Breaker Morant

Breaker Morant (Criterion nr.773) (Blu-ray)

Australia – 1980 – Bruce Beresford (farger) –107 minutter – Rettsak, krig, moral

Poet og morder

Nivå 1 (uten spoilers)

Boerkrigen (1899-1902): Tre australiere står tiltalt for henrettelser av boerkrigsfanger. Filmen er bygget opp som et rettsaldrama med tilbakeblikk til aktuelle hendelser. Basert på en sann historie.

Nivå 2 (med spoilers)

Boerkrigen startet med britenes ønske om mer innflytelse i Sør-Afrika. Nederlendere hadde et sterkt fotfeste der, gjennom befolkningsgruppen Boere (nederlandsk for bønder). Britene hentet inn militære forsterkninger for å presse gjennom sin agenda. Boerne satte et ultimatum, forsterkningene måtte returnere til England. Da det ikke skjedde, angrep boerne britene og Boerkrigen var et faktum. Forresten er Boerkrigen litt misvisende. Sør-Afrikakrigen er mer dekkende, siden både afrikanere og frivillige fra resten av verden deltok. Østerrike og Tyskland solgte våpen til boerne. Amerikanere og svensker kjempet på boernes side. Britene led store tap og boerne okkuperte flere britiske byer.

Filmen skildrer britenes inhumane krigføring korrekt. Både drap av fanger og konsentrasjonsleirene var fakta. Konsentrasjonsleirene var en britisk oppfinnelse som ble tatt i bruk for første gang under boerkrigen. Tusenvis av svarte afrikanere, boere, kvinner og barn døde av sykdom og sult i leirene.

Britene hadde en rigid måte å føre krig på, militær disiplin til siste åndedrag. Men boerne kjempet en geriljakrig, med alle midler. De hadde ikke uniform og alle i familien bidro. Britene visste ikke hvem som var fienden og hvem som var nøytrale. Bakholdsangrep, sabotasje, dynamittangrep, feller og svik var metoder som de måtte forholde seg til. Nettopp for å håndtere denne type krigføring ble det opprettet en ny avdeling i 1901, The Bushveldt Carbineers. Det besto av 40% australiere, kjent for sine problemer med disiplin og autoriteter. Men Breaker Morant (Edward Woodward) og Captain Hunt ledet avdelingen effektivt. Morant var selv engelsk, men hadde bodd i Australia siden ung alder. Breaker var kallenavnet han fikk siden han var god til å ri inn (break in) ville hester.

Captain Hunt og britenes krigsminister Lord Kitchener hadde et møte som skulle bli essensielt for historien om Breaker Morant. Lord Kitchener ga Hunt instrukser om at alle boerfanger skulle henrettes. Dette gjaldt også dem som ikke nødvendigvis ble tatt med britisk uniform på. Denne instruksen videreformidlet Captain Hunt til sin avdeling. Breaker Morant fulgte ikke denne instruksen til å begynne med, men etter Captain Hunts død skjedde det en dramatisk forandring i hans holdning til boere.

Captain Hunt ledet et angrep på en boeravdeling som var forventet å være skadet og utslitt. I stedet var det en godt forberedt og uthvilt avdeling som lå i bakhold. The Bushveldt Carbineers fikk ordentlig juling med flere døde og skadede. Captain Hunt var en av de døde. Da Breaker Morant fikk se hans gode venn, gikk det i svart for ham. Liket av Captain Hunt var skjendet i ettertid. Ansiktet var preget av merker av støvelhæler, nakken var brukket osv. Morant beordret avdelingen til hest etter et par timers hvile. Boerne skulle finnes. Funnet ble de, men et prematurt angrep blindet av hevntørst ga dårlig uttelling. Noen døde boere og en fange i Captain Hunts uniform ble henrettet, men flesteparten kom seg unna.

Dager senere overgir en gruppe boere seg med hvitt flagg. Samtidig ankommer den tyske presten Hesse leiren, som er eller, ikke er boersympatisør. Tyskland var kjent for å ha sterke sympatier for Boersaken og var på nippet på å involvere seg i krigen på boernes side. Morant beordrer den tredje tiltalte til å organisere en eksekusjonspelotong til å henrette fangene straks presten har dratt. Slik ble han en av soldatene på tiltalebenken.

Som filmen skal oppklare for oss, er det Handcock som tar på seg å drepe Hesse. Han setter av gårde en halv time etter at Hesse forlater leiren. Et presist skudd fra lang avstand gjør jobben. Australiere var som boere kjent for sine skytterferdigheter, det var en av grunnene til at de var ettertraktet i avdelinger som Bushveldt Carbineers. Handcock ordner seg alibi ved å overtale to boerkvinner til å skrive et brev til retten hvor de bekrefter at han var til sengs med dem da drapet skjedde. Retten må godta dette, selv om de rynker på nesen av oppførselen til en soldat i britisk uniform. Men det er ikke Handcocks moral som er på tiltalebenken her.

Filmen starter med rettsaken mot disse tre soldatene: Breaker Morant, Peter Handcock og George Witton. De to første skal ende opp med dødsstraff, mens den tredje får dødsstraff med øyeblikkelig benådning til livsvarig. Som endte med noen få år i fengsel før løslatelse. Rettsaken er så rigget som det går an. Storpolitikk er bakteppet. Tyskland er på nippet til å intervenere i krigen på Boernes side. Britene er lei av en krig som står i stampe og får negativ publisitet verden over. Tyskland har reagert på drapet på presten Hesse, og det kan blir dråpen som gjør at glasset renner over for dem. Hvordan kan britene få slutt på en krig som har blitt en hengemyr og står i fare for å eskalere til noe større, som første verdenskrig skulle 12 år senere?

For å få i stand fredssamtaler måtte de vise at de tok krigsforbrytelser på alvor. The Bushveldt Carbineers var en avdeling som besto av mange australiere, og alle de tiltalte var australiere. Det var et offer britene kunne leve med. Tyskerne sa seg tilfreds med symbolpolitikken og australierne var opptatt av å ikke provosere Storbritannia. De kunne også leve med dette.

Aktor hadde 6 ukers forsprang på forsvaret til de tre australierne. Forsvarsadvokat Thomas fikk én dag. Saken var forventet å bli avgjort fort, men forsvaret stakk kjepper i hjulene for dette. Det sterke forsvaret klarte å frikjenne dem for drapet på Hesse, som faktisk var en feil avgjørelse. Thomas ønsket også å stevne Lord Kitchener for retten, men en underoffiser ble sendt til rettsaken. Som i tillegg løy under ed.

Som sagt, dette spillet var avtalt på forhånd og ingen advokat kunne ha reddet de tre. Henrettelsen skal foregå allerede morgenen etter. Det gjaldt å få denne skampletten ut av verden så fort som overhodet mulig. Morant skrev et dikt denne siste kvelden før han skulle dø, og det får du opplest på slutten av filmen av Edward Woodward. I dette området i Sør-Afrika var det ingen store trær, så de dømte kunne ikke stilles opp mot et tre og skytes. De måtte sitte på hver sin stol. Begge avslo bind for øynene. Rett før salvene faller, roper Morant til eksekusjonspelotongen: «Shoot straight you bastards, don’t make a mess of it». Dette var korrekt ifølge vitner den gangen.

Den virkelige Breaker Morant var en skikkelig drittsekk, og en kjeltring. Han lurte og svindlet seg fram i livet. Han skrev dikt under navnet Breaker. Det meste var middelmådig, men det var absolutt gull å finne i diktsamlingene hans også. Morant var periodedranker, med regelrette sjøslag før han var sober en periode. Han møtte Hunt på permisjon i Australia, og blir overtalt til å bli med i Bushveldt Carbineers.

Morant sier i rettssaken at de forholdt seg til «Rule 303», når de tok stilling til boerfangene. Det viser til kaliberet på geværet de brukte: 0,303 (7,7mm). Altså geværets lov.

Boken filmen er basert på heter «Scapegoats of the Empire» og ble skrevet av George Witton, den tredje australieren som ble benådet fra dødsstraffen.

Dialogen i rettssalen er tatt rett fra rettsdokumentene. De finnes, selv om det hevdes at de gikk tapt. Beresford har hatt tilgang på dem. At briter drepte boerfanger er vel dokumentert. Britiske medier ga inntrykk av at det var ufarlige bønder som ble drept, men det var faktisk boerkommandosoldater som ble drept. Mediene var enige om at noen australiere kunne ofres for saken. Mange soldater som kunne ha vitnet til fordel for Morant og Handcock, ble sendt til tjeneste i India rett før rettssaken.

Beresfords manus ble slaktet av manuslesere ved de store Hollywoodstudioene, men ble Oscarnominert. Hans senere manus for Driving Miss Daisy led samme skjebne, men vant Oscar. Så han er litt skeptisk til hva de holder på med når de leser manus der borte…

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Paths of Glory, J’accuse, Judgement at Nuremberg, Mister Johnson og Witness for the Prosecution.

Øyeblikket: Jeg velger meg et av flere like øyeblikk fra rettsaken, som viser hvilken umulig oppgave forsvarsadvokaten har tatt på seg. Her er det ikke en nøytral gruppe mennesker som hører saken, men mennesker som skal ha et gitt resultat. Derfor kan de avvise som irrelevant, bevis som legges fram om at Lord Kitchener faktisk ga instruks om henrettelse av boerfanger. Selv om Morant og Handcock handlet utfra denne instruksen, er det altså irrelevant. Sjokkerende og absolutt ikke en rettsnasjon verdig. Det er flere slike øyeblikk gjennom filmen hvor advokat Thomas avfeies på sviktende grunnlag.

Lyd og bilde

New, restored 4K digital transfer, supervised and approved by director Bruce Beresford, with uncompressed monaural soundtrack on the Blu-ray: Et nydelig bilde! Fargene er dempet, noe som kler filmens uttrykk. Det går naturligvis mye i beige og jordfarger, med en fin, varm glød i jord og vegger. Filmkornet kravler flott i bildet, detaljene er sylskarpe, dybden imponerer og kontrast upåklagelig. Lyden er også veldig bra. Det er rik aktivitet i høyttalerne, men det er ingen filmmusikk i Breaker Morant. All musikk vi hører er fra korps som spiller i scenen.

 

Ekstramateriale

Audio commentary from 2004 featuring Beresford: Ganske bra kommentarspor av regissøren. Små anekdoter om den virkelige Morant og hvordan det ble flettet inn i filmen er virkelig interessant.

New interviews with Beresford, cinematographer Donald McAlpine, and actor Bryan Brown: Dette var filmen som ga filmfotograf McAlpine inngang til de virkelig store filmene. Gå inn på IMDB og se hvilke filmer han har hatt foto på. Imponerende. Brown valgte å spille Handcock som ekstra antiautoritær. Hvis alle startet med venstre fot i marsj, startet han med høyre.  Beresford hevder det fantes 4 manus om en film om Morant, men han endte med å skrive sitt eget, basert på et av de tidligere. Morant ble kjent for australierne etter filmen. Saken Morant/Handcock dempet entusiasmen for britene. 30 minutter.

Interview with actor Edward Woodward from 2004: Dette var Woodwards beste filmopplevelse. Det sier ikke lite, siden han hadde hovedrollen i en av mine favorittfilmer, The Wicker Man. Woodward går langt i å antyde at Morant var en røffere mann enn i filmen, han var rett og slett en jævel. 16 minutter.

New piece about the Boer War with historian Stephen Miller: Fin bakgrunnsinformasjon om krigen og politikken bak. 16 minutter.

The Breaker, a 1973 documentary profiling the real Harry “Breaker” Morant, with a 2010 statement by its director, Frank Shields: Grei dokumentar, men ikke veldig godt laget, og ikke all verdens relevant for filmen. 54 minutter.

Trailer: Veldig fin, men litt pompøs fortellerstemme. En film du får lyst til å se. 2 minutter, 31 sekunder.

An essay by film scholar Neil Sinyard: Informativt essay, en god oppsummering av filmen, historien og tiden.