Blind Chance

Blind Chance (Criterion nr.772) (Blu-ray)

Polen – 1981 – Krzysztof Kieślowski (farger) –123 minutter – Drama, politikk, jernteppet, eksistensialisme

Tilfeldighetenes spill

Nivå 1 (uten spoilers)

Den polske studenten Witek er sent ute og løper etter toget, som allerede er i bevegelse ut fra stasjonen. I tre forskjellige historier følger vi hva konsekvensene er om han rekker toget eller mister det. Og det får stor innvirkning på Witeks liv.

Nivå 2 (med spoilers)

Filmen er laget i et Polen i 1980-1981 som gjennomgikk Solidaritet-perioden, uten sensur. Men i desember 1981 innførte den Sovjettro general Jaruzelski unntakstilstand, og filmen ble satt på hylla. Først 6 år senere ble den lansert, og da i en sensurert versjon. Filmen ble kanskje unnfanget som et farvel til det kommunistiske Polen, men skulle vise seg å ikke være det.

Blind Chance forsøker å si noe om hvor stor rolle tilfeldighetene har i livene våre. Kanskje i like stor grad som våre bevisste valg avgjør hvilket liv vi ender opp med, styrer tilfeldighetene. Hardt arbeid og sterk disiplin er ikke en garanti for at det går deg vel. Vi trenger alle litt flaks. I filmen skildrer regissør Kieślowski tre mulige livsløp basert på om Witek rekker toget han løper etter.

I det første klarer han å hive seg inn på toget i siste øyeblikk. Han er på søken etter nye rollemodeller etter sin fars død, og på toget møter han to eldre personer som jobber for Partiet. En av dem er en gammelkommunist som aldri mistet sin ideologi selv om han ble fengslet under Stalinperioden. Witek får jobbmuligheter i Partiet og blir en reformator innad i partiet. Men det hele imploderer da han ufrivillig tyster på kjæresten sin som er aktiv i det politiske undergrunnsmiljøet i byen. Hans mentor forråder ham, og Witek konfronterer ham. Han ender opp både uten jobb og kjæreste.

I scenario nummer to, klarer han ikke å ta igjen toget. I tillegg havner han i et basketak med stasjonsvakta og ender opp med å bli banket opp av politiet før han havner i fengsel. Da han løslates blir han involvert i politisk aktivisme. En gruppe under ledelse av en katolsk prest i rullestol blir hans gjeng nå. Hans tante er pro-Partiet og liker ikke disse politiske møtene i leiligheten hans. Hun truer med å angi ham, men han tror at det ikke skal gå så langt. Witek møter en kvinne som mener seg trygg i aktivistarbeidet siden Gud beskytter henne. Han blir rolig av å høre på henne, og tyr til religion selv. Han ber til Gud: «jeg har gjort alt, jeg har forberedt alt. Nå vil jeg bare være.» Egentlig er dette Kieślowskis bønn.

I den siste historien rekker han ikke toget, men det gir ham muligheten til å møte en student som leder ham inn på en medisinsk karriere. Her møter han en autentisk farsfigur, en lege. Witek er i denne historien apolitisk og jobber som lege selv. Kjæreste, barn, god jobb, det går fint an å innordne seg et liv bak jernteppet antyder Kieślowski. Helt til flyet hans eksploderer på hans første utenlandstur, og han omkommer. På flyplassen før avreise ser vi at flere av bifigurene i de andre historiene er til stede, men Witek kjenner dem selvfølgelig ikke igjen. I denne historien er Witek apolitisk og ikke-religiøs. Det er vanligvis en oppskrift til et enklere liv, men ikke i Kieślowskis verdensanskuelse. Det hjelper ikke Witek i det hele tatt, faktisk er det i denne historien at det går aller verst med ham. Til ettertanke.

Vi er altså i det eksistensialistiske og filosofiske landskapet i Blind Chance. Det er en film som du ikke er ferdig med etter en visning, den krever refleksjon og ettertanke. Mange, spesielt på høyresiden i politikken, liker å si at man er sin egen lykkes smed. Det er ikke nødvendigvis sant, for eksempel med tanke på medfødt og kronisk sykdom. Men tilfeldigheter vil også virke inn. Tenk på hvor tilfeldig det var at du havnet på en spesifikk fest. Og at du møtte den personen der. Og den personen introduserte deg for din fremtidige kjæreste. Som igjen er den største faktoren i hvilket liv du faktisk ender opp med. Takk Gud for at du bestemte deg for å gå på den festen, og at du stoppet treningen akkurat i tide til ikke å bli for sliten til å gå. For eksempel.

Livet til Witek er samtidig en hurtiginnføring i Polens historie. Han blir født under arbeideropprøret i Poznan i 1956. Vi ser arbeidere dras vekk i brede striper av blod på sykehuset. I 1968 bruker staten (kommunistpartiet) antijødiske slagord og mange jøder forlot landet. Denne skjebnen tilfalt Witeks venn, som flyktet til Danmark. Han kommer tilbake til Polen i 1980, under Solidaritet, og blir med i Witeks undergrunnsgruppe.

Blind Chance formidler godt den klaustrofobiske følelsen av å alltid måtte passe på hva du sier. Myndighetene i en aller annen form passer alltid på. Noen ganger er det din kollega, slik Witek får erfare. Man kan forsøke å balansere sin tilværelse mellom det politiske, det apolitiske, det sekulære og det religiøse, men det vil være krevende. Som Witek får erfare i historie nummer tre.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: The Double Life of Véronique, 3 Women, Au Hasard Balthazar og Sliding Doors.

Øyeblikket: To unge menn sjonglerer i hagen med mange baller. Utrolig imponerende, og totalt uten mening og mål. De sjonglerer kun fordi de kan. Kanskje skulle vi alle hatt det som motivasjon i større grad.

Lyd og bilde

New, restored 4K digital transfer of the original uncensored film, approved by cinematographer Krzysztof Pakulski, with uncompressed stereo soundtrack on the Blu-ray: Virkelig fint bilde, med stor cinematisk kvalitet. Filmkorn og sterk filmrullfølelse i denne gjengivelsen. Formatet er 1.66:1. Farger er godt gjengitt, kontrast er god. Som vanlig i polsk film er fargepaletten litt på den dempede siden, men alt er korrekt. Et veldig fint bilde, med god og solid stereolyd.

 

Ekstramateriale

New interview with Polish film critic Tadeusz Sobolewski: Hvem er «de» som styrer, er de oss i en annen situasjon? Betimelig spørsmål som alle bør stille seg. Spørsmålet passer fint inn med temaet i filmen. Kunne vi vært «de» om situasjonen utspilte seg annerledes for oss? 18 minutter.

Interview with filmmaker Agnieszka Holland from 2003: Holland fikk, som filmskaper, se et råklipp av filmen og komme med innspill. Hun syntes ikke den fungerte. Etter en ny klipperunde gjorde den absolutt det. Filmen gjorde det ikke så skarpt i utlandet, kanskje den ble for spesifikk for Polens situasjon. Hun påpeker at filmen Sliding Doors stjal idéen og vred historien slik at all filosofi forsvant. 5 minutter.

Nine sections from the film originally censored in Poland: De slettede delene av en scene er i farger. En politisk sang ble byttet ut med en mer akseptert sang. Han som synger var en leder fra Solidaritet, og er klippet helt ut. Spennende! Ca 10 minutter.

An essay by film critic Dennis Lim and a 1993 interview about the film with director Krzysztof Kieślowski: Hva er likt når omstendighetene skifter? Kanskje skal vi fokusere på det når vi ser de tre forskjellige historiene? Det er essensen i Dennis Lims essay. Veldig god innfallsvinkel til filmen synes jeg. Kieślowski likte å stoppe filming i 2-3 måneder for å gjøre opp status, og reflektere over veien videre. Det ble ikke like lett i Vesten, med strengere budsjett og et helt annet press.