The Human Condition

The Human Condition (Criterion nr.480) (Blu-ray)

Japan – 1959 – Masaki Kobayashi (svart-hvitt) –575 minutter – Krigsfilm, moral, politikk

Tilværelsens uutholdelige tyngde

Nivå 1 (uten spoilers)

Dette storslagne og episke mesterverket på 9,5 timer tar for seg Kajis (Tatsuya Nakadai) reise under 2.verdenskrig, som starter som arbeidsleder i en japansk arbeidsleir. Kaji har urokkelig tro på at alle mennesker skal behandles godt, også krigsfanger. For dette møter han motstand i gruvebyen, og hans integritet skal styre hans tilværelse på godt og vondt.

Nivå 2 (med spoilers)

The Human Condition består egentlig av 3 deler som ble kjørt ut på kino i løpet av 2 år, men det skal sees på som én lang film. Litt som med Ringenes Herre-filmene. Det gir ikke mening å stoppe etter To Tårn, gjør det vel? Flere steder i Japan vises den som maratonvisning 1 gang i året. Det er én lang historie basert på en 6-binds roman. Regissør Kobayashi var veldig tro mot boken, derfor er filmen så lang som den er.

Filmen starter med at Kaji får tilbud om å prøve ut sin hypotese om at mennesker yter best om de blir behandlet godt. Dette har han skrevet om i sin hovedfagsoppgave. Professoren syntes det er en veldig interessant oppgave, selv om den er venstrevridd. Kaji skal dra til en gruveleir og lede arbeidsgruppen der. Om han gjør det skal han slippe å måtte dra i krigen. Dermed kan han gifte seg med Michiko, som han har utsatt ekteskap med til han var sikker på å ikke måtte forlate for å dra til fronten.

Kaji møtes på forskjellige måter av de andre lederne. En av dem har lest oppgaven og syntes det er interessant, de andre er mer negative til at en teoretiker skal mene noe om deres metoder. Deres metoder er gammeldagse og brutale, et fryktbasert regime med mye fysisk avstraffelse. I denne første delen av The Human Condition er Kaji stri, naiv og arrogant. Vi ser hans to mest særpregede personlighetstrekk tidlig. Han er antiautoritær og moralsk. Men han drives av en sterk overbevisning, og får resultater.

Han blir også motarbeidet, og etniske skillelinjer som var harde fra før får ny aktualitet. Er man litt kinesisk skal man jobbe mot japanerne, er mantraet. Det som feller ham er tilførsel av kinesiske krigsfanger. Japan er presset, krigen begynner å gå dårlig og produksjonen må opp. Det er vanskelig å skape tillit begge veier, spesielt når kineserne ser det som rett og plikt å rømme. Gradvis vinner den harde linjen fram. Kaji blir løst fra sine oppgaver etter konflikt med hæren og offiseren som leverer dem krigsfanger. Han blir torturert i hovedkvarteret. Og det største sviket av alt, han blir overført til hæren og skal i krigen. Avtalen som Kaji fikk blir brutt.

Kaji har en naiv innstilling til mennesker, men han har et positivt utgangspunkt. Okishima følger ham langt på vei, men han må si stopp på et tidspunkt. Hva er viktigst for krigsfangene, mat eller sex? Kaji blir sjokkert da de velger å få prostituerte på besøk. En kollega av Kaji treffer nok spikeren på hodet da han forteller Kaji at han har mindre tro på mennesket enn han selv sier. Det skal bli tydeligere utover i filmen.

I del 2 møter vi ham som soldat. Han er menig, selv om hans utdannelse tilsier at han kunne vært offiser. Det lengste han vil strekke seg er som leder av rekruttene. Igjen havner han i opposisjon til autoriteter, i dette tilfelle veteranene og offiserene. Det er et merkelig brutalt regime som råder på brakka. Veteranene får utløp for umotivert sadisme, og det nekter Kaji å se på i lengden. Han forsøker å ta opp problemet med offiserene, men da blir han stemplet som tyster. Det er som en pubertal skolegård. Trakasseringen og volden går så langt at en rekrutt begår selvmord. Selv da finner ikke offiserene det bevist at det har med brakkekulturen å gjøre.

En gammel venn av Kaji overtar som offiser på brakka, men det hjelper lite eller ingenting. Veteranene står sterkt, og offiseren sier det rett ut: Om det blir krig, er det veteranene som berger oss. Rekruttene er verdiløse i kamp. Kaji er en god soldat, kompaniets beste skytter, men hater militæret som institusjon. Han er en av to som er svartelistet som mistenkte kommunister. Shinjo er den andre, og han deserterer under en præriebrann.

Veteranene banker opp Kaji etter at mishandlingen av rekrutter blir anmeldt. På sykehuset møter han Tange, som har en personlighet til forveksling lik Kaji. For å løse konflikten med veteranene, er det Kaji som blir straffet. Han sendes på en måneds skyttergravbygging ved fronten. Og mens han er der med rekruttene, invaderer Sovjet Japansk territorium. Nå er det krig mot sovjetiske tanks. Det går som det må gå, de japanske styrkene blir utradert.

Under kamphandlinger oppdager Kaji og alle soldater nye sider ved seg selv. Kaji tvinges til å drepe en medsoldat som blir gal og angriper dem med kniv. Dette får Kaji til å gå i seg selv, og ender opp med å se på seg selv som et monster. Krig gjør noe med vårt syn på menneskeheten og Kaji er intet unntak. Han er nå kommet en lang vei fra den naive studenten som prøver ut en teori i en arbeidsleir.

Del tre skildrer Kaji og to medsoldater bak fiendens linjer, kun opptatt av å overleve. De må konstant ta stilling om de skal overgi seg, slåss eller komme seg unna. I en skog møter de den første av flere grupper de skal støte på i løpet av filmen. En storfamilie og noen prostituerte har klart seg en stund, og de slår seg sammen. Alle forsyninger deles. Sulten driver dem til handlinger de ellers aldri ville ha gjort. Mennesket viser seg igjen fra sin verste side. Noen spiser giftige planter og omkommer. Det eldre ekteparet blir «hjulpet» ut av sin miserable tilværelse med et rep og en grein.

De støter også på små rester av militære avdelinger. En av dem nekter å gi dem litt mat. Kinesiske paramilitære jager dem ut av et hus de har okkupert. Gruppen deres vokser, men de kan ikke stole på noen, selv ikke andre japanske grupperinger av soldater. Noen av dem vil fortsette krigen, andre leter bare etter en måte å desertere på, andre vil plyndre. Til slutt overgir gruppen seg til en avdeling bestående av sovjetiske og kinesiske soldater. Kaji har større forventninger til den røde arme enn til den japanske, tyske og amerikanske hær. En lang og grufull marsj til en russisk arbeidsleir blir skjebnen.

Kaji opponerer mot de russiske vokterne under marsjen, men han innspill blir tatt imot på en OK måte. De ankommer arbeidsleiren og japanerne vil arbeide så hardt som mulig. Dette ligger i den japanske stoltheten. I de russike arbeidsleiren har noen japanske fanger blitt formenn, og en av dem er dessverre en av Kajis fiender blant veteranene. Disse formennene er så brutale at russerne må dempe voldsbruken deres.  Shinjo er også i leiren, men som fullverdig kommunist.

Kaji hadde store forventninger til Sovjet, men disse leirene gjør at han revurderer synet sitt. Han har tro på sosialismen, men blir mer kritisk til Sovjet. Han dreper sin nemesis blant formennene og rømmer fra leiren. Han vandrer fattig gjennom landet, tigger og stjeler, og blir plaget av kineserne. Snø og kulde setter ham på harde prøver. Galskapen lurer rundt hjørnet. Han begynner å se Michiko for seg, og snakker til henne i hallusinasjoner. Utmattet fryser han i hjel i isødet.

Det er gode grunner for å sette likhetstegn mellom Kobayashi og karakteren Kaji i filmen. Dragningen mot kommunisme, klassebevisstheten, antimilitaristiske holdninger og skepsis til autoriteter er sammenfallende. Kobayashi nektet også å bli offiser i militæret, selv om han hadde utdanningen som tilsa det.

Del 1 og 2 av filmen var mest krevende å lage. Del 1 fikk også dårlige kritikker. Jeg synes det er jevnt fantastisk god kvalitet på dette mesterverket. 9,5 timer raser av gårde og føles kun som en tredjedel av dette. Kobayashi siktet mot den store verden, de store spørsmål. Og måten han gjorde det på var ved å beskrive de små episodene uhyre realistisk og detaljert. Japans nederlag etter Stillehavskrigen var et av hans tilbakevendende temaer.

Boken filmen er basert på er enormt tykk og ble gitt ut i seks bind. Siden Kobayashi var veldig tro mot boken, er filmen så lang som den er. Han var igjen inspirert av Grand Illusion, idéen om at det er arbeiderklassen som lider i krig, ikke de som starter krigen. Filmen handler om de samfunnene mennesker skaper, ikke om gode mennesker mot onde. Japanere fra Kobayashis generasjon føler på skyld overfor kinesere. Dette var første gang Sovjet ble negativt framstilt i Japan.

Det var mange som ønsket rollen som Kaji. Det var en uvant type rolle for hovedrolleinnehaver Nakadai. Han tenkte på Kobayashi når han modellerte rolletolkningen sin. Han blir banket opp på ekte i brakken, ansiktet hovnet opp. 20 mann hoppet på ham og slo.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: War and Peace, The Last Emperor, The Leopard og Barry Lyndon.

Øyeblikket: Sovjetiske tanks kjører over et hull i bakken som Kaji og en annen soldat ligger i. Kameraet var gravd ned i et rom under Kaji og filmet oppover. Så blir skuespiller Nakadai kjørt over mens de håper kantene skal holde. Bildet nedenfra og opp mot Nakadais ansikt før understellet på tanksen fyller ruta er imponerende!

Lyd og bilde

On the Blu-ray: High-definition digital restoration, with uncompressed monaural (Parts 1–4) and 4.0 surround DTS-HD Master Audio (Parts 5 and 6) soundtracks: Bildet blir bedre og bedre etter lenger uti filmen vi kommer, føler jeg. Det samme med lyden, men der ser vi at lydformatet forandrer seg. I del 3 (Parts 5 and 6) er lyden kraftig og musikken mektig. Der hvor første del kan føles som et godt DVD-bilde, er del 2 og 3 av ordentlig bluray-kvalitet med nydelig kontrast i svart-hvitt bildet, skarphet og gode detaljer. Formatet er 2.39:1, altså virkelig widescreen! Det kler en slik episk film godt.

 

Ekstramateriale

Excerpt from a 1993 Directors Guild of Japan interview with director Masaki Kobayashi, conducted by filmmaker Masahiro Shinoda: Fint intervju på 14 minutter. Hyggelig å se min japanske favorittregissør snakke og forklare seg om film. Dette var første gang han brukte story board, og kun fordi fotograf Miyajima ønsket det. Senere har han innsett fordelene av det, nå kan staben forberede seg litt.

Interview from 2009 with actor Tatsuya Nakadai: Dette er den beste japanske antikrigsfilmen noensinne. 18 minutters fint intervju fra 2009.

Appreciation of Kobayashi and The Human Condition from 2009 featuring Shinoda: Veldig godt intervju på 25 minutter. Første verdenskrig resulterte i Jean Renoirs antikrigsmesterverk Grand Illusion. Andre verdenskrig ga oss The Human Condition.

Trailers: Traileren fra første del (av tre), viser lite av hva filmen skal handle om. Den fokuserer på dramatiske scener. 4 minutter, 35 sekunder. Trailer del 2 fokuserer mye mer på krigshandlinger enn det er belegg for. 2 minutter, 43 sekunder. Den siste traileren er lite strukturert. Den første filmen i stereo. Kaji har blitt et dyr, et monster, får vi fortalt. Knappe 3 minutter.

An essay by critic Philip Kemp: Fint essay med skarpe observasjoner som vi kanskje ikke hadde klart å se selv.