Peeping Tom

Peeping Tom (Criterion nr.58) (4k)

Land – 1960 – Michael Powell (farger) –101 minutter – Thriller, psykologisk drama, horror

Fryktens vesen

Nivå 1 (uten spoilers)

En ung mann, Mark (Carl Boehm), går rundt med et kamera i Soho, London, og filmer kvinner i det han dreper dem. Soho på denne tiden var som Hamburgs Reperbahn eller Amsterdams Red Light District. En ung kvinne, Helen (Anna Massey) som bor i samme bygård, blir interessert i ham. Kan de finne sammen? Hva med Marks stygge hemmelighet?

Nivå 2 (med spoilers)

Michael Powells Peeping Tom var beryktet som en slibrig thriller på 60-tallet i USA. Det var mange som kun kjente ham fra denne filmen, selv om han har regissert store filmer som The Red Shoes, Life and Death of Colonel Blimp og The Tales of Hoffman. I England var han jo kjent og kjær, det var vel derfor sjokket over denne filmen traff publikum og kritikere så hardt.

La oss starte denne omtalen med å beskrive Marks barndom, og så følge ham opp til dagens versjon av ham. Marks far var en respektert psykolog og vitenskapsmann som hadde publisert flere bøker. Han var besatt av fenomenet frykt. For å gripe dens vesen, virkelig forstå frykt, utførte han eksperimenter blant annet på sin egen sønn. Han kunne vekke Mark om natten og kaste et krypdyr opp i sengen hans eller utsette sønnen for andre skremmende opplevelser. Absolutt alt ble filmet, og ofte endte opptakene med en gråtende og hysterisk Mark.

Farens hovedverk var å dokumentere hvilke reaksjoner i nervesystemet som trigges av frykt. Absolutt hele oppveksten til Mark blir filmet. Det syke, og triste, er at sønnen Mark på en måte viderefører farens prosjekt, selv om det har ødelagt livet hans. For Mark dreper ikke kvinner av drapslyst eller sadisme. Han forsøker å få et bilde av ren frykt, den ultimate frykten i øynene til mennesker som ser seg selv dø. Han har nemlig montert et speil på kameraet sitt, sammen med kniven som dreper kvinnene. De skal altså se seg selv drepes av kniven, og da skal kameraet fange alt sammen på film.

Slik skal Mark fullføre farens arbeid, som nå har blitt hans eget. Dette er et resultat av tunge traumer påført Mark i barndommen, for han har ingen glede av det grusomme han gjør. Han vet også godt at det er feil. Det ser vi eksempler på i måten han forsøker å berge både Helen og mrs. Stephens fra å bli neste offer. Men det som driver han er sterkere enn hans egen fornuft og moral. Kanskje forsøker han å få hjelp? Han viser hvert fall Helen videoene fra barndommen, og det må vel tolkes som et rop om hjelp. Ønsker han å bli stoppet?

Mark tjener sitt levebrød ved å fotografere nakne kvinner, som kioskinnehaveren selger videre i kiosken. Studioet er i annen etasje, over kiosken. Det siste offeret til Mark er faktisk kvinnen han har tatt jevnlig bilder av. I løpet av filmen ser vi at drapsfrekvensen eskalerer, og ofrene kommer nærmere hans eget liv. Jeg velger å tro det er slik det er ment fra filmskaperens side, siden det første offeret er en ukjent prostituert, det neste er en skuespillerinne fra filmsettet Mark jobber, og det siste offeret er modellen han er satt opp å jobbe med. Han kan ikke slippe unna det siste drapet.

I tillegg til å filme frykten i offerets øyne, er Mark opptatt av å filme reaksjoner på drapene. Da de bærer den prostituerte ut i ambulansen, er han blant folkemengden og filmer de rundt seg. En politimann spør hvilken avis han kommer fra. Politiet var allerede den gang klar over at mordere liker å se oppstyret de klarer skape, og politiet pleier å filme begravelser og folkemengder der forbrytelser har skjedd. Også de som står og ser på branner. Ofte står pyromanen og beundrer sitt verk. Mark svarer at han jobber for «The Observer», et lite spark eller hint til oss som er delaktige i filmen ved vår trang til å bivåne disse tingene.

På filmsettet gjemmer Mark liket i en stor koffert, og filmer skuespillerinnen i det hun åpner kofferten og ser sin døde kollega. Da politiet stormer leiligheten er Mark mest opptatt av å filme dem komme mot huset. Han har allerede rigget rommet med lamper, kameraer, speil og kniv slik at han skal kunne se sin egen død. Alt skal dokumenteres.

Helen bor i leiligheten under Mark. Mark eier hele bygården, og leier ut rimelig til flere. Helen bor sammen med moren sin, mrs Stephens, som er blind. Det kan virke ut som om mrs. Stephens har «kjent» Mark lenger enn Helen, som først nå i det siste har blitt romantisk interessert i ham. For filmen insisterer på at de blinde har andre skarpere sanser, og kjenner leiligheten over seg bedre enn de som bor der. Hun vet at Mark ser filmer hver kveld, men hun vet selvfølgelig ikke hva som vises. Mark ser filmer av ofrene sine hver kveld.

Mrs Stephens sniker seg inn i leiligheten hans jevnlig, og er godt kjent der oppe. Hun vet hva som er i de innerste rommene. En kveld gir hun seg til kjenne, og Mark blir bestyrtet. Nå begynner en slags duell mellom dem, hvor Mark utnytter sin viktigste sans, synet, for å dominere henne. Hun på sin side bruker intuisjon og menneskekunnskap. Et øyeblikk ser det ut til å være en erotisk ladet situasjon, men det glir over. Hun ber ham søke profesjonell hjelp, og holde seg unna datteren frem til da. Hun vet ikke hva som feiler Mark, eller hva han holder på med, men hun vet det er noe fælt. Samtidig liker hun ham og føler godt for ham.

Helen forstår hvor viktig kameraet er for Mark, men klarer sakte å venne ham av med alltid å ha kameraet med seg. De går på date, og har det fint. Men stadig ser Mark bildeutsnitt og situasjoner han verker etter å filme, men når han griper etter kameraet er det ikke der.

En kveld er det Helen som sniker seg inn, og ser filmene hun absolutt ikke skulle ha sett. Mark overrasker henne, men er ikke farlig for hun som har klart å komme under huden på ham. Han er glad i henne, og passer på at situasjonen ikke kommer ut av kontroll. Hun må ikke få kameraet vendt mot seg.

Dette er en film som man kan bruke mye tolkningsverktøy på. Man kan se den feministisk, psykoanalytisk med Freud i bakhodet, symbolsk med fallos og kastraksjon i tankene. Filmen handler om undertrykkelse, av seksualitet, følelser og instinkter. Erotiske bilder skal skjules og selges i hemmelighet i kiosken. Kjøperne skjuler sin interesse. Mark skjuler sin perversjon og handlinger. Helen skjuler sin forelskelse i Mark.

En morsom fun fact: Slik faren til Mark bruker sønnen sin i arbeidet sitt, brukte Michael Powell sin egen sønn i filmen. Han spiller selv faren i hjemmevideoene, og det er hans sønn som utsettes for eksperimentene i dem. Hmmm.

Filmen og regissør Powell fikk en voldsom medfart av kritikerne. Utsagn som at den bør skylles ned i do florerte. I ekstramaterialet får vi se noen av kritikerne fra den gang forsvare sine utsagn. Powell selv ble overrasket over sinnet mot filmen, og i praksis fikk han ikke lage flere filmer. Kanskje var det et sinne blant kritikerne fordi filmen traff litt for godt med sin idé om at vi som seere er delaktig i det som skjer på skjermen.

Alfred Hitchcocks Psycho kom ut samme år, litt senere på året. Klok av skade over å se mottagelsen Peeping Tom fikk, valgte Hitchcock å ikke ha pressevisning. Han ville ikke at filmen skulle bli slaktet før publikum fikk sett filmen selv. Og Psycho ble en suksess både publikumsmessig og blant kritikere, mens Peeping Tom ble glemt i lang tid.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Don’t Look Now, Cat People, Psycho, Repulsion, Blow Up og Rear Window.

Øyeblikket: Idet vi forstår hvordan Mark har rigget sitt drapsvåpen, ondskapen i installasjonen av kamera, kniv og speil.

Lyd og bilde

New 4K digital restoration, with uncompressed monaural soundtrack. One 4K UHD disc of the film presented in Dolby Vision HDR and one Blu-ray with the film and special features:

Dette er den første Criterion 4k jeg omtaler etter at jeg anskaffet en Sony VPL XW5000ES 4k projektor. Generelt vil jeg si at det å se en 4k-film på denne projektoren er en helt overveldende opplevelse. Et bilde kan faktisk ikke bli bedre. Når det er sagt, er ikke Peeping Tom helt der oppe i opplevelse. Men som bilde fra 1960 er det slettes ikke verst. Det er en nydelig dybde i bilde, som jeg kun har sett på 4k. Fokuset er klart lokalisert til visse områder i bildet. Der hvor fokuset er, er det sylskarpt. Og fargene! Eksplosive, skarpe og dynamiske, skikkelig Technicolor. Formatet er 1.66:1. Lyden er god i mono. Både dialog og effekter er fint gjengitt.

Ekstramateriale

Two audio commentaries, one featuring film historian Ian Christie and one featuring film scholar Laura Mulvey: Kommentarsporet til Ian Christie er informativt, og sånn passe psykologisk. Mulvey sitt blir for psykoanalytisk og overdrevent symbolsøkende. Mulvey har et grunnleggende feminismeinspirert blikk på filmen. Uansett, det bør være noe for enhver i disse to kommentarsporene.

Introduction by filmmaker Martin Scorsese: I denne korte introduksjonen på drøye 2 minutter, fokuserer Scorsese på hvor nært film kan komme galskap. Kunst kan drive deg, men kan også spise deg opp. Lett overførbart til filmen, ikke sant?

Interview with editor Thelma Schoonmaker: Det var Scorsese som fikk filmen relansert i USA ca 20 år senere. Det var uvanlig at Mark ble framstilt som en sympatisk mann. Fin liten dokumentar på 10 minutter.

Documentary about the film’s history, featuring interviews with Schoonmaker, Scorsese, and actor Carl Boehm: Ca 20 minutter med forskjellige intervjuer. Boehm hadde problemer på denne tiden, han identifiserte seg 100% med Mark. Han jobbet seg inn i karakteren. Peeping Tom inspirerte regissører som DePalma, Coppola og Polanski.

Documentary about screenwriter Leo Marks: Ganske kjedelig dokumentar om en ganske selvhøytidelig manusforfatter. 50 minutter.

Program on the film’s restoration: Originalfilmrullene var i ganske god stand. Det gjelder å treffe på fargetonen til filmen. Noen ganger forsøker man å finne regissørens smak, for eksempel ved å se på tidligere director-approved restaureringer. Viktig å ikke lage det for pent. 15 minutter.

Trailer: Dramatisk og ganske god trailer. 2 minutter og 27 sekunder.

An essay by author Megan Abbott: Godt essay av Abbott. Fint poeng at vi ser som Mark før vi ser Mark. Vi blir altså lurt med på laget, identifiserer oss med ham, før filmen kommer ordentlig i gang. Hun mener at Marks vold kan være svar på hans impotens.