Diamonds of the Night

Diamonds of the Night (Criterion nr.969) (Blu-ray)

Tsjekkoslovakia – 1964 – Regissør (svart-hvitt) –67 minutter – Krigsfilm, Holocaust

Mørket kaster ingen skygger

Nivå 1 (uten spoilers)

2.verdenskrig: To unge gutter i fangeuniform i fullt firsprang gjennom skogholtet. De har hoppet av et tog som skal frakte dem til en annen konsentrasjonsleir. Soldater på toget skyter etter dem. Kameraet er tett på ansiktene til guttene. Flukten er desperat gjennom skogen og boligstrøk. Det tyske «Heimevernet» er etter dem, gamle menn med gevær og fingrer som klør på avtrekkeren.

Nivå 2 (med spoilers)

Diamonds of the Night er en spesiell film. Mens vi følger de to guttene halsende gjennom skogen, kan filmen plutselig klippe til scener fra en by, hvor guttene vandrer sammen med stokk og lange frakker med KL på ryggen. KL står for Konzentrationslager, konsentrasjonsleir. Forvirrende? Ja, men det finnes en forklaring.

Filmen fortelles på tre nivåer. Vi har virkeligheten, når vi følger guttene under flukten. Men så kan kameraet ligge tett på ansiktet deres, og plutselig er vi inne i hodet til guttene, i tilbakeblikk og minner de tenker på. Det finnes ingen overgang til dette, tenk på det som at tankene dine vandrer mens du jogger eller holder på med et repetitivt arbeid.

Til sist kan det vi får se på skjermen vise seg å være drømmer og fantasier. Når guttene er sultne eller kalde, kan vi plutselig se dem spise godt, eller gå i varme klær. Her vises tankene de ikke klarer å la være å tenke på til oss. Disse drømmene hjelper dem å overleve, de gir dem håp og motivasjon. Det å skille de tre nivåene fra hverandre er del av nøkkelen til filmen. Vi hopper ut av tilbakeblikket og er tilbake i skogen. Vi går ut av dagdrømmen og forholder oss til den virkelige sulten og kulden og frykten. Men noen ganger kan det være vanskelig å vite helt hva som er hva. Ble guttene henrettet på slutten av filmen, eller kom de seg inn i skogen og fortsatte flukten? Er de desertører eller konsentrasjonsleirfanger? Det er åpne spørsmål.

De eventuelle eksekusjonsskytterne er en broket gjeng med tyskere som ser ut til å kose seg veldig med å jakte på mennesker. Etter å ha fanget de to guttene som ikke klarte å komme seg på et lasteplan i tide, skal det feires og fråtses. Øl og kjøtt i store mengder fortæres. Guttene blir holdt i villrede, de forventer å skytes der de er isolert på et rom. De tyske gamlingene lar dem stå der mens de selv danser og synger. Skudd høres, klokken stopper. Likene deres ligger i veien. Er det deres fantasi om seg selv? Så ler tyskerne og slipper dem løs i skogen igjen. Roper «Fyr!», men skyter ikke. En sadistisk spøk? Catch and release? Her ser vi regissør Nemec sin forakt for tyske nazister.

Min tolkning er at de blir henrettet. Når klokkeslagene stopper etter skuddene er det et kraftig hint. Livet stopper. Og hvorfor skulle tyskerne slippe dem løs etter å ha fanget dem? Guttene drømmer om jenter, en siste trøst før de skal dø. For de vet.

Flere små scener viser alle alternativene som kan utspille seg. Da en av guttene kommer til et lite hus og går inn på kjøkkenet, står det en kvinne ved ovnen. I rask rekkefølge ser vi tre scenarioer utspille seg. Hun frister ham seksuelt, hun gir ham brød eller han overfaller henne. Det ser ut som om det som faktisk skjer er at hun gir ham brød. Men i flere senere scener ser vi at guttene blør ut av munnen mens de spiser brødet. Hart hun gitt dem brød med glasskår bakt inn? Er det hun som angir dem?

 

 

Regissør Jan Nemec ser ut til å være en enfant terrible i tsjekkoslovakisk cinema. Han var stadig i opposisjon til filmlærer og var ikke den som ble konform i nybølgen i landet. Han ble truet med utkastelse av filmskolen, men berget med hjelp av mentorer. Men selv dem respekterte han ikke filmene til. Noe var lite inspirerende, noe var propagandamøl, synes han.

Nemec er en spennende regissør, som har flere gode filmer på CVen. Blant annet The Party and the Guests som bare må være inspirert av Buñuels The Exterminating Angel. Han har også laget Perler fra Dypet. Han var opprøreren i nybølgen, og drev det aldri til noe stort omdømmemessig. Andre regissører fra Tsjekkoslovakia kom til Hollywood (Milos Forman), noen ble kultfigurer og atter andre høstet annerkjennelse internasjonalt. Nemec flyttet til USA, men var for eksperimentell i stilen til at han fikk noen sjanse der. Han kunne sammenlignes Cassavetes eller regissøren av I am Cuba når det gjaldt personlige og utemmede filmer. Han måtte tilbake til Tsjekkoslovakia for å få lage film igjen. 4 år etter Diamonds of the Night ble han svartelistet i landet og dro i eksil. Kom ikke tilbake til hjemlandet før kommunismen falt.

Nemec var inspirert av flere, og et av programmene på ekstramaterialet tar for seg nettopp dette. Alain Resnais, spesielt i Last Year at Marienbad, kan ha påvirket ham når det gjelder minnestruktur. Bresson og hans bruk av amatører i rollene var en annen inspirasjon. Som Bresson ønsket ikke Nemec at skuespillerne skulle spille i andre filmer. Den ene gutten ble skadet og spilte aldri igjen, den andre ble pornofotograf for Hustler Magazine i USA. Buñuel har inspirert ham når det gjelder bruken av maur i denne filmen, og hans film The Exterminating Angel har inspirert andre av hans filmer. Tarkovsky og Ivan’s Childhodd har vært forbilde når det gjelder filmingen av sumper og trær. Og til sist må fotografen Josef Suduk ha vært en påvirkning når det gjelder gater og svart-hvitt foto generelt.

Den tsjekkoslovakiske nybølgen brøt med den kommunistiske utopiske filmen. De ville heller lage film om seg selv og sine liv. Nybølgen sluttet med den sovjetiske invasjonen. All Godard, Buñuel, Antonioni og Fellini ble sensurert. Nemec liker ikke forfattere som Hemingway, han synes han har for mye publikumsfrieri. Jeg kunne ikke vært mer enig. Som jeg foretrekker Nemec Faulkner, men han er ikke sikker på at han hadde forstått ham i dag. Han vet uansett at han liker måten Faulkner fletter ting sammen på.

Arnost Lustig er forfatteren bak både boken filmen er basert på, og studentfilmen til Nemec. Lustig er selv jøde, og kommunist. Sammen skrev de manus til filmen. De hadde tre kameramenn på filmen. Janoslav filmet det poetiske, det drømmende og minnene. Ondricek filmet det naturalistiske. En dag annonserte Janoslav at han måtte ta sin livs mulighet i sør-Amerika, og forlot innspillingen. Nemec overlot kameraansvaret til Ondricek, og mener i ettertid at han fikk det beste fra to fotografer.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Night and Fog, The Shop on Main Street, The Zone of Interest, Ivan’s Childhood og Fires on the Plain.

Øyeblikket: Den desperate flukten gjennom skogholtet. Realismen, nærheten, det faktum at en tredjepart av budsjettet forsvant her, og at de ikke kunne ta flere tagninger på grunn av utmattelse. Østeuropeisk cinema er så fysisk, så realistisk, at man kan kjenne teksturen i objektene, i jorden, i objektene. Folk drar i hverandre, dytter, lugger og trekker. Nydelig sekvens.

Lyd og bilde

New 4K digital restoration, with uncompressed monaural soundtrack on the Blu-ray: Et røft, realistisk bilde med mye nærbilder. Svart-hvitt gir det et dokumentarisk preg. Detaljene er der, kontrast og skarphet likeså. Til tider litt kornete. Ikke et bilde man viser frem for demonstrasjon, men et effektivt og riktig bilde. Formatet er 1.37:1. Lyden er god, med effekter først og fremst. Dialogen er nesten ikke-eksisterende, første replikk kommer først ved 15 minutter.

 

Ekstramateriale

Interview from 2009 with director Jan Němec: Kjempefint intervju på 26 minutter med en regissør som er ny i the Criterion Collection. Frittalende, opprørsk og fremdeles individualist i dette intervjuet fra 2009.

A Loaf of Bread, Němec’s 1960 student thesis film, based on a short story by Arnošt Lustig: Fin kortfilm på 12 minutter om tre jødiske konsentrasjonsleirfanger som må stjele et brød.

Arnošt Lustig Through the Eyes of Jan Němec, a short documentary from 1993: Fin dokumentar om Lustig på 15 minutter. Faren hans maste alltid om han hadde vært med en jente ennå. Hver eneste kveld. Til slutt gikk han til en prostituert. Og samtidig sluttet faren å spørre. Han merket vel at sønnen nå hadde vært sammen med en jente. I ettertid forsto Arnost at faren presset han til å være med en jente, slik at han hadde opplevd det før de ble drept i en konsentrasjonsleir.

New interview with film programmer Irena Kovarova: 16 minutters OK intervju. Åpningsscenen hvor de løper inn i skogen kostet 1/3 av hele filmens budsjett. Det ble bygget trolley til kameraet, mange meter lang i bakke og på slette.

New video essay on the film’s stylistic influences by scholar James Quandt: Denne oversikten har jeg ramset opp i teksten. Fint videoessay på 21 minutter.

An essay by film critic Michael Atkinson: Godt essay som tar opp Nemec karriere, personlighet og hvem han har påvirket som filmskaper. Atkinson mener Dardennebrødrene står i dyp gjeld til Nemec.