My Man Godfrey

My Man Godfrey (Criterion nr.114) (Blu-ray)

USA – 1936 – Gregory La Cava (svart-hvitt) –93 minutter – Drama, komedie, fattigdom, samfunnsklasser

Store kontraster under depresjonen

Nivå 1 (uten spoilers)

Godfrey (William Powell) er en «forgotten man», som har havnet nederst på samfunnsstigen under depresjonen i USA. En kveld blir han offer for en selskapslek for rike sosietetsmennesker fra Manhattan. De er ute på en «scavenger hunt», en skattejakt der man leter etter ting ingen ønsker seg. En hjemløs står høyt på listen. For 5 dollar må han gå med på å bli vist frem på festen.

Nivå 2 (med spoilers)

Det var president Roosevelt som først brukte uttrykket «forgotten men» om de som falt dypt og hardt i de harde 30-årenes økonomiske katastrofe. Disse bodde ofte i såkalte «Hoovervilles», etter president Herbert Hoover som ikke så ut til å bry seg nevneverdig om de som falt utenfor. Kontrastene var enorme i det amerikanske samfunnet, noe som My Man Godfrey så effektivt formidler. En manns tragedie er en annen manns underholdning.

My Man Godfrey er en elegant komedie med brodd. Den kan sammenlignes med Boudo Saved from Drowning i tone og innhold. Begge filmene nekter å vise de fattige som hjelpeløse ofre, eventuelt spesielt edle mennesker. Fattigdom gjør deg ikke til et bedre menneske, noe som filmverdenen har lært oss en gang for alle i Tarvelige, Heslige og Vemmelige av Ettore Scola. Heldigvis er dette ikke en typisk screwballcomedy fra 30-tallet. Filmen inneholder litt mer budskap og er litt roligere. Som Holiday.

Cornelia Bullock ankommer i limousin til fyllingen Godfrey bor for å verve ham til festen, men havner i en askehaug. Den ufyselige oppførselen provoserer Godfrey så mye at han dytter henne. Ut av baksetet på limousinen kommer Irene (Carole Lombard), søsteren til Cornelia. Hennes mer hensynsfulle tilnærming, og det faktum at hun elsket å se søsteren bli dyttet, gjør at Godfrey går med på å bli med henne på festen. Der møter de faren og moren til Irene, sammen med søsteren igjen. Søsteren har selvfølgelig lagt Godfrey for hat. Moren (Alice Brady) er vilt opptatt med sin egen skattejakt. Irene på sin side har bestemt seg for at hun ikke vil delta mer i konkurranser hvor mennesker blir handlet så respektløs. Hun vil bare vinne én gang for å slå søsteren.

Irene er fast bestemt på at Godfrey skal tas vare på. Hun tilbyr han stillingen som butler (kan du butle?). Moren er ikke enig, men gir seg. Han varer vel ikke lenger enn gjennomsnittet av butlere i den sprø familien. For det er virkelig en sprø og bortskjemt familie. Første arbeidsdag må han forholde seg til en hest som er ridd inn i biblioteket. Irene husker ikke engang at hun har gjort det. Søsteren Cornelia har knust mange ruter på hjemveien, noe familiefaren kommer unna ved hjelp av sin posisjon og en pengegave til politiet.

Det viser seg at Godfrey er et naturtalent som butler. Senere skal vi få vite at han kommer fra en rik familie, og nok har hatt butlere hele sitt liv. Så det er ikke så overraskende at han vet hva som forventes av rollen. Det tar ikke lang tid før Irene blir forelsket i Godfrey, men han er meget bestemt i sin avvisning av hennes tilnærmelser. Irene vil ha en protegé slik hennes mor har. Moren har en ung mann, Carlo (Mischa Auer), som egentlig kun er en vandrende utgiftspost og spiser for fire. Godfrey skal prøve å manøvrere i dette miljøet hvor Cornelia vil få ham sparket, Irene er forelsket i ham, moren er kravstor og faren skeptisk. Samtidig må han skjule sin sanne bakgrunn. Det viser seg at Godfrey etter et brudd med kjæresten kastet alt ved rikmannslivet på båten. Han blir senere gjenkjent i et selskap av Tommy Gray, en gammel venn av Godfrey.

Irene prøver alle knep i boken for å få Godfrey interessert i henne, til og med forlovelse med annen mann.  Cornelia forsøker å få ham hektet for å stjele smykket hennes. Men alt ordner seg til slutt, og Godfrey redder hele familien fra bankerott. Han starter sitt eget utested og gjør det bra. Og Irene som aldri gir seg, får sin mann til slutt.

Skuespillerne som spiller Godfrey, Irene, Carlo og moren Angelica Bullock ble alle Oscarnominert for sine roller, to hovedroller og to biroller. My Man Godfrey var den første filmen som klarte det. Det var tre samtidige regissører som knivet om å være den beste på sitt felt. Leo McCarey, Gregory La Cava og Frank Capra.

Filmen har noen samfunnskritiske stikk. Et som gjentas er at velstanden er rett rundt hjørnet, et sitat som er tillagt en republikansk president. Det ser ut til å være en stående vits blant beboerne på fyllingen. Godfrey karakteriserer sosietetsmenneskene som tomhjernede tullinger, som han gjerne vil se på fest.

Gregory La Cava laget ofte filmer om rike og fattige som kommer sammen. I My Man Gregory valgte han å bruke dramaskuespillere i morsomme roller, ikke komikere. Komikere vil ofte overskygge hverandre. Powell og Lombard var gift fra 1931-33, men var gode venner etterpå. Egentlig ønsket La Cava en annen skuespillerinne i rollen som Irene, men Powell insisterte på sin ekskone. Det skal vi være glade for. En annen bemerkelsesverdig ting er at La Cava ofte la komiske høydepunkter off-screen, som da Carlo blir pælmet ut av huset for godt, eller da vi forstår det er en hest i biblioteket.

La Cava startet sin karriere som tegneserieskaper, og avanserte til tegnefilm. Han jobbet for William Randolph Hearst (Charles Foster Kane i Citizen Kane er bygget på ham). Hearst hadde Knoll&Tott i sin portefølje. Etter hvert ble det spillefilmer for La Cava, og spesielt komedier. Han pleide å drikke sammen med W.C.Fields, og drakk seg dessverre fra mer arbeid. Han døde rett før han fylte 60 år.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Boudo Saved from Drowning, The Lady Eve, Sullivan’s Travels og Holiday.

Øyeblikket: Apeimitasjonen til Carlo. Som det sies i essayet til Farran Smith Nehme, det må være den beste apeimitasjonen i amerikansk filmhistorie. Håret rufses til, underkjeven settes fram og kroppsspråket er fantastisk. Kroppskontrollen og bevegelsene er topp, topp klasse. Gøyalt og imponerende.

Lyd og bilde

New 4K digital restoration, with uncompressed monaural soundtrack: Nydelig bilde og god lyd. Bildeformatet er 1.33:1. Kontrast er strålende, lite skader og striper i bildet og fine detaljer. Lyden og dialogen er klar og fin.

Ekstramateriale

New program featuring jazz and film critic Gary Giddins: Her beskrives karrieren til La Cava fra tegneserie til spillefilm. 18 minutter.

New interview with critic Nick Pinkerton on director Gregory La Cava: 18 minutters dokumentar om stilen til La Cava og temaene i filmene hans. Klassesamfunnet står sentralt.

Outtakes: Gøy med banning på 30-tallet når skuespillerne bommer på replikkene. 1 minutt.

Lux Radio Theatre adaptation of the film from 1938: Ganske lik filmen. 60 minutter.

Newsreels depicting Great Depression class divides: 4 minutter lang filmavis fra 30-tallet. Viser kontrasten mellom forgotten men og de rike i sosieteten.

Trailer:Ganske fin trailer på under minuttet.

An essay by critic Farran Smith Nehme: Et lettlest, informativt og veldig fint essay på passe lengde.