Paper Moon

Paper Moon (Criterion nr.1241) (4k)

USA – 1973 – Peter Bogdanovich (svart-hvitt) –102 minutter – Drama, Depresjonen, svindel

Tidenes barneskuespiller

Nivå 1 (uten spoilers)

De harde 30-årene i USA. Lille Addie (Tatum O’Neal) mister moren sin ved filmens begynnelse. En noe slesk mann, Moze Pray (Ryan O’Neal), dukker opp i begravelsen og ender opp med å ta med seg Addie til Missouri og hennes tante. Sammen skal de svindle seg gjennom Amerika.

Nivå 2 (med spoilers)

Moren til Addie er med stor sannsynlighet en prostituert. Vi forstår såpass i samtalen Addie har med Imogene midtveis i filmen. Imogene forteller om Trixie, og Addie må innrømme at moren opplevde noe av det samme. Moze Pray var nok en fast kunde av henne, og jeg tror at han også var Addies far. Det er noe med Addies standhaftighet i denne oppfatningen, at hun har hans hake. Det kan være ønsketenkning, men jeg tror Moze selv også føler det.

Moze tar altså med seg Addie fra begravelsen og lover å få henne til Missouri. Men hun er kun et middel for å skaffe seg raske penger. Ved å vise henne fram for broren til mannen som er ansvarlig for Addies mors død, inngår han et forlik verdt 200 dollar. En trussel om langvarig rettsak hjelper også på. Deretter kjøper han togbillett til Addie og sitter igjen med en fin gevinst. Han kan til og med kjøpe seg en bil.

Addie har andre planer. Hun lager en scene på kafeen, og Moze må ta henne med i bilen. Slik blir Addie eksponert for Moze sitt levebrød, han er en småsvindler uten noen form for skrupler. Metoden er som følger: Et par kasser med billige bibler blir kjøpt. Dødsannonser blir studert, og navnet til enken blir inngravert på bibelpermen. Så drar han til enken og sier at han hadde en avtale med enkemannen om å selge ham en deluxebibel med hennes navn på. Enken blir så rørt at hun gladelig betaler restbeløpet på bibelen, vanligvis 11 dollar (12 dollar minus depositum på 1 dollar, som avdøde hadde betalt).

Addie ser dette utspille seg fra bilen, og munnen hennes vender seg i en grimase av vemmelse. Senere skal hun justere disse prisene fra gratis til 24 dollar, ettersom hvor god råd familiene har. En stor barnefamilie får bibelen siden den var “forhåndsbetalt”. En rik kvinne må ut med 24 dollar siden det var Extra-deluxe-utgaven. Moze klarer ikke å ha en moral, han er fremmed for medfølelse med ofrene sine.

Den unge jenta er kun 11 år, men lærer fort de ulike metodene for å dra inn penger. Om hun slipper å lure vanskeligstilte mennesker, viser det seg at hun er et naturtalent på området. Noen ganger er det hun som ser muligheter ikke engang Moze ser. Og hun finpusser metodene. Det går fint helt til de lurer en bootlegger, altså en som selger alkohol under forbudstiden. De stjeler brennevin fra ham og selger flaskene tilbake til ham. Problemet er at han er bror til byens sheriff. Etter en flukt fra sheriffkontoret, blir de innhentet i en annen by. Her blir Moze rundjult og fratatt alle pengene.

Nå må de enten begynne helt på nytt, eller skille lag. Tiden har kommet for å levere Addie hos hennes tante. Tanten virker som et godt menneske, som har ventet på Addie i spenning. Men Addie kjenner at dette blir feil for henne, og rømmer huset mens tanten er på kjøkkenet. Moze kan ikke annet enn å ta henne med i bilen igjen, og ferden gjennom USA fortsetter. Slik ender filmen.

Den eneste gjenlevende slektningen Addie har, er tanten i Missouri. Om da ikke menneskene i morens begravelse har rett, at Moze ser ut som han er slekt med henne. Da de snakker om at de to har lik hake tennes et håp i Addie, som hun aldri skal slippe. Om det betyr at hun må slåss for å være med Moze, får det være slik. Trixie Delight, selskapspike og eksotisk danser, er helt klart en konkurrent. Ved hjelp av list og sin nyvunne menneskekunnskap, manipulerer hun alle rundt seg til Moze forstår at Trixie ikke er kvinnen i hans liv. Gamle vaner er vonde å vende, og hun har sex med resepsjonisten (for Addies penger). Igjen er det kun Addie og Moze.

Peter Bogdanovich er en av de mest kunnskapsrike og filmhistorisk oppdaterte New Hollywood-regissørene. Han lagde gjerne filmer i svart-hvitt, som Paper Moon og The Last Picture Show. I Paper Moon rettferdiggjør han valget med at 30-tallet føles litt svart-hvitt og at skuespillerne ville blitt for livlige i farger. Fraværet av farger demper også komedien.

Navnet Paper Moon har med falskhet å gjøre. Fotografiet som Addie tar på tivoliet uten Moze, symboliserer dette. Han lovet å bli med, men kom aldri. Falskhet, slik pappfiguren av månen ikke er den virkelige månen. Svindel og lureri, slik livet deres sammen er.

Tatum o’Neal, datteren til hovedrolleinnehaver Ryan O’Neal, gjør en helt fantastisk rolle her. Hun var 10 år under innspillingen, og vant Oscar for prestasjonen. Jeg har aldri sett en bedre barnerolle og prestasjon enn denne.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: The Sting, Bonnie and Clyde, Ace in the Hole, Alice in the Cities og Oliver Twist.

Øyeblikket: Må bli en av scenene hvor Tatum O’Neal briljerer, og da velger jeg scenen i kafeen. Hun lar ikke Moze slippe unna med å sette henne på toget. Hun lager en scene, slik at han må gi seg og ta henne med i bilen. For et naturtalent hun er! Så mange replikker hun klarer å lære seg i filmen, i lange, sammenhengende scener.

Lyd og bilde

New 4K digital restoration, with uncompressed monaural soundtrack. One 4K UHD disc of the film presented in Dolby Vision HDR and one Blu-ray with the film and special features: Et absolutt strålende bilde i svart-hvitt. Nydelige detaljer, som mønster og små tegninger på skjorter. Skrift som kan leses på en bok bak i rommet. Bogdanovich lyste opp både forgrunn, midtfelt og bakgrunn i bildet, slik at alt ble skarpt. Det hadde han lært av Orson Welles. Kontrast er ypperlig, og dette 4k-bildet er en nytelse. Lyden er robust og gjør jobben i alle sammenhenger. Mono kan være bra det!

 

Ekstramateriale

Audio commentary featuring director Peter Bogdanovich: Dette var den første av kun tre filmer som ble laget av produksjonsselskapet The Director’s Company. Medlemmer var William Friedkin, Francis Ford Coppola og Peter Bogdanovich. De andre filmene var The Conversation og Daisy Miller. All lyd er fra opptak der og da, og all musikk kommer fra kilder i filmen. Bortsett fra første og siste sang. Godt kommentarspor, selv om opplysninger fra annet ekstramateriale blir gjentatt. Men det er nesten ikke til å unngå.

Introduction to the film by Bogdanovich: Som alltid når Bogdanovich er inkludert på ekstramateriale, er det bare å kjøre Orson-Welles-bingo. Hvor lang tid tar det før Bogdanovich nevner «sin gode venn» Orson Welles. Denne gang tar det 3 minutter. I denne 9 minutter lange introduksjonen til filmen, forklarer Bogdanovich hvorfor han ikke kutter en lang scene som krevde mange tagninger. Det har å gjøre med å bygge opp spenningen. Klipp bryter den følelsen av at noe bygges opp.

New video essay by Bogdanovich biographer Peter Tonguette: Paper Moon ble en mulighet for Bogdanovich etter at en drømmewestern med John Wayne, Henry Fonda og James Stewart kollapset. Polly Platt overbeviste ham om at dette var en film verd å lage. 25 minutter,

Three-part making-of documentary featuring Bogdanovich, production designer Polly Platt, associate producer Frank Marshall, and cinematographer László Kovács: Sånn passe interessant. Typisk når studioer skal lage «making of» smådokumentarer. Mye er reprise fra annet ekstramateriale på disken. Til sammen 34 minutter.

Archival interview with Platt: Hun forteller at produsent Robert Evans ikke ville ha med Ryan O’Neal, siden han lå med Ali McGraw under innspillingen av Love Story. Hun deler sine tanker som produksjonsdesigner. Interessant. For eksempel må man vite om spesielle fakta fra tiden man portretterer. På 30-tallet, som Paper Moon er fra, hadde man gjerne biler som var 30 år gamle før de ble skiftet. Dermed måtte bilene i filmen være fra 1900-1910. 18 minutter lang dokumentar.

Excerpts from a 1973 episode of The Tonight Show Starring Johnny Carson featuring Bogdanovich and actors Ryan and Tatum O’Neal: Et livlig intervju hvor de tre forteller om innspillingen av Paper Moon. Greit nok. 11 minutter.

Location-scouting footage with audio commentary by Marshall: Staben fikser opp forfalne bygninger om de kan brukes i filmen, som for eksempel jernbanestasjoner. Så må man huske å få opp riktig skilt og sette noen filmer fra perioden i gatene. 16 minutter ganske fin dokumentar. Positivt overrasket.

Trailer: En veldig god og spesiell trailer. Morsom og original. Klipp fra innspilling og tabber, det har jeg aldri sett før i en trailer. Gøy!

An essay by critic Mark Harris: Kjempefint essay som tar for seg filmen, regissøren, boken og skuespillerne. Lærerikt og konsentrert om det essayet bør ta opp. Forbilledlig.