The Big Chill

The Big Chill (Criterion nr.720) (Blu-ray)

USA – 1983 – Lawrence Kasdan (farger) –105 minutter – Drama

Grøsset langs ryggraden

Nivå 1 (uten spoilers)

En ung mann, Alex, har begått selvmord. Hans gode venner fra collegetiden samles i begravelsen hans. Etterpå tilbringer de helgen sammen i et stort hus, og reflekterer over livet, døden og hvordan livene deres ble. Med Kevin Kline, Glen Close, Meg Tilly, William Hurt, Tom Berenger, Jeff Goldblum, Mary Kay Place, JoBeth Williams og nesten Kevin Costner.

Nivå 2 (med spoilers)

Først av alt: filmens tittel henspiller ikke på en avslappende helg eller en kul fest. Jeg har alltid trodd det selv, at tittelen viser til en helg hvor alle disse vennene fester og prater, omtrent som en reunion med «Friends». Tittelen er mørkere enn som så. Tenk deg at du har en venn som du føler du er på nett med, dere har ganske likt syn på livet og verden. Du føler deg trygg i hans nærvær, hans moralske kompass og verdier. Så kommer han med holdninger og meninger, eller handlinger, som du finner forkastelige og sjokkerende. Når det går opp for deg at det ikke er spøk, men blodig alvor, kan det gå en isning ned langs ryggraden. Det er The Big Chill.

For disse unge menneskene som var så sammensveiset på college, er ikke nødvendigvis så ensartete lenger. Egentlig så vet de ikke det helt, for de har ikke holdt kontakten like godt som de sverget å gjøre. Man kan si at livet tok dem. Det finnes en scene i filmen hvor en av dem sier at de andre ikke vet noen ting om ham. De kjente hverandre litt i en kort periode, det er alt. Mens andre hikstende kan proklamere at de var på sitt beste da de var sammen med de andre den gangen på college. Men livet på college er som en boble, uten utfordringene som en hardere verden utenfor gir dem senere. Verden føles kald, og som Meg sier: Hun har blitt kaldere selv.

Vi har mennesker i hele spekteret når det gjelder hvor viktig collegegjengen var for dem. Nick er den som minst romantiserer collegetiden, og som muligens har den mest realistiske analysen av tiden der og tiden siden. I midten har du flesteparten, som overvurderer hvor tette de var og hvor viktig det var. For det var ikke viktig nok til å tilbringe tid sammen etterpå eller engang å besvare brev. Her ligger Sam, Harold, Sarah, Meg og Michael. Ytterst finner vi Karen, som helt har søkt tilflukt i drømmene fra den tiden, og hvordan livet med Sam ville ha vært. Og de drømmene skal ikke rokkes ved, selv av Sam. Utenfor dette spekteret ligger Alex sin nåværende kjæreste Chloe, en yngre kvinne som ikke kjenner fortiden til Alex.

The Big Chill er effektiv i å sette opp filmen og karakterene. Vi forstår fort at Nick sliter med rus. Han ruser seg i bilen, og er opptatt av rus i alle andre settinger og samtaler. Han minner meg om folk jeg har kjent, rusen er i sentrum og forutsetningen for dagen. Han står alltid parat med et tilbud til vennene om stoff som skal passe til dem og hjelpe dem. Allikevel fremstår han ikke som kynisk, men han forstår nok ikke helt alvoret i det han promoterer. Nick er åpen om sine potensproblemer, men vi forstår ikke om det er koblet til rusbruken på noen måte. Impotent på grunn av rus, eller ruser han seg på grunn av impotens? Disse to karaktertrekkene er de eneste vi får vite om ham, og det føles som om de er knyttet sammen på en måte.

Karen kommer aldri i verden til å være sammen med sin mann Richard om 5 år. Hun virker rastløs, og latt en stor del av livsnarrativ være knyttet til collegegruppen og Sam spesielt. Hun påstår at Sam alltid har latt henne få vite at han begjærer henne, og da han ikke helt deler den oppfatningen, eksploderer hun. Hun trenger at det har vært slik, ellers har hun kastet bort livet sitt. Vi ser hun geleide Sam i svarene hans, til han kommer til samme konklusjon som hun har. Hun er disponibel om han vil, Richard kan vrakes.

Meg er advokat, og den som kanskje best kjenner på kroppen kontrasten mellom det de var og det de er nå. Hun kjenner selv at hun preges av den virkelige verden. Hun har gitt opp å være i et forhold, hun ønsker bare å bli gravid. Og hvem bedre som uforpliktende far enn vennene hun elsker? Sam er førstevalget, men han takker nei. Michael blir ikke spurt, men er klar som et egg. Harold blir skjenket henne i gave fra kona Sarah, som antageligvis gjør dette for å rette opp i sin utroskap med Alex. Om det gir mening.

Sam er actionhelten fra dårlige TV-serier. Han og Harold tjener masse penger, men Sam føler at han er ensom og ute av stand til å stole på folk. Liker de ham eller statusen hans? Han er kun komfortabel når han er sammen med den gamle gjengen. Selv om de spøkefullt insisterer på at han kan være sikker på at de ikke liker ham.

Harold er gift med Sarah, og nå har de 28 butikker i sin kjede. Han vurderer å selge, og gir Nick innsideinformasjon om dette. Kjøp aksjer nå, så tredobles verdien når han selger. Harold eier huset de tilbringer helgen i, og må forholde seg til området (og livet) på en annen måte enn bekymringsløse Nick.

Chloe er den mye yngre kjæresten til Alex, som bryter stemninger og samtaler med utsagn som «Jeg og Alex elsket i går kveld. Det var vidunderlig». Og «Jeg har alltid villet kjøre i limosin, nå er jeg skuffa».

Michael er han som ingen helt husker hvem er, og han må flere ganger presentere seg. Spesielt er dette et poeng i de slettede scenene, men ikke så tydelig i filmen. Han er journalist i People, et magasin som har skrevet om Sam, noe som har skapt ondt blod mellom dem. Michael sverger at han ikke har bidratt med opplysninger, men han er ikke alltid troverdig. Sam fnyser av ham som journalist, og Michael må le når Sams skuespillertalent trekkes fram. Michael prøver seg på Chloe, noe som flere reagerer på. Alex er knapt kaSlik ser vi ut nå, så gamle har ungene blitt. ld i graven.

Helgen skrangler og går. Som Michael sier, det ble begått sex i huset i natt. Men hvem? Der er det flere som må si seg skyldige. Harold har skjenket Meg et barn, Karen har endelig fått ligget med Sam. Nå kan hun gå tilbake til stødige Richard, uten den gamle uroen hun har følt på. Nick og Chloe har funnet sammen, de vil forbli på eiendommen og pusse opp et hus. Alle tenker at det føles rett. Denne helgen kan føre til et vedvarende vennskap, men nå på mer realistiske og pragmatiske vilkår…

Kasdan er kjent for å putte familien sin inn i filmene, han bruker det som en slags julekort til venner og kjente. Slik ser vi ut nå, så gamle har ungene blitt. Kona hans er flyvertinne, et barn bades i badekaret i åpningsscenen og et annet er knallhard autografjeger som byr en dollar for Sams signatur.

Deilig film som føles lett og uforpliktende, men som har en del alvor om man ser etter. Livet ute i den virkelige verden er noe annet enn idealismen på universitetet. Det kan oppfylles, men da må man jobbe hardere med det enn denne gjengen her har gjort.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: The Ice Storm, Short Cuts, Nashville og Peter’s Friends.

Øyeblikket: Etter åpningsscenene hvor vennene får dødsbudskapet, ser vi det vi tror er en mann som kler på seg. Så stusser vi på at en kvinne knepper skjorta hans, før vi ser at dressjakkeermene trekkes over sting i håndleddene. Vi har sett Alex blir gjort klar til begravelsen. Håret hans blir gredd over til én side, og det er alt vi fikk se av Kevin Costner i rollen som Alex.

Lyd og bilde

New, restored 4K digital film transfer, supervised by director of photography John Bailey and approved by director Lawrence Kasdan, with uncompressed monaural soundtrack on the Blu-ray: Bildet er helt OK, uten å imponere. Datidens bildeideal kunne være litt soft. Fargene er fine. Formatet er 1.85:1.

Alternate remastered 5.1 surround soundtrack, presented in DTS-HD Master Audio on the Blu-ray: Om du vil helst nyte den gode musikken, anbefaler jeg monolydsporet. Der er det mer trøkk, og filmen er stappfull av rockeklassikere. 5.1 sporet er bedre for å få med filmens lydeffekter.

 

Ekstramateriale

New interview with Kasdan: Dette er en regissør som er meget fornøyd med studiosystemet. Han har aldri blitt presset til noe som helst, og mener systemet er som det alltid har vært. Jeg blir fristet til å påpeke at dette er en rimelig mainstream og kommersiell regissør, så det er ikke så rart at han slipper unna produsentens klo. Morsomt at folk samler venner og arrangerer Big Chill weekends. Kasdan nevner filmer og regissører som har inspirert ham. Det er alltid interessant. Her nevnes filmer som Rules of the Game og regissører som Howard Hawks, Leo McCarthy og Preston Sturges.

Reunion of cast and crew from the 2013 Toronto International Film Festival, including Kasdan and actors Tom Berenger, Glenn Close, Kevin Kline, Mary Kay Place, Meg Tilly, and JoBeth Williams: Grei spørrerunde fra salen, med regissør og mange av de medvirkende som svarer etter beste evne. 44 minutter.

Documentary from 1998 on the making of the film: Meg Tilly synes Chloe dessverre ble oppfattet som litt dum. Hun mente at hun ikke var det, men kjente Alex på en helt annen og riktigere måte enn de andre. Mye spennende fra skuespillerne om sine karakterers indre liv. 56 minutter.

Deleted scenes: Mange humoristiske scener. Flere kunne/burde vært med, men for mange ville hindret rytme og tempo i filmen. 9 minutter og 40 sekunder.

Trailer: Koselig trailer om vennskap i en kald verden. 2 minutter og 41 sekunder.

An essay by writer and filmmaker Lena Dunham and a 1983 piece by critic Harlan Jacobson: Durham har et inspirerende essay om foreldrene våre da de var unge. Jacobsen sin essay er på det jevne.