Hedwig and the Angry Inch

Hedwig and the Angry Inch (Criterion nr.982) (Blu-ray)

 

USA – 2001 – John Cameron Mitchell (farger) –91 minutter – Musikal, drama, LGBTQ

En tomme aggressiv drivkraft

Nivå 1 (uten spoilers)

Hedwig (John Cameron Mitchell) er en jente som ble født som en gutt i Øst-Berlin. Nå turnerer hun spisesteder i USA som Hedwig and the Angry Inch. Den «sinte tommen» henviser til restene av penisen etter en amatørmessig kjønnsskifteoperasjon i Berlin. Hun måtte bli kvinne for å kunne gifte seg med Luther, en amerikansk soldat, og bli med til USA.

Nivå 2 (med spoilers)

Hedwig bor sammen med Luther i en husvogn en kort tid. Det tar ikke lang tid før Luther finner seg en ung mann og forlater Hedwig. Hun er nå på et bunnpunkt i livet sitt. Det er nå hun starter opp bandet sitt og opptrer i drag som Hedwig. På en konsert legger hun merke til Tommy Gnosis, som hun innleder et forhold til. Han er dypt religiøs. Hedwig ser Tommy som sin andre halvdel som skal gjøre henne hel. Tommy ser Hedwig som sin Eva som kan gi ham kunnskap, siden Eva spiste av eplet fra kunnskapens tre.

Dette forholdet ender med at Tommy stjeler sangene til Hedwig og blir superstjerne. Hedwig legger opp sin spisestedturné etter Tommys konserter. På konsertene sine synger hun sin livshistorie, noe som ikke helt passer inn hos spisestedpublikummet. Særlig ikke med en ganske seksuell dragopptreden og rockmusikk. Det ser ut som hun synger seg gjennom traumene og nærmer seg sin egen identitet og trygghet for hver konsert, hver sang. På siste sang bruker hun ikke parykk, og ender med å gå naken ut i gaten. Nå har hun kastet alle masker, nå er hun bare Hedwig. Det har vært en lang reise.

I Øst-Berlin vokste hun opp som liten gutt med en kjølig alenemamma etter at faren dro. Han var også amerikansk soldat. Hedwig som gutt levde for radiosangene og å opptre for seg selv. En herlig scene i filmen viser hvordan han danser på senga, en helt hysterisk dans som varer til moren kommer inn bak ham.

Det er ikke alle som vil tro følgende: når Hedwig og bassisten kysser er det faktisk et heterofilt kyss. For bassisten Yitzhak spilles av en kvinne, Miriam Shor. Dette utsagnet er problematisk da Hedwig nå er en kvinne, men det er regissøren selv som uttaler dette på kommentarsporet. Kanskje begrunner han det ut fra det faktum at Hedwig verken har kvinnelig eller mannlig kjønnsorgan lenger, og ser bort fra hvilket kjønn Hedwig identifiserer seg med. Helt på slutten av filmen ser vi bassisten uten skjegg og i en kjole, båret av publikum på deres hender. Slående vakker.

Hedwig er besatt av Tommy, og får til slutt møtt ham igjen. De får en hyggelig stund sammen og rensket luften. Så ender det med skandale. Samtidig har hun noen som elsker henne i det stille, nemlig Yitzhak. Til slutt ser de hverandre på en annerledes måte, uten å ta hverandre for gitt. Hedwig and the Angry Inch er en skikkelig god rockemusikal med en rørende historie. Den har nok hjulpet mang en kjønnsforvirret ungdom til å forsøke å finne sin egen identitet. Mitchell framførte Hedwig første gang som en liveopptreden på Squeeze Box i 1994. På slutten av 90-tallet ble det et teaterstykke før filmen kom i 2001. Premieren var rett etter 11.september terroren, noe som ikke hjalp på publikumsoppslutningen. Fordelen var at det var gratis å gå på kino i dagene etter angrepet.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Boys Don’t Cry, Velvet Goldmine, The Rocky Horror Picture Show, Breakfast on Pluto og Priscilla, Queen of the Desert.

Øyeblikket: Sangen Angry Inch og fremførelsen. Her får vi historien om hvorfor Hedwig er så bitter. God rockelåt, med meget opplysende tekst og kanon liveopptreden.

Lyd og bilde

New 4K digital restoration, supervised by director John Cameron Mitchell and cinematographer Frank G. DeMarco, with 5.1 surround DTS-HD Master Audio soundtrack on the Blu-ray: Bildet presenteres i 1.85:1. Dette er en lavbudsjettsfilm med røff kameraføring. Allikevel er det ganske bra bilde, med skarphet, farger som popper fra lerretet og gode detaljer. Lyden er ordentlig god, noe som jeg er glad for i en rockmusikal. Det er ordentlig trøkk i fronthøytalerne og mye aktivitet i bakhøytalerne.

Ekstramateriale

Audio commentary from 2001 featuring Mitchell and DeMarco: Ikke av de beste sporene. Noe info, men det blir litt vel mye prat om produksjonsdetaljer og mimring. Ofte er det slik med lavbudsjetts debutfilmer.

New conversation among members of the cast and crew: Filmen handler om å kunne si at «dette er meg!» Panelet diskuterer trans, store trekk i utviklingen, selvfølelse og filmen selv. Filmen handler også om noen som føler seg som et offer og må bryte ut av det. 56 minutter.

New conversation between composer and lyricist Stephen Trask and rock critic David Fricke about the soundtrack: Det er Trask som har skrevet låtene og spiller gitaristen i bandet. 29 minutter.

Documentary from 2003 tracing the development of the project: De lagde en dragkarakter som hadde en fortid og en historie. Filmen leder opp til Hedwigs sammenbrudd. Fin samtale/dokumentar på 1 time og 25 minutter.

Close look at the film’s Adam and Eve sequence: En 19 minutters analyse av Tommy og Hedwigs scene. Sangen Wicked Little Town handler om Hedwigs oppvekst i en trang by hun må komme seg vekk fra. Tommy føler teksten også handler om ham. All design, klær og makeup må føles autentisk.

New programs exploring Hedwig’s creation, look, and legacy through its memorabilia: Mitchell går gjennom gamle blader med anmeldelser, videokassetter og lignende. Underholdende. 18 minutter. Designer Phillips forteller om sin inngang til filmen. Hun fordypet seg i materialet. Hadde sett teaterstykket, men var ikke sikker på hva det handlet om. Phillips hadde jobbet med Lenny Krawitz, Madonna og Charlies Angels og tok med seg kostymer derfra. Hedwigs klær skulle være laget av henne selv, så de måtte se slik ut. 18 minutter. Potter er parykk og makeup-ansvarlig. Da han begynte, kunne han ingenting om film eller kontinuitet. Her får vi høre tanker bak hver parykk og sminken. 11 minutter.

Deleted scenes with commentary by Mitchell and DeMarco: Morsomme scener, men de fungerer mer som fyllmasse. Kommentarsporet forandrer ikke på det. Morsomt med manageren som har telefonimplantat i øret som styres med tennene. Det henger seg opp etter et kakk i hodet. 12 minutter.

Trailer: Musikalstil. Traileren klarer ikke helt å vise oss hva filmen ender med å være. 2 minutter og 22 sekunder.

Hefte: An essay by critic Stephanie Zacharek, and (on the Blu-ray) portraits of Hedwig by photog­rapher Mick Rock, illustrations by animator Emily Hubley, and excerpts from two texts that inspired the film: Plato’s Symposium and The Gospel of Thomas: Et grundig essay av Zacharek som tar for seg historien og produksjonen. Bildene er OK, de to andre utdragene fra Thomasevangeliet og Plato diskuterer kjønn.