Chilly Scenes of Winter

Chilly Scenes of Winter (Criterion nr.1176) (Blu-ray)

USA – 1979 – Joan Micklin Silver (farger) –95 minutter – Drama, New Hollywood, Kjærlighet

For intens

Nivå 1 (uten spoilers)

Egentlig elsker Laura (Mary Beth Hurt) og Charles (John Heard) hverandre. Men det er mye som kompliserer situasjonen. De møtes mens Laura er gift med Ox, de blir forelsket og innleder et forhold. Men det blir ikke de to sammen uten problemer.

Nivå 2 (med spoilers)

Nå har jeg sett filmen to ganger. Første gangen så jeg den som en lettbent komedie, siste gang ser jeg mer problematiske sider ved den. Blant annet truer han kjæresten sin to ganger. Én gang sier han at han skal komme hjem og banke henne opp, etter at han skal banke opp en mann hun har hatt kontakt med. En annen gang skal han voldta henne, sier han.

Når det er sagt, er ikke dette en veldig mørk film. Man må «lete» litt etter disse trekkene ved filmen. Men de er der, relativt tydelige. Det er vanskelig å overse stalker-elementet ved Charles besettelse over Laura. Han kjører ut til Lauras hus og stirrer på huset hennes i timevis. Attpåtil tar han med søsteren sin dit for å vise henne. Det er ikke normalt.

Filmen starter med at forholdet mellom Charles og Laura er over. Vi følger handlingen over to plan. En i nåtid og en som starter da Charles møtte Laura gjennom arbeidet sitt. Han blir interessert i henne med en gang. Hun er mer reservert, men sjarmert. Senere skal både vi og Charles finne ut at hun er gift. Men som hun innrømmer straks, hun og mannen har sine problemer.

De blir sammen, og Laura forlater ektemannen sin. Det er tungt for henne, blant annet siden hun har et veldig sterkt forhold til Ox sin datter fra et tidligere forhold. Som hun sier senere i filmen, har hun gått fra en veldig fin mann som aldri gjorde noe galt mot henne. Men Charles er intens og pågående. Etter hvert blir det hovedproblemet deres. Han er alltid til stede, hun får aldri noen alenetid. Beslektet med en slik intensitet er sjalusien. Det tar ikke lang tid før Charles viser denne siden av seg selv. Han kan snu på et øyeblikk, fra lekenhet til utspørring mens han holder henne fast. Hun liker ikke det, blir usikker og dytter ham bort. Senere for godt, hun går tilbake til mannen sin.

Det er nå Charles går inn i en manisk periode. Han følger med på henne, og bygger en modell av huset hun bor i. Som et dukkehus lar han dukkene utspille hverdagslivet deres. Ektemannen Ox lar han stikke hodet inn i gasskomfyren. Charles har en god venn, Sam, som kanskje også er hans eneste venn. Sammen gir de seg ut for å være interessert i å kjøpe et hus av Ox, og får dermed se hans eget hus fra innsiden. Laura er sjokkert over at han plutselig står i stuen deres. Charles er der for å gjenerobre henne, og er ikke redd for å la hele verden få vite det. Han sier rett ut til Ox at han elsker kona hans. Laura blir satt i en vemmelig situasjon, men en snartenkt Sam dytter Charles ut av huset før Ox blir ordentlig forbanna.

Denne intense kjærligheten som Charles har for Laura tar ingen hensyn, selv ikke til kvinnen den er rettet mot. Charles dyrker sin egen, egosentriske følelse og følger sin drøm hensynsløst. Hvordan Ox eller datteren hans har det, spiller ingen rolle. Selv ikke Lauras følelser er egentlig viktige. Hun skal bare være sammen med ham. Når hun snakker om hvor avhengig stedatteren er av Laura, foreslår Charles at de kan adoptere henne, da Ox sikkert er en elendig far. Og det ser ikke ut som om han spøker en gang…

Hvorfor ble Charles slik? Han har en veldig selvsentrert mor, som er veldig krevende. Hun manipulerer alle rundt seg, truer med selvmord, inviterer til middag uten å ha laget mat. Alt er lov så lenge det gir henne det hun vil ha, oppmerksomhet og selskap. Er det her Charles har lært at målet helliger middelet? Han har også et rusproblem fra før. Før han møter Laura drikker han vodka på jobb, og etter bruddet drikker han vodka på kjøkkenet og i badekaret.

Silver var interessert i rettighetene til boken, men de unge produsentene i 20-årene kom henne i forkjøpet. Derfor tok hun kontakt for å få skrive og regissere filmen. Med både Silver som regissør og John Heard med på laget, var studioene interesserte. Pga den beryktede filmen Heaven’s Gate, som egenhendig knakk studioet økonomisk, fikk Silver lage filmen sin i fred og ro. Men de satset ikke en tøddel på lanseringen av filmen. Dermed floppet den, men fikk en ny vår tre år senere, i 1982. Da fikk Silver og produsentene mulighet til å forandre noe og relansere filmen. Alle var enige om at den trengte originaltittelen, Chilly Scenes of Winter, og en avkortet sluttscene. Dermed gikk den fra happy ending til en mer realistisk og mørkere slutt, som kler filmen bedre.

«Enten tenker de på mat, fortærer mat eller så har de ikke noe mat». Det er slik regissør Silver beskriver karakterene i filmen sin. Ann Beattie, forfatteren av romanen filmen er bygget på, spiller servitrise i en kafe. For det fikk hun 26 dollars. Hadde hun hatt en replikk, hadde hun fått 225 dollars. Den originale filmversjonen, som ble kalt Head over Heels, har aldri blitt lansert på fysisk format eller strømming. Det har alltid vært Chilly Scenes of Winter. Det er et godt valg.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Jules and Jim, Smooth Talk, Girlfriends og Little Murders.

Øyeblikket: Da Charles og Sam oppsøker Ox som interesserte kjøpere av en hustype han selger. Mens de prater sammen, innrømmer Charles at han elsker kona til Ox, nemlig Laura. En veldig klein og anspent scene.

Lyd og bilde

New, restored 4K digital transfer, with uncompressed monaural soundtrack:

Et herlig filmbilde i 1.85:1. Fin struktur med filmkorn og bra detaljnivå. Farger og dybde skaper et innbydende bilde. Detaljer kommer fint fram i rom som er levd i. Rot på kjøkkenet, småting ligger overalt, lett å identifisere i blurayoppløsningen. Lyden er også fin og klar, med voiceover samtidig som alle lydene fra scenen formidles til oss og skaper atmosfære.

Ekstramateriale

New program featuring producers Griffin Dunne, Mark Metcalf, and Amy Robinson: PR-materialet var helt feil for en film som dette. Studioet lanserte den som en crazykomedie, med den teite tittelen Head over Heels. Fin dokumentar om de tre produsentene som har produsert filmer blant annet for Martin Scorsese. Chilly Scenes of Winter var deres første. Ox spilles av en av produsentene. 28 minutter.

Documentary from 1983 by Katja Raganelli about director Joan Micklin Silver: Filmen handler om å være mer forelsket i noen enn de er i deg, ifølge Silver. Hun har evnen til å se det morsomme i det triste og det triste i det morsomme. Litt jødisk kvalitet, litt kvinnelig kvalitet, mener hun. Hun møtte mange fordommer. Kvinner kan ikke lede, de er ikke kvalifiserte osv. Selv mener hun det er en fordel å tørre og spørre om hjelp. 14 minutter.

Excerpts from a 2005 Directors Guild of America interview with Micklin Silver: Et veldig godt intervju på 45 minutter. Vi får lære om hele hennes filmkarriere, hvordan hun utviklet seg fra manusforfatter til regissør.

Original ending of the film, cut by Micklin Silver for its rerelease in 1982: Dette er en forlenging av den slutten vi ser i filmen. Her fortsetter vi etter spurten i parken, og han kommer hjem til at Laura har laget yndlingsdesserten hans og deklamerer at hun elsker ham. 8 minutter og 41 sekunder.

Trailer: Denne traileren er for fokusert på at filmen er en crazykomedie. Det er den ikke. Ett minutt og 44 sekunder.

An essay by scholar Shonni Enelow: Essayet går i dybden på Charles sin mentale tilstand. Er han en ustabil stalker med voldelige tendenser? Fin lesning.