Lost Highway: Her diskuteres samarbeidet med manusforfatter Gifford og generelt kunsten og tankene til Lynch. Noe innhold har jeg sett før i andre Criterionutgivelser av Lynchfilmer. 81 minutter.
Reading by Lynch and critic Kristine McKenna of excerpts from their 2018 book, Room to Dream: Generelt om Lynch sine arbeider. Han var på prøve hos kritikere etter Fire Walk With Me. 44 minutter lydopptak.
Archival interviews with Lynch and actors Patricia Arquette, Bill Pullman, and Robert Loggia: Bill Pullman har spilt hovedsakelig snille roller, men Lynch mente han hadde en edge som kunne passe fint i Lost Highway. Han formidler sjalusi, misunnelse og stolthet på en unik måte. Patricia Arquette spiller to kvinner, og måtte finne forskjellene for å spille dem. Men de er den samme kvinnen samtidig. Fin dokumentar på 13 minutter.
Trailer: Helt sinnsyk. Bilde av plakaten som det zoomes inn på mens ville lyder spilles av. 55 sekunder.
Excerpts from an interview with Lynch from filmmaker and writer Chris Rodley’s book Lynch on Lynch: Det påstås at historien er ganske rett fram, med noen få rare ting som skjer. Det er vel ikke alle som vil være enig med Lynch i det. Godt hefte som er lærerikt.










