Punch-Drunk Love

Punch-Drunk Love (Criterion nr.843) (Blu-ray)

USA – 2002 – Paul Thomas Anderson (farger) –95 minutter – Drama, komedie, ensomhet

Film som nervøst sammenbrudd

Nivå 1 (uten spoilers)

Barry (Adam Sandler) er en kuet og frustrert mann som lever et ensomt liv. En dag møter han Lena (Emily Watson) som virker interessert i ham. Om han kan få kontroll på sitt sinne og frustrasjon, kan dette være kvinnen i hans liv? Men før han få henne, må han bli kvitt the Mattress Man (Phillip Seymour Hoffman) som presser ham for penger.

Nivå 2 (med spoilers)

Punch-Drunk Love er en film med veldig enkel handling. Attraksjonen ligger i bilder, lyd, stemning og skuespill. Og det underlige.

Kort oppsummering av handlingen: Ensomme Barry møter Lena. De merker fort at det er noe i luften mellom dem. Men begge virker skadet av tidligere erfaringer, de er forsiktige i tilnærmingen til hverandre. Lena virker dog noe mer direkte og tar initiativet. Men før de kommer ordentlig i gang, ringer Barry en sextelefon i all sin ensomhet. Han oppgir mye personlig informasjon, og allerede dagen etter ringes han opp hjemme og på jobb av telefonsexvertinnen. Hun vil ha penger. Etter hvert sendes det torpedoer etter ham, og han må overvinne dette firmaet før han kan få sin Lena. Og det får ham.

Mye av grunnen til Barrys frustrasjon og sinneproblem, ser ut til å være den behandlingen han utsettes av fra sine syv søstre. Det er et evig mas, stikk og nedlatende holdning mot ham. Slik forholdet mellom dem er nå, ser vi en resignert og apatisk Barry i kontakten med sine pågående og dominerende søstre. Han snakkes til som en tulling, kommanderes rundt omkring og hånes. Alt under et påskudd av å ville hjelpe ham. Og hva skal de hjelpe ham med? Selvfølgelig å få kjæreste og barn, slik de selv har.

Alt han deler med dem, blir fortalt videre til de andre søstrene. Han er tydeligvis alles underholdningsprosjekt. Han skal få lære seg at svigerbrødrene hans også illojale til ham. Betror han seg til en av dem, vet alle søstrene hans det samme dag. Og han hånes igjen. En slik aften hvor de har vært ekstra ekle med ham, klikker det for ham og han slår i stykker flere glassvegger hjemme hos en av søstrene.

I sin ensomhet, understreket av bordet hjemme som er dekket til én, ringer han en sextelefon. Det blir starten på en meget ubehagelig periode. Dagen etter ringes han av jenta hjemme, etter hvert også på jobben. Hun vil ha mer penger. Han avslår, men dette er forretningsmodellen til sexfirmaet som drives under dekke av å selge madrasser. Sjefen er en småpsykopatisk skurk, spilt uforglemmelig av alltid fantastiske og dyktige Phillip Seymour Hoffman. Dette er antagonisten i filmen, monsteret Barry må overvinne for å få sin jomfru i nød.

Barry er vanligvis konfliktsky, noe som har ført ham inn i et blindspor i livet sitt. Han har blitt trakassert av sine søstre hele livet, og nå trakasseres han av nok et menneske. Torpedoer sendes mot ham, han løper fremdeles. Men så skades Lena, og da er det nok. Han banker opp torpedoene og han går ansikt til ansikt med The Mattress Man. Og vinner.

Hans vei dit går via flere nederlag. Og unnvikelse av konfrontasjoner. Han har en veldig usunn måte å få utløp for frustrasjonen på. Sextelefoner er antageligvis en av dem, å knuse fysiske gjenstander er en annen. På sitt første stevnemøte med Lena på en finere restaurant, tar han ut sin spenning og nervøsitet på toalettets inventar. Det er utrolig pinlig når han blir konfrontert med ødeleggelsene og må forlate restauranten. Han protesterer mildt, men får beskjed om å pelle seg ut før han blir banket opp av hovmesteren. Dette er ikke den eneste gangen i filmen han angriper ting. På kontoret slår han hull i veggen, og da han hviler hånden sin på pianoet, ser vi at kuttene på knoken staver ordet LOVE.

Lena drar til Hawaii, Barry tar mot til seg og drar etter. Han finner henne, vil håndhilse, men nå har hun fått nok og drar han til seg og kysser ham. De får en fin ferie sammen, og deler sine voldsfantasier mot og med hverandre. Er det her forklaringen på hva Lena ser i Barry ligger? Har hun selv noen trekk ved seg som ikke passer helt inn i kjærlighetsliv med andre mennesker? Den observante vil se at hun faktisk følger etter Barry før de har møttes, i supermarkedet. Hun har lagt merke til ham før, og manøvrert seg i posisjon til å bli introdusert av søsteren. Endelig ser det ut til det skal ordne seg for Barry. Men The Mattress Man er ikke ferdig med Barry.

Hjemme igjen blir de angrepet av bøllene hans, og Lena blir skadet. Nå blir Barry omtrent til Hulken og slår dem ned for fote. De fire brødrene er brødre i virkeligheten også. Så drar han til madrassbutikken. Han får en slutt på denne saken en gang for alle.

Filmen er en litt utypisk Andersonfilm, kortere og enklere enn vanlig. Den nærmer seg litt Cohenbrødrene i tone og underlige karakterer. Den har også en litt underlig og tablå-aktig atmosfære. Kanskje ikke for alle, men ekstra verdsatt for de som kjøper premisset. Så må det nevnes at Adam Sandler er overraskende god i en seriøs rolle. Han trenger ikke være klovn hver gang han dukker opp på lerretet. Her spiller han en merkelig mann, og hvilke diagnoser han har vet jeg ikke. Kanskje er det bare naturlig at han er en eneste stor knute av nevroser og frustrasjon med disse forferdelige søstrene han har.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: Me and You and Everyone We Know, Verdens Verste Menneske, Lost in Translation og Chunking Express.

Øyeblikket: Da The Mattress Man gir seg til slutt, da han virkelig slutter å tøffe seg. Han skjønner at nå er Barry ordentlig forbanna, og tar absolutt ikke noe mer dritt fra noen. Phillip Seymour Hoffman er en genial skuespiller, med en verbal rytme, komisk timing, karisma og skuespill av ypperste klasse.

Lyd og bilde

Restored high-definition digital transfer, supervised by director Paul Thomas Anderson, with 5.1 surround DTS-HD Master Audio soundtrack: Filmen vises i formatet 2.39:1, ekstra bredt bilde. God kvalitet, flott bilde, spesielt fargene er sterke og rene. Fint detaljnivå. Filmen har et pussig lydspor, mye plingplong, også en del effekter. Alt godt håndtert, med masse aktivitet i alle høyttalere.

Ekstramateriale

Blossoms & Blood, a short 2002 piece by Anderson featuring Adam Sandler and Emily Watson, along with music by Jon Brion: Musikk ligger over forskjellige sekvenser. 12 minutter.

New interview with Brion: Interessant intervju med Brion om hvordan han og Anderson jobbet, tanker han har rundt filmene og filmmusikk. Han jobbet med musikken før en eneste scene var filmet. Dermed blir musikken fullt integrert med filmen. Grunntanken var å finne den følelsen av musikal rett før de bryter ut i sang. 27 minutter.

New piece featuring behind-the-scenes footage of a recording session for the film’s soundtrack: Et symfoniorkester under ledelse av Brion spiller inn filmmusikken. 10 minutter.

New conversation between curators Michael Connor and Lia Gangitano about the art of Jeremy Blake, used in the film: Sikkert spennende om man er interessert i Blakes noe spesielle kunst. For oss andre, njet. 20 minutter.

Additional artwork by Blake: Masse bilder som vises i løpet av knappe 3 minutter.

Cannes Film Festival press conference from 2002: Studio interviews (7 minutter): Sandler, Watson, Anderson og Hoffman. Surrete intervju med simultantolk på øret. Filmer er basert på en sann historie om the pudding man, sier Anderson med et glimt i øyet. Det er vel mer ved filmen enn dette, tenker jeg. Press conference (38 minutter): Spørsmål fra journalister, noe kort svart ut av panelet. Hoffman beskriver sin karakter the mattress man som hindringen Barry må overvinne for å få sin Lena.

NBC News interview from 2000 with David Phillips, the “pudding guy”: Mannen filmen er inspirert av. Phillips fant ut hva som var det mest effektive produktet å kjøpe for å få flest frequent flyer miles. Startet med frossenvarer, men fryseren ble fort full. Endte med puddinger. 5 minutter.

Twelve Scopitones: 6 minutter med lyder og lydeffekter. Farger og scener. 6 minutter.

Deleted scenes: ‘Sisters call’, en scene på 7 minutter. Det er egentlig en lang utgave av en scene fra filmen, men som tenderer mot det mørke mot slutten. ‘Are you from California’, en scene på 2 minutter og 23 sekunder. Stille trusler fra de tre brødrene mot Barry.

Mattress Man commercial: Morsom reklame på 53 sekunder. Hoffman går i asfalten fra 5m, via en haug med madrasser.

Trailers: Theatrical trailer på 2 minutter og 27 sekunder er kjempebra. Jeremy Blakes ‘Love’: Veldig spesiell trailer. Farger, lys og lyd. That’s it. Noen figurer og en sluttscene. Eat Tomorrow: Fransk, kort, kjempefin. 33 sekunder.

An essay by filmmaker, author, and artist Miranda July: Svakt essay. Lite å lære, fort lest, fort glemt.