The Cremator
The Cremator (Criterion nr.1023) (Blu-ray)
Tsjekkoslovakia – 1969 – Juraj Herz (svart-hvitt) –10 minutter – Holocaust, svart humor, politisk satire
Il Crematorista
Nivå 1 (uten spoilers)
Karel Kopfrkingl (Rudolf Hrušínský) jobber på et krematorium, og virker besatt av jobben sin. Han er samtidig veldig opptatt av tibetansk religion og kjernefamilien sin. Vi er i Tsjekkoslovakia i 30-årene, nazismen vokser og påvirker hele Europa. Og gradvis begynner den å prege Kopfrkingl.
Nivå 2 (med spoilers)
Et stykke ut i The Cremator får jeg en assosiasjon til en annen film, som blir ved meg gjennom resten av filmen. En opportunist som langsomt dras inn i et ekstremt miljø, det er jo mange likheter her med Bertoluccis The Conformist (1970).
Jeg tror Kopfrkingl har gode forutsetninger for å bli en dedikert nazist. Han har et overdrevent oppheng i rutiner og estetikk. Han er veldig interessert i tibetansk religion og reinkarnasjon. Og han har stor sans for det makabre. Han har også den egenskapen som Hanna Ahrendt referer til i Ondskapens banalitet, at folk kan utføre de grusomste handlinger ved å gå opp i dagligdagse handlinger som for eksempel logistikk og utvise ærekjærhet i å gjøre oppgaven sin best mulig. Eichmann var først og fremst en byråkrat.
Rasehygienen er Kopfrkingls vei inn i nazismen. Gnisten tennes i møte med en gammel kompis fra hans tid i den østerrikske hæren. Han er hardbarket antisemitt, rasist og nazist. Allerede ved første møte vil han rekruttere Kopfrkingl til nazipartiet, men han er ikke klar for det. Han har jo faktisk litt jødisk blod i familien.
Gradvis blir Kopfrkingl mer mottagelig for soldatkameratens argumenter. Han blir radikalisert. Han begynner å lufte sine idéer rundt middagsbordet, og drømmer om å ha tysk blod i årene. Et samfunn bør bli bedømt som sivilisert ut fra om de har krematorieovner. Et legebesøk får ham til å spørre om legen kan se om han har litt tysk blod i årene, men det går jo ikke an. Legen har et jødisk navn og en antivoldelig holdning. Vold fører til alle store lederes fall.
Nå er Kopfrkingl moden for høsting. Soldatkameraten ønsker at han skal avgi rapport om antityske holdninger i omgangskretsen. Og legen hans er vel jøde? Kopfrkingl blir med på en jødisk sammenkomst og tar med seg informasjon om hvem som er der og hva de snakker om. Han mener jødene ønsker Hitler død. Etter hvert begynner folk å forsvinne.
Det er to store temaer som krematøren nå er opptatt av. En er den tibetanske reinkarnasjonstanken. Jøder hadde kanskje hatt godt av å bli reinkarnert? Da kunne de gjenoppstå som ordentlige mennesker. Sønnen hans viser tegn til å være for feminin, kanskje han bør reinkarneres?
Den andre er effektivisering av krematoriene, gjennom stordrift og store krematorieovner. Dette er et hint mot det europeiske marerittet som skal komme, i for eksempel utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau i Polen.
Men man må feie for egen dør først. Kona blir hengt på badet. Sønnen blir slått i hjel i krematoriet, og lagt i samme kiste som en tysk soldat. Kanskje kan det gjøre reinkarnasjonen av sønnen til en bedre mann, med en dose nazist i seg? Datteren blir forsøkt tatt av dage på samme måte, men hun unnslipper.
Nå har Kopfrkingl fullstendig mistet grepet. Under konas begravelse holder han en tale som etter hvert går over til en flammende tale for nazisme og antisemmitisme. Her minner han oss om en liten sprett med komisk bart som ropte hysterisk fra talerstolen i Tyskland. Deler av de oppmøte forlater begravelsen, andre applauderer og gjør nazihilsen med strak arm. Kopfrkingl begynner heretter å se seg selv som en tibetansk munk.
Filmen ender med at Kopfrkingl hentes av en bil, og vi forstår at han nå skal anvendes til større ting. Han skal få ansvaret for å organisere store krematorieovner og øke effektiviteten i utryddelsesleirene.
The Cremator er nok en skjult juvel i samlingen, en liten film fra Øst-Europa som ikke så mange har hørt om. Det er en tour de force av Hrušínský i rollen som Kopfrkingl, han er til stede i alle scenene i filmen. Dette er en av de store tsjekkoslovakiske skuespillerne, han er deres Jean Gabin. Filmen har fått en renessanse, den har blitt vist i krematoriet i Praha og andre krematorier.
Året før filmen kom ut, ble Tsjekkoslovakia invadert av Sovjetunionen. Herz har ikke så mye godt å si om kommunismen eller andre totalitære regimer. The Cremator har hint om at filmen også handler om kommunismen. Pamfletten som forsøker å verve Kopfrkingl til nazipartiet, er bygget på en kommunistisk pamflett. Herz hadde full kunstnerisk frihet på The Creator, han har alltid vært nøye med å si at om den ikke fungerer, er det kun hans feil. Men én ting fikk han ikke lov til. Etter at filmen var ferdiginnspilt, ønsket han å sette inn dokumentarklipp fra Sovjetinvasjonen. Og så skulle Kopfrkingl vises i en kommunistisk toppstilling. Produsenten sa klart nei, det ville bannlyse filmen og få dem drept. Filmen ble allikevel fjernet fra sirkulasjon i 1973 og ikke frigitt før på 90-tallet, etter Sovjetunionens fall.
Filmen har en distinkt og unik visuell stil. Regissør Herz fikk importert en fiskeøyelinse, som han brukte med iver. I ettertid synes han at han overdrev bruken, men jeg synes det fungerer fint. Ønsket om en bestemt fotograf var så sterkt, at selv om denne fotografen insisterte på at filmen måtte skytes i svart/hvitt fikk han viljen sin. Herz mistet selv 60 jødiske slektninger i Holocaust, men ingen i nærmeste familie.
The Cremator er en miks av svart humor, Holocausttematikk, erotikk og det makabre. Noen scener starter et sted og ender en helt annen plass, kun for å forvirre oss. Samme grunn for å la samme skuespillerinne spille kona og den prostituerte. For selv om Kopfrkingl skryter av sin moral og hvordan han aldri er sammen med andre kvinner, har han en fast hore på horehuset i byen. Denne typen hykleri kan også sees på som et trekk ved nazismen, som for eksempel bruk av narkotika. Noen ganger vender han seg direkte til oss, kameraet, og bryter den fjerde veggen. Andre ganger viser det seg at han snakker til en annen karakter som står der kameraet er. Litt forvirrende, igjen med intensjon.
Herz var skuffet over boken, den inneholdt altfor mye dialog. Han og forfatteren, Ladislav Fuks, brukte halvannet år på å skrive et manus bygget på romanen. Til slutt må det nevnes at Juraj Herz ligner veldig på Peter Sellers, nesten så det er litt forstyrrende.
Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: The Conformist, The Shop on Maine Street, Werckmeister Harmonies, The Night Porter og Lacombe, Lucien.
Øyeblikket: Ingen dramatisk scene denne gangen. Det kommer en gruppe nazister til krematoriet, alle hilser Kopfrkingl med nazihilsen, én etter én. Etter den siste har passert løfter Kopfrkingl forsiktig sin egen arm, før han til slutt retter den skikkelig ut med et smil rundt munnen. Nå er han fullblods nazist, dette er punktet han går ordentlig over til den mørke siden.
Lyd og bilde
New 4K digital restoration, with uncompressed monaural soundtrack on the Blu-ray: Veldig fint bilde, nesten så jeg vil si strålende. Rett og slett et nydelig svart/hvitt foto, med god kontrast, skarphet og med masse detaljer i bildet. Formatet er 1.66:1. Lyden er ukomprimert mono som dere ser, og veldig klar.
Ekstramateriale
High-definition digital transfer of The Junk Shop, director Juraj Herz’s 1965 debut short film: En film som viser oss hva som skal komme. Vi ser flere av egenskapene til Herz her også. Nydelig bilde, skrudd humor, fin film. 32 minutter.
Short documentary from 2011 featuring Herz visiting filming locations and recalling the production of The Cremator: Her blir vi med regissøren til krematoriene i Praha og Pardubice hvor filmen ble filmet. Han leter rundt for å finne noen som slipper ham inn, han er tydeligvis litt sent ute. Men til slutt får vi en strålende omvisning. 23 minutter.
New interview with film programmer Irena Kovarova about the style of the film: Fin dokumentar på 18 minutter om filmen og grep som ble gjort i filmen. Dette er en av de beste filmene fra 60-tallet, hevdes det. Jeg er enig!
Documentary from 2017 about composer Zdeněk Liška featuring Herz, filmmakers Jan Švankmajer and the Quay Brothers, and others: Liška laget musikken til The Cremator, og har også laget musikken til flere av Karel Zemans filmer som er i Criterion Collection. Han var Tsjekkoslovakias mest etterspurte filmkomponist. Her får vi en oversikt over hans profesjonelle liv. 54 minutter.
Interview with actor Rudolf Hrušínský from 1993: Dette er skuespilleren i hovedrollen i The Cremator, nå som Grand Old Man. Han husker bemerkelsesverdig godt, og det er interessant å høre på ham. 15 minutter.
Trailer: Veldig kort. Veldig rar. Ett minutt og 22 sekunder.
Hefte: An essay by film scholar Jonathan Owen: Veldig fint essay. Konsist, ikke en setning for mye. Owen mener at Kopfrkingl kan minne om hovedpersonen i Fritz Lang sitt mesterverk M. Peter Lorre er så mild, både i utseende og stemmeleie. Kunne ikke sagt meg mer enig.
