Tod Browning’s Sideshow Shockers

Tod Browning’s Sideshow Shockers (Criterion nr.1194)(Blu-ray)

Freaks (Blu-ray)

USA – 1932 – Tod Browning (svart-hvitt) –62 minutter – Freak show, horror, sirkus

Spekulativ og dypt humanistisk

Nivå 1 (uten spoilers)

Velkommen til en verden du garantert aldri har sett før. Freaks foregår i miljøet rundt et «freak show», et omreisende tivoli hvor mennesker med de mest uvanlige handikap og deformiteter stilles ut for publikums forlystelse.

Nivå 2 (med spoilers)

Denne 91 år gamle filmen fra 1932 kan fort være den mest kontroversielle filmen i filmhistorien. Den er uansett alltid med på seriøse topp 10 lister over kontroversielle filmer. Kontroversen ligger ikke i handlingen, overdreven vold, drøy sex eller kontroversiell dialog. Den ligger rett og slett i det faktum at uvanlige mennesker dukker opp på lerretet, på rad og rekke. Det kan oppleves spekulativt, som om det er om å gjøre å sjokkere publikum med å stille dem ut med alle sine rare deformiteter. Men det kan også føles som et humanistisk prosjekt, hvor det at vi får tilbringe tid med dem alle, normaliserer dem og lar oss forstå at de er like oss i det store og hele. Derav overskriften.

Jeg skal prøve å bruke så respektfulle betegnelser på karakterene i filmen som jeg kan, men husk at dette forandrer seg i en rivende fart. Om noen år vil uansett ord jeg bruker være utdatert. Det er naturlig, da ord som skapes for å være mindre støtende, senere ofte blir brukt i mobbeøyemed og må forandres igjen. Eksempel: Åndssvak, psykisk utviklingshemmet (PU), psykisk utfordret. Åndssvak og PU ble brukt som skjellsord, dermed ble det forandret. Mulig er psykisk utfordret allerede byttet ut med noe annet jeg ikke har fått med meg.

Litt ytre handling først. Den kortvokste mannen Hans er håpløst forelsket i Cleo, mens han er i et forhold til en annen kortvokst, nemlig Frieda. Cleo er et usedvanlig slett menneske, hun flørter med Hans kun fordi det plager Frieda, ser det ut som. Hennes liksomforhold til Hans er kilde til mye latter blant menneskene av naturlig størrelse. Hun innleder et seksuelt forhold til den sterke mannen på tivoliet, Hercules. Han er ikke så smart, men han kan bryte okser ned i bakken. Det har vel en verdi i seg selv.

Hans overøser Cleo med gaver, som Cleo pantsetter slik at hun og Hercules kan leve herrens glade dager. Frieda besøker Cleo for å trygle henne om å la kjæresten hennes være i fred. Hun glipper ut en hemmelighet, at Hans har arvet en stor sum penger. Da dannes det straks en plan i Cleos hode, og Frieda må gå med uforrettet sak. Nå vil Cleo gifte seg med Hans, og så forgifte han slik at hun får alle pengene. Bryllupet går av stabelen, men det blir en ytterst ydmykende affære for Hans. Cleo flørter åpenlyst med Hercules på bryllupsfesten, og det ender med at hun setter Hans på skuldrene og løper rundt med ham. Neste dag beklager hun, men Hans har forstått tegningen. Da forgifter hun ham. Hun pleier ham selv i sykesengen, men klarer ikke å få drept ham over tid som hun har planlagt. For de andre i showet passer på ham. «Det du gjør mot én, gjør du mot alle». Og Hans har en plan selv om å konfrontere henne. Mens tivoliet drar videre med husvognene sine i lyn og torden, forsøker Hercules å få drept et vitne. Men både han og Cleo blir uskadeliggjort av de kortvokste og alle de «freaks» i showet. Hercules ender opp kastrert og med å være, nettopp, en kastratsanger. Cleo går det enda verre med, hun blir en slags menneskeand, som kun kan kvekke og har mistet alt menneskelig ved seg. Hun sitter i en kasse og blir vist fram i showet.

Litt om disse fantastiske menneskene som er med i denne helt usedvanlige filmen: Husker du mannen som verken har armer eller ben, men kun er en levende torso? Disse var vanligere enn man skulle tro, og var ofte med på sirkus. Vår mann heter Prince Randian. Han hadde faktisk kone og en sønn. Det er en fantastisk scene hvor vi får se i detalj hvordan han tenner seg en sigarett. Synd at første del av scenen er klippet bort, for der kunne vi sett hvordan han rullet seg en røyk…

Flere av disse attraksjonene på slike sideshows bygde seg stødige karrierer. Johnny Eck er den unge mannen som gikk under navnet «Half Boy». Han har kun overkropp, men alt er riktig proporsjonert. Så om du hadde sett ham som nyhetsoppleser på TV, ville du ikke merket noe som helst. Han går på hendene, men ikke slik vi ville gått på hendene. Han har en tvillingbror, som er av vanlig størrelse. Denne meget spesielle konstellasjonen utnyttet de to brødrene i showbiz-sammenheng. Du trenger: En vanlig mann, en tvillingbror av ham som bare har overkropp, en kortvokst i en stor bukse som når ham over hodet, en sag og en kasse. Showet starter med at noen skal sages i to. Bror Eck sitter blant publikum, reiser seg og roper at alt dette er juks. Han blir invitert opp på scenen til å bli saget i to selv da, om han er så tøff. Det er han. Han legger seg i kassen, og byttes så ut med broren Johnny og den kortvokste. Det sages i vei, og så spretter Johnny ut den ene veien, og den kortvokste den andre veien, og Johnny bruker resten av tiden på å løpe rundt på scenen etter sin egen underkropp for å gjøre seg selv hel igjen.

De siamesiske tvillingene Daisy og Violet Hilton er et fascinerende skue. I filmen ser vi at den ene kan reagere på noe den andre opplever, for eksempel et kyss eller liknende. Dette åpner for erotiske forestillinger blant publikum, som var vovet på denne tiden. Scott Fitzgerald møtte disse kvinnene på restaurant, og så selv hvordan den ene leste menyen og den andre forsto det. Han ble så sjokkert av dette, at han dro rett hjem. I en av hans noveller, «Crazy Sundays», er det en referanse til dette møtet.

Filmen hadde premiere i New York, men ble trukket fra markedet etter visningen der. Studioet var redde for søksmål. Storbritannia forbød filmen i 40 år, det skulle da bli helt til 1972. En kvinne saksøkte studioet for at hun spontanaborterte etter å ha sett filmen. I Nightmare Alley, remake fra 2021, er det en homage til Freaks, som involverer Phrosos badekar.

Tod Browning var krevende å arbeide med. Han var alkoholiker og sadist. Han måtte tørrlegges i 2 år før han kunne lage Freaks. Han var ekkel og krevende med filmstaben sin, men han var veldig hyggelig med de involverte i Freaks på skuespillersiden. Noen spekulerer i om han ble tent av fysikalske deformiteter.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Island of Lost Souls, Nightmare Alley, Vampyr og The Unknown.

Øyeblikket: I forlengelsen av scenen hvor Hercules vil drepe Venus, ender han i et basketak med Phroso, klovnen. Mens de ligger på bakken i sølen og Hercules har et dødelig kvelertak på Phroso, kommer flere av de kortvokste og andre handikappede frem. En av de kortvokste kaster en kniv i siden på Hercules. Han krabber seg vekk, men fra alle sider kommer de mot ham. Krabbende og krypende, med kniver i hendene. Og har de ikke hender så har de kniven i munnen. Langsomt, langsomt nærmere, til det ikke finnes noen utvei…

Lyd og bilde

New 2K digital restoration of Freaks, with uncompressed monaural soundtrack on the Blu-ray: Helt objektivt sett er dette et godt bluray-bilde, men ikke supert. Men ta med i beregningen at filmen er 91 år gammel. Da må man si at bildet er imponerende. Ikke så altfor mange skadede bilder, og skarphet og detaljrikdom er fin. Kontrasten er behagelig. Bildeformatet er 1.37:1. Lyden er OK, men noe dialog kan være litt metallisk.

Ekstramateriale

Audio commentary on Freaks by film scholar David J. Skal: Greit kommentarspor, men lite om handlingen. I det hele tatt er det lite av det vi ser på skjermen som kommenteres. Det er mye opplesning av anmeldelser eller reaksjoner fra publikummere. Men det er ganske interessant allikevel.

Archival documentary on Freaks: Timelang dokumentar om Tod Brownings karriere og spesielt Freaks. Alle de involverte blir presentert hver for seg. Interessant dokumentar.

Episode from 2019 of critic Kristen Lopez’s podcast Ticklish Business about disability representation in Freaks: Programlederen er selv handikappet på en eller annen måte, og stor fan av Freaks. Hun mener det er en progressiv film om handicap, og at den ikke er spekulativ. Filmen får ros for at kameraet ikke er hos den funksjonsfriske, som det alltid er i moderne filmer. Hun legger også merke til at de snille funksjonsfriske sier snille ting til de handicappede, mens de slemme sier ekle ting. Grei podcast, men kan unge amerikanere snart slutte med den grusomme knirkestemmen og spørsmålstonefallet i vanlige setninger? Har lest at det startet som en slags imitering av kjendiser og eliter i håp om at det skulle gjøre deg mer populær. En helvetes uting!

Reading by Skal of “Spurs,” the short story by Tod Robbins on which Freaks is based: En opplesning på 47 minutter. Spurs var mørkere enn det filmen ble. I novellen fantes det ingen sympatiske mennesker, og Hans var mer hevngjerrig og kjip.

Prologue to Freaks, which was added to the film in 1947: Et slags forsvar for de som er annerledes og oppfordring til vanlig behandling av dem. Ca 3 minutter.

Program on the alternate endings to Freaks: 4 forskjellige slutter. En av dem involverer Hans som er veldig hevnlysten og blir med på angrepet på Cleo. Dette angrepet blir det hintet til i den originale slutten av filmen. Frieda må fortelle Hans at «det ikke var din skyld». Det gjelder hvordan Cleo endte opp. 6 minutter.

Video gallery of portraits from Freaks: Her kan man se nærmere på alle de involverte i Freaks. Fascinerende mennesker, det kan ingen nekte for. 10 minutter.

An essay by film critic Farran Smith Nehme: Endelig kan Freaks sees og forstås slik den var ment, som et forsvar for de som er annerledes og et rop om inkludering og humanisme. Filmen ødela Tod Brownings karriere. Nydelig essay, som tar for seg alle tre filmene.

The Unknown (Blu-ray)

USA – 1927 – Tod Browning (svart-hvitt) –67 minutter – Sirkus, drama, body horror

Et forgjeves offer

Nivå 1 (uten spoilers)

Alonzo (Lon Chaney) jobber som den armløse knivkasteren på et sigøynersirkus. Han lever i skjul og under falsk identitet. Mens han har jobbet der, har han blitt dypt forelsket i Nanon, sirkusdirektørens datter.

Nivå 2 (med spoilers)

The Unknown er en kjærlighetshistorie med enorme offer og sykelig sjalusi. Store følelser males ut med bred pensel. Nanon har en fobi for menns hender. Hun tåler ikke å bli håndtert av dem. Malabar the Mighty er forelsket i henne. Han er sirkusets sterke mann. Alonzo er en slu rakker. For å rydde Malabar av veien som rival for Nanon, oppfordrer han Malabar til å bare gripe Nanon og holde henne i sine armer. Det ender som det må. Nanon dytter han vekk og vil ikke ha noe med han å gjøre.

Alonzo stepper inn og beskytter Nanon mot en ekkel sirkusansatt. Selv om han ikke har armer, er han en mester med føttene og bruker dem til å klype han i nesen. Slik kommer han tett på Nanon og bygger tillit og fortrolighet. Men hun tåler fremdeles ikke hender.

Alonzo kan ikke gi seg hen til henne helt ennå, siden han bærer på en stor hemmelighet. Han er ikke armløs. Hver morgen hjelper assistenten hans ham med å stramme inn et korsett så armene ikke synes. På kvelden tas korsettet av, og Alonzo skjuler hendene under kappen. Men en kveld glemmer han seg, og sirkusdirektør Zanzi ser armene hans. De begynner og slåss, og Alonzo kveler han med sine egne hender. Han har 2 tomler på den ene hånden, og det legger Nanon merke til da hun ser slutten av kampen. Noen dreper faren hennes, men hun ser ikke hvem.

Hvordan skal han kunne vise sitt virkelige jeg for kvinnen han elsker, når hun ikke tåler hendene hans? I Alonzos logikk finnes det bare ett svar. Få armene amputert. Han oppsøker en lege og tvinger ham til å gjengjelde en tjeneste til seg. Armene blir amputert. Men da han tenker at han kan avsløre sine følelser for Nanon, viser det seg at hun og Malabar allerede har blitt kjærester. Hun er ikke lenger skrekkslagen av Malabars hender. De skal gifte seg. I denne scenen kommer Chaneys umiskjennelige talent til sin rett. Han er lei seg, fortvilt, sjalu og rasende, alt i én salig blanding. Ansiktet formidler alle disse følelsene, samtidig og etter hverandre.

Malabar har et nytt sirkusnummer han skal forbløffe verden med. Han skal holde tilbake to hester, som rir hver sin vei. Om han mislykkes, river de armene av ham. Hestene løper på hver sin tredemølle. Alonzo lurer bort en vakt, og stopper den ene tredemøllen. Malabar faller om og skader seg. Hestekrefter trekker i ham fra begge sider. Armen er i ferd med å rives av. Til slutt steiler hesten og tramper i hjel Alonzo.

The Unknown ble vist på kino samme år som Charles Lindbergh fløy over Atlanterhavet og den første telefonsamtalen krysset samme hav. Filmen vakte oppstyr. Den ble sett på som makaber og slaktet i pressen. Denne versjonen har 10 tapte minutter restaurert inn i filmen i 2022. Filmen eksisterte kun i en elendig versjon på det svarte markedet fram til 1968. Da ble filmrullene funnet i Frankrike, blant hundrevis av andre filmruller merket med «Ukjent». Filmtittel og beskrivelse av innholdet hadde gått litt i surr der altså.

Det var en forventning blant Lon Chaneys fans at han alltid skulle lide og tape i filmene sine. Så også i denne. Dette går for å være den beste filmen Chaney og Browning laget sammen. Browning var en raring, med denne dype fascinasjonen for mutasjoner, amputasjoner og mennesker som er veldig annerledes enn oss andre. Amputasjonen av armene til Alonzo i filmen, kan tolkes som en kastrering. Nanons frykt for menns armer handler da egentlig om aversjon mot penis.

I noen scener, for eksempel hvor Alonzo holder sigaretten med føttene, er det en faktisk armløs mann som stepper inn. Det er elegant utført, og vi blir imponert av Chaneys bruk av føttene. Chaney er en meget dyktig skuespiller, med et ansikt som kan veksle mellom følelser fra det ene øyeblikket til det andre. Sjalusi, sinne, sorg og misunnelse skyller over ansiktet.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Freaks, Nightmare Alley, Phantom of the Opera og The Mystic.

Øyeblikket: Da vi forstår hvilken vanvittig idé Alonzo har fått, og som han tvinger legen til å gjennomføre. Legen må amputere begge de friske armene til Alonzo slik at Nanon kan elske ham.

Lyd og bilde

New 2K digital reconstruction and restoration of The Unknown by the George Eastman Museum, with a new score by composer Philip Carli: Bildeformatet er 1.33:1. Det er en del skraper og småskader, det blir generelt verre jo eldre filmen er i denne boksen. Men flott bilde for en 96 år gammel film! Lyden er fin. Det er laget et nytt musikkspor som fungerer godt til stumfilmen.

Ekstramateriale

Audio commentary on The Unknown by film scholar David J. Skal: Lærerikt kommentarspor som tolker og informerer.

New interview with author Megan Abbott about director Tod Browning and pre-Code horror: Et intervju på 32 minutter. Abbott konkluderer med at selv om Browning var besatt av annerledes utseende mennesker, og skapte mange problematiske scener, var hjertet hans på riktig plass. Han var også en mester med mørke scener filmteknisk, noe som alle disse tre filmene demonstrerer.

An essay by film critic Farran Smith Nehme: Et langt essay som tar for seg alle tre filmene. Kort, men godt om The Unknown. Freaks får naturlig nok mest plass.

The Mystic (Blu-ray)

USA – 1925 – Tod Browning (svart-hvitt) –74 minutter – Mystisisme, stumfilm, sirkus

Sosietetssvindel

Nivå 1 (uten spoilers)

Zara jobber på et sirkus i Ungarn, og hennes spåkonenummer interesserer Michael Nash. Han vil ha henne, faren og kjæresten hennes med til USA for å hjelpe ham å svindle rike mennesker som vil ha kontakt med åndeverdenen.

Nivå 2 (med spoilers)

The Mystic er siste film i denne herlige boksen fra Criterion Collection. Det er første gang filmen blir utgitt på hjemmevideo. Filmen er god, og forteller en fascinerende historie om spiritisme og amerikansk sosietetsliv på 20-tallet. På denne tiden var det en stor tro på det overnaturlige blant publikum, selv om filmene ofte beskrev svindel rundt temaet.

The Mystic er best når den beskriver i detalj hvordan Nash, Zara og kumpanene setter opp et intrikat sett for å svindle de fremmøtte. Det innebærer skjulte rom i veggene og strenge regler for hva gjestene kan gjøre. De griper inn hver gang noen forsøker seg med grep for å avsløre seansen. Plottet skifter etter hvert til å følge politimesterens innbitte kamp for å fange Nash, og Nash sine  moralske skrupler når det gjelder hvem han vil svindle.

Romanen Nightmare Alley, som ble utgitt i 1946, kan meget vel ha vært inspirert av denne filmen. Nightmare Alley er den ultimate Tod Browning-historien, som dessverre for Browning ikke ble regissert av ham.

Den berømte designeren Erté designet kostymene i The Mystic. Dessverre kunne han lite om film, selv om han følte seg inspirert av Dr. Caligari og uttrykket derfra. Hans kostymer var flotte å se på, men revnet når man beveget seg i dem. Tod Browning klikket fullstendig på Erté, kalte ham inkompetent og en jævla homo. Erté ble kjeppjaget og kom aldri tilbake på settet. Han er ikke kreditert for filmen heller. Men kostymene er faktisk strålende og noe av det beste med filmen.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: The Unknown, Freaks, Nightmare Alley og Fritz Langs Dr.Mabuse-filmer.

Øyeblikket: Når regissør Tod Browning detaljert avslører tricks rundt svindelen rundt seansen. Her brøt han en uskreven regel, men desto morsommere for oss. Blant annet løftes paneler i veggen ut for å gi plass til en meget sammenpresset mann.

Lyd og bilde

New 2K digital restoration of The Mystic, with a new score by composer Dean Hurley: Bildeformatet er 1.33:1. Som tidligere nevnt er det noen skader på disse filmene, striper og flekker i bildet. Det er verst på denne filmen, som er den eldste av filmene i boksen. Når det ikke er nærbilder, føles bildet litt uskarpt. Allikevel er det supert bilde for en 98 år gammel film! Lyden er helt grei, dette er en stumfilm med et musikkspor lagt på nylig av en komponist som har jobbet sammen med David Lynch. Det høres.

Ekstramateriale

An introduction to The Mystic by film scholar David J. Skal: Fin introduksjon på 9 minutter: Han forteller oss at dette er første gang The Mystic blir lansert på hjemmevideo.

An essay by film critic Farran Smith Nehme: Et skikkelig godt, langt og lærerikt essay som tar for seg de tre filmene og Tod Brownings karriere. Herlig!