Targets

Targets (Criterion nr.1179) (Blu-ray)

USA – 1968 – Peter Bogdanovich (farger) – 90 minutter – Thriller, masseskyting

Våpen bak fasade

Nivå 1 (uten spoilers)

En ung mann går i oppløsning i én historie, mens vi følger den legendariske skuespilleren Byron Orlok promotere sin siste filmrolle i en annen historie. Den unge mannen, Bob, har ikke tenkt å forlate denne verden uten å ha bli lagt merke til.

Nivå 2 (med spoilers)

Bob er en tilsynelatende veltilpass all-american ung mann som lykkes i alt. Han har en fin kone, lever et ordnet liv sammen med sine foreldre og har tjenestegjort i militæret. Som alle amerikanere er han opptatt av våpen og jakt. Han har også tjenestegjort som skarpskytter. Filmen viser hvor stor del våpen er av det amerikanske dagliglivet. Det er våpenbutikker overalt. Dekor hjemme består aller mest av våpen på veggene. Bilder i hjemmet er omtrent ikke-eksisterende, men det som er, er av sønnen med våpen i militæret.

Bob spiser middag og ser TV med sin familie, tilsynelatende veltilpass. Middagsscenen med far, mor og kone ser ut som den kunne vært klippet ut fra et maleri av Norman Rockwell. Fargene i leiligheten er blå, grønn og hvit, kjølige farger. Samtalen går overdrevent jovialt og harmonisk. Men faren virker å ha et grep på resten av familien som virker usunt. Han fremstår som en subtil tyrann. Hans idé om et godt forhold til sønnen er at de skal drepe noe sammen. Ved å drepe hjort sammen, skal de knytte bånd. Kanskje ikke så rart at sønnen blir like syk som faren. Sønnen er konform til det selvutslettende, men ingenting forteller oss at det ikke er en harmonisk familie. Bortsett fra to ting. Den ene er Bobs forsøk på å snakke med sin kone om disse kronglete tankene han har. Dessverre avfeier hun dem, og det skal i praksis koste henne livet. Den andre er scenen fra skytebanen hvor Bob og faren skyter på bokser sammen. Mens faren er framme ved blinken, sikter Bob på ham og sannsynligvis leker med tanken på å drepe ham. Han får en skyllebøtte av faren for uvøren våpenbehandling og takler det på sedvanlig passiv-aggressiv måte.

Flere ganger er Bob innom våpenbutikker og handler våpen og ammunisjon. Bogdanovich viser hvor lett det er, og hvordan Bob ender opp med et bagasjerom med flere rifler, et knippe håndvåpen og store mengder ammunisjon. Den årvåkne seer kan se filmens tittel i en av våpenbutikkene. Bob sin forbrytelse er altså en vel overveid og planlagt ugjerning. Om kvelden tar han med seg et håndvåpen inn i huset, jeg tror det er en .38 kaliber revolver. Da konen vil gi ham et god morgen-kyss, trykker han inn avtrekkeren for første gang. Konen dør straks. Moren kommer løpende til og blir offer nummer to. En ung mann som leverer matvarer blir offer nummer tre. De to kvinnene blir lagt i sengen og redd over. Så fortsetter han på sin drapsturné.

Etter å ha skutt en mengde reisende på motorveien, rigger Bob seg til på en drive-in kino. Han forbereder seg i timevis, og begynner skytingen etter at filmen har begynt. Han skyter gjennom filmlerretet, rett mot bilene som står parkert. De som har kupélyset på, blir skutt. Etter at noen kinogjengere har blitt skutt, sprer det seg fort at alt lys må slås av. De er raskt klar over at en snikskytter er på ferde. Men lyden fra filmen, formidlet gjennom høyttalere du hekter på bildøra, gjør at Bob fremdeles har uvitende ofre å skyte på.

Parallelt med denne historien følger vi Byron Orlok, spilt av Boris Karloff, som egentlig spiller seg selv. Han er en gammel horrorskuespiller, en legende, men som nå er på overtid av sin karriere. Brått bestemmer han seg for å legge opp, han har nettopp fullført en film. Men han har avtaler for promotering, blant annet på drive-in kinoen Bob skal terrorisere samme kveld. Regissøren Sam Michaels, spilt av filmens regissør Peter Bogdanovich, trodde han hadde hyret Orlok også til sin neste film. Det kommer ikke til å skje, men Orlok går til slutt med på å møte opp på promoteringen om kvelden. Der skal han lete opp snikskytteren og slå han med flathånda i ansiktet og overlevere ham til politiet. Her knyttes de to historiene sammen.

Bob er basert på Charles Whitman, en slående lik ung mann som drepte 16 og såret 32. I 1966 skjøt han fra toppen av en høyblokk i universitetet i Austin. Whitman skjøt i 90 minutter, og det ble kringkastet direkte. Fremdeles refereres tårnet til som Whitman Tower. Han ble ikke tatt i live som i filmen, ellers er det mange likheter. Blant annet at han drepte sin kone og mor, og la dem i sengen etterpå. Det tyder på anger, eller respekt. Han var også en US marine. Whitman var klar over at han hadde syke tanker. Han skrev et selvmordsbrev hvor han ønsket at hjernen hans skulle obduseres for å se om det var et trekk med ham som skapte en massemorder. Da kunne man kanskje unngå slike hendelser i framtiden. Det tiåret, 60-tallet, var det 6 masseskytinger. Det var 50 masseskytinger bare i januar 2023…

Targets egen historie er en pussig en. Bogdanovich hjalp regissøren Roger Corman på en film, og Corman lar da Bogdanovich få regissere en egen film. Karloff skylder Corman to innspillingsdager, disse kan Bogdanovich få. «Ta 20 minutter fra Karloff-filmen «The Terror» pluss 2 dager med Karloff og 40 minutter egne scener, så har du en Karloff-film». Det naturlige utgangspunktet ville være at Karloff skulle spille en skurk, men den idéen gikk de til slutt bort fra. I stedet spilte han en karakter tett opp til seg selv.

Det var ikke lov å filme ved motorveien eller på motorveien. Da de spilte inn scenene på oljetanken ble det gjort uten lydopptak og i skjul. Det samme med motorveiscenene. Kamera rigget i bilene, walkie-talkie-kommunikasjon varslet når de skulle bli «skutt». Både hotellrommet til Orlok og hjemmet til Bob var spilt inn i studio. Og det var de samme kulissene, bare malt om!

Filmen ble kontroversiell. Både fordi det var så mange scener hvor vi så ting fra Bobs synsvinkel, og fordi det halvåret før filmen ble gitt premiere skjedde flere attentater. Martin Luther King og Robert Kennedy ble skutt og drept. Paramountstyret var delt i to angående det å slippe filmen. Noen ville skrinlegge den, andre ville få den ut så fort som mulig. Resultatet ble å lansere den med en advarselstekst.

Filmteamet løy for våpenbutikkinnehaverne. De sa at filmen skule handle om far og sønn som dro på jakt sammen, ikke at det var en antivåpen-film. Whitman hadde også sagt at han skulle skyte noen griser, slik Bob sier i filmen. Tittel var vanskelig å bestemme seg for. Before I die og Human targets var forslag fram til Bogdanovich foreslo kun Targets. 12 av 23 filmdager ble brukt på drive-in kinoen. Spar pengene til slutten av filmen, sa alltid Samuel Fuller. Han hjalp til med manuset uten å ville ha kreditt for det.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: We need to talk about Kevin, Elephant, Easy Rider, Ordinary People,

Øyeblikket: Skytingen på motorveien. Spesielt en scene hvor en passasjer kommer seg ut av bilen og forsøker å flykte. Hun blir skutt i ryggen, og det ser ekstremt troverdig ut. Måten det filmes på her, gjennom kikkertsikte, gjør at det føles som dette foregår på ekte.

Lyd og bilde

New 4K digital master, supervised by director Peter Bogdanovich, with uncompressed monaural soundtrack: En ekstrem lavbudsjettsfilm filmet med geriljametoder. Allikevel er det et kjempefint bilde! Gode, skarpe detaljer, flotte farger og kontrast. Filmkornmengden er absolutt godkjent og dybden i bildet likeså. Bildeformatet er 1.85:1. Lydsporet gjør jobben. All dialog er klar og lydeffektene absolutt godkjent. Noen av dem er i sin helhet lagt på i ettertid, det er imponerende. For eksempel er alle scenene fra toppen av oljetanken lydsatt senere.

 

Ekstramateriale

Audio commentary from 2003 featuring Bogdanovich: Ganske bra. Innsideinformasjon fra produksjonen, og tanker rundt scenene fungerer bra.

New interview with filmmaker Richard Linklater: Veldig fint intervju. Linklater fremstår som samme type regissør som Bogdanovich var på 60-tallet. Sprekkfull av kunnskap om film, og deler gjerne med alle som vil høre. Heldigvis er Linklater mer informert om film fra andre steder i verden, og mer positiv til ikke-amerikansk film. 26 minutter.

Introduction to the film from 2003 by Bogdanovich: Samuel Fuller skrev egentlig om hele manuset til Bogdanovich, men ville ikke ha kreditt for det. Bogdanovich spiller en kar som heter Sam Michaels i filmen, etter Samuel Michael Fuller. Raust av Bogdanovich å gi Fuller æren for manuset, det hadde vi aldri fått vite om han ikke hadde fortalt det. 14 minutter.

Audio excerpts from a 1983 interview with production designer Polly Platt at the American Film Institute: 30 minutters rent lydintervju. Hun har en del interessante ting å komme med angående produksjonsdesign på lite budsjett. Litt streng angående Karloff, sier at den historien var verdiløs, og Karloffs to dager var en byrde å forholde seg til. Dette sier ikke Bogdanovich i sine intervjuer eller kommentarspor.

An essay by critic Adam Nayman and excerpts from an interview with Bogdanovich from Eric Sherman and Martin Rubin’s 1969 book The Director’s Event: Interviews with Five American Film-Makers: Fint essay om forskjellige aspekter ved filmen. Intervjuet med Bogdanovich er også fint, selv om mesteparten er dekket gjennom intervjuer i ekstramaterialet ellers.