Antichrist

Antichrist (Criterion nr. 542)(Blu-ray)

2009 – Lars Von Trier (farger og svart hvitt)

Overskrift

Nivå 1 (uten spoilers)

Et par mister sin sønn i en ulykke mens de har sex, og spesielt hun sliter med skyldfølelse etter ulykken. Han, som er terapaut, bestemmer at de skal dra ut til Eden for å takle og behandle sorgen.

Nivå 2 (med spoilers)

En film som Antichrist er åpen for mange tolkninger, men det kan være hensiktsmessig å gå gjennom den med utgangspunkt i handlingen og kommentere meningen underveis. Ved første gjennomsyn satt jeg igjen med et inntrykk av at filmen var misogyn, men jeg har forandret syn ved ytterligere gjensyn. Det var en forhastet tolkning, som flere enn meg har begått. Det misogyne inntrykket, sammen med ubehag ved de ekstreme voldsscenene, har vært den sterkeste kritikken filmen har høstet.

Paret har altså sex mens barnet kommer seg ut av lekegrinden og faller til sin død fra vinduet. Senere ser vi at ”Hun” ser hva som holder på å skje, men prioriterer sin seksuelle nytelse i stedet for å gripe inn. Dette utløser den ekstreme skyldfølelsen hos henne. Det er antagelig derfor hun sliter mer med sorgen enn ”Han”. Dette fører til at ”Han” må være den sterke og tar på seg terapautens rolle i prosessen. Han avgjør at legens medisinering av ”Hun” ikke er hensiktsmessig, og bestemmer at de skal dra til Eden og fortsette terapien der. Man kan innvende at han blander roller og verken er en tilfredsstillende terapaut eller kjæreste, og feiler grovt spesielt i rollen som kjæreste. Jeg følte i hvert fall at måten han avviser henne når hun trenger kjæresten sin er feilslått. Men dette er selvfølgelig et komplekst problem som kanskje de profesjonelle bør får håndtere i fred.

Problemene som blusser opp i forholdet på grunn av ulykken er ikke nye. Vi forstår at ”Hun” har vært misfornøyd med hans tilstedeværelse, eller mangel på tilstedeværelse, i lengre tid. Hans forklaringer synes tynne, og etter hvert sitter jeg igjen med et inntrykk av en svak, bedrevitende og arrogant mann. Hun fremstår mer og mer primitiv og rå, kanskje spesielt seksuelt sett. Han streber mot det siviliserte, hun trekkes mot det naturlige og primitive i mennesket.

”Hun” er student som arbeider med en oppgave om synet på kvinner i middelalderen, med tilhørende heksebrenninger og kvinnens posisjon som nærmere naturen. Naturen ble på denne tiden også sett på som farlig og til dels ond. Dermed ble kvinnen sett på som nærmere det onde enn mannen. Etter hvert som hun fordyper seg i oppgaven og studerer litteraturen, begynner hun å ta til seg dette middelalderske synet på kvinnen. Trigget av skyldfølelse ser hun nå seg selv som inkarnasjonen av ondskap, i kraft av å være kvinne. Hun har blitt gal.

Filmen er en meditasjon om skyld. Filmens hovedtema kan sies å være angst, og hennes frykt sprer seg til naturen og deretter til ham. Det som startet som en psykologisk kamp mellom de to, ender som krig mellom natur og sivilisasjon, med døden som følge. Hennes løsning på sorgen var å flykte gjennom sex, men dette fungerer bare som en catch 22. Sex vil selvfølgelig minne henne på ulykken siden disse to ble så tett knyttet sammen, og skyldfølelsen forsterkes. Derfor begynner selvskadingen og ønsket om å slås. Det er et velkjent fenomen at selvskadere ønsker seg en fysisk smerte som er kontrollerbar og kan ta fokus vekk fra den psykiske smerten som de ikke kan forholde seg til. I siste instans må han skades og kontrolleres via møllehjulet som festes til benet hans. Men hun skal ikke slippe lettere unna og derfor klipper hun av sin egen klitoris.

Lars von Trier opplevde en sterk depresjon opp mot og i løpet av filminnspillingen. Mye av dette preger filmen, og han bruker både sine opplevelser og sine meninger om psykiatri i filmen. De tre dyrene er inspirert av bilder han så på sine mentale reiser. Kognitiv terapi påstår at tanker bare er tanker og derfor ikke er virkelige eller farlige. Dette synet kritiserer von Trier i scener hvor man ser ”Hun” ute i naturen hvor trær og terreng beveger seg og nesten lukker seg om henne.

Slutten hvor ”Han” dreper ”Hun” og deretter går ut i naturen kan tolkes som et symbol på mannens overgrep mot kvinnen gjennom alle tider. I Antichrist kommer hundrevis av kvinner frem fra naturen og sirkler inn Dafoes karakter. Symbolmettet og mytisk avslutning på en film som starter psykologisk og beveger seg inn det mytiske og symbolske etter hvert.

Lyd og bilde

Filmen vises i 2.35:1 og skifter mellom håndholdt kamera og RED-kameraet. Bildet er i topp kvalitet og gjengir regissørens intensjoner feilfritt. Lyden er meget tilfredsstillende, og behandler det komplekse lydbildet strålende.

Ekstramateriale

Audio commentary featuring von Trier and film scholar Murray Smith: Lars von Trier virker utilpass og nølende til å begynne med, men det bedrer seg noe etter hvert. Murray Smith holder samtalen greit gående, og vi får virkelig gått i dybden på filmens mening. Von Trier er befriende ærlig, som når han sier at slow-motion blir brukt for at han skal vise seg.

Video interviews with von Trier and actors Willem Dafoe and Charlotte Gainsbourg: Lars von Trier snakker om angstanfallene sine, som han har hatt siden han var 6 år. Han tror han skal dø hver gang. Han hadde en depresjon for tre år siden som egentlig har resultert i denne filmen. Han led av den under arbeidet med filmen. Bilder han så under shaman-reiser, mentale reiser, brukes i Antichrist. Intervjuet med Gainsbourg varer i 45 minutter og dreier seg om måten de arbeidet på under innspillingen. Von Trier gir ingen instruksjoner, skuespillerne må selv arbeide ut fra manus. Willem Dafoe måtte slåss for at ikke von Trier skulle gjøre ”Han” enda verre i filmen. Von Trier likte ikke karakteren som person. Intervjuet med Dafoe varer i 18 minutter.

Collection of seven video pieces delving into the production of Antichrist through interviews with von Trier and key members of his filmmaking team, as well as behind-the-scenes footage: Disse små dokumentarene viser oss hvordan produksjonsteamet arbeidet med effekter, lyd og foto. Slik sitter vi igjen med et godt inntrykk av hva de forsøkte å få til.

Chaos Reigns at the Cannes Film Festival, a documentary on the film’s world premiere, along with press interviews with Dafoe and Gainsbourg: Det mest interessante her er reporteren som forlanger at von Trier rettferdiggjør hvorfor han har laget filmen. Lars von Trier reagerer forståelig nok negativt på dette ganske provoserende spørsmålet, og avslutter med å si at han er verdens beste regissør…

Theatrical trailers: 3 forskjellige trailere, som kan klassifiseres litt lettvint som en amerikansk, en europeisk og en skandinavisk. Den amerikanske var ikke bra, med altfor mye vekt på skrekkfilmvinklingen. Den skandinaviske var stilistisk flott, litt kjølig. Den europeiske la hovedvekt på priser og omtale.

A booklet featuring an essay by film scholar Ian Christie: Kun ett langt essay i heftet denne gangen, men det er av høy kvalitet.