The Thief of Bagdad

The Thief of Bagdad (Criterion nr. 431)(DVD)

Storbritannia – 1940 – Ludwig Berger, Michael Powell og Tim Whelan (farger)

En magisk verden

Nivå 1 (uten spoilers)

Den onde Jaffar har fordrevet kongen og styrer et brutalt regime. Kongen har blitt omskapt til en blind tigger og hans lojale Abu til en hund. Disse to er våre helter i The Thief of Bagdad. Hvis du lar barnet i deg få litt plass, vil du bli belønnet med et eventyr av den gode, gamle sorten.

Nivå 2 (med spoilers)

Man kan føle 1001 Natt til stede i hver scene i The Thief of Bagdad. Den er en hemningsløs eventyrfilm i eksotiske arabiske omgivelser. Den vil nok være et kjent og kjært minne fra mange oppvekster, som en typisk matinéfilm. Dette er eskapisme på høyeste nivå. Selv syntes jeg filmen var en fin opplevelse, med mange minneverdige scener. Ånden i lampen, flyvende hester og flyvende tepper.

Stridens eple mellom den onde Jaffar og den gode kongen er en prinsesse som holder til i en by langt borte. Da Jaffar bruker svart magi for å forvandle kongen til en blind tigger, ser det ut til at han vil vinne både prinsessen og kongeriket. Men Abu er lojal og kvikk i hodet. Med ham ved sin side, har kongen en sjanse til å vinne kampen. Abu spilles av Sabu som er mest kjent fra Jungelboken, ved siden av denne filmen.

Kongen er en kjekk ung mann som passer godt til den smellvakre prinsessen. Det er et klassisk eventyr dette, med en kjærlighetshistorie i sentrum. Alle håper at de elskende skal få hverandre til slutt, at Jaffar skal tape og få sin straff, og at det skal gå godt med yndlingen Abu. Kjærlighet, kampen mellom det gode og det onde, krydret med imponerende spesialeffekter. Høres det kjent ut? Omtrent som Hollywood bygger opp sine filmer fremdeles, 70 år senere. Lite progresjon der i gården, altså.

Produsent Alexander Kordas genistrek er å gi oss to helter. Slik kan flere egenskaper presenteres for oss, i stedet for at en person besitter en overdreven mengde kvaliteter. Abu er en gatesmart og kvikk helt, mens Ahmad kan konsentrere seg om å være kjekk og troverdig som prinsessens kavaler. Abu kan også utføre ting som ikke ville vært helt passende for en moralsk høyverdig Ahmad. Abu er tyven i Bagdad, som tittelen refererer til.

Ahmad skal jo være en araber, men spilles i filmen av en engelskmann. Hans hvite hud bryter med forestillingen av en arabisk helt, og som Andrew Moor skriver i sitt utmerkede essay må det sees i kontekst med Storbritannias løsnende grep på imperiet sitt. Ahmad i sin hvite skikkelse blir et eksempel på briter som lider utenlands og et symbol på britenes tak på vestlig maskulinitet. Det visner hen.

Filmen er oppført med tre regissører, men det kan ha vært opp til seks regissører involvert. Alexander Korda måtte også steppe inn til tider. Heldigvis merkes ikke den ustabile regissørsituasjonen på det ferdige produktet. Kanskje tilførte produsent Korda det nødvendige limet for å sy sammen filmen på en utmerket måte. Midt under innspillingen erklærte Storbritannia krig mot nazi-Tyskland, og The Thief of Bagdad ble lagt på is. Senere ble den fullført i USA. I denne perioden lagde Korda propagandafilmen The Lion Has Wings, som også er inkludert i denne Criterionutgivelsen.

Øyeblikket: Nok å velge i her, men jeg vil velge scenen med ånden i lampen på stranden. Abu som forsøker å komme seg unna giganten er imponerende spesialeffekter. Sett på bakgrunn av filmens alder synes jeg det var imponerende å se et lite menneske samtidig på skjermen som den enorme ånden.

Lyd og bilde

Technicolourbildet presenteres i 1.33:1 og ser aldeles strålende ut. Kraftige farger, men ikke utflytende. Bildet er som regel skarpt og av høyeste DVDkvalitet. Noen ganger blir det litt soft, men ikke plagsomt ofte. Husk også at filmen er 70 år gammel, men uten mange synlige skader å snakke om. Lyden er meget god.

Ekstramateriale

Two audio commentaries: one featuring renowned directors Francis Ford Coppola and Martin Scorsese, and one with film and music historian Bruce Eder: Kommentatorsporet som deles mellom Francis Ford Coppola og Martin Scorsese er unikt. Begge to har en glødende entusiasme for filmen, og entusiasmen smitter over på oss lyttere. De har vokst opp med filmen og sett den et uttall ganger. De viser den jevnlig for familien. Coppola begynner til og med å synge under kommentatorsporet! Glimrende. Bruce Eder har et nøkternt foredrag, som dessverre blir litt kjedelig i forhold, men det er absolutt ting å ta med seg der også.

Visual Effects, a documentary about the technical achievements of The Thief of Bagdad, featuring interviews with special-effects masters Ray Harryhausen, Dennis Muren, and Craig Barron: At denne filmen er laget i 1940 er nesten ikke til å tro. Den er altså over 70 år gammel, og spesialeffektene må ha vært overveldende den gangen. Selv i dag blir jeg imponert over hvor lite pinlige de er. Med litt godvilje er det lett å leve seg inn i historien og de storslagne scenene. I denne gode dokumentaren får vi et lite innblikk i hvordan de ble laget.

The Lion Has Wings (1940), Alexander Korda’s propaganda film for the English war effort, created when The Thief of Bagdad went into production hiatus: Denne filmen på 76 minutter er et propagandabestillingsverk som Alexander Korda fikk laget. Regissør er Michael Powell, og resultatet er en rimelig spesiell miks av fiksjon og dokumentar. Men alt i alt en ganske spennende film. Litt ubehagelig å tenke på at Powell nærmest forutså The Battle of Brittain i visse scener i filmen. Satire og latterliggjøring av Hitler ble også brukt med stort hell i filmen. Til tider er ikke filmen så heldig i sine grep. Som Ian Christie påpeker i sitt gode essay om filmen, fungerer den overdrevne beskrivelsen av Storbritannias edle hensikter dårlig. Det tipper over i det latterlige, og noen av Kordas egne dialoger er rent frem patetiske. I tillegg bruker filmen klipp fra en dokumentar fra 1937 som advarer folket og sier at landet er uforberedt på krig. I The Lion Has Wings er derimot budskapet at Storbritannia er rede til kamp.

Excerpts from codirector Michael Powell’s audio dictations for his autobiography: Et lydspor som omhandler ting litt på siden av filmen vi har fordypet oss i her. Ikke så veldig engasjerende for meg.

Excerpts from a 1976 radio interview with composer Miklos Rózsa: Nok et isolert lydspor, som jeg i prinsippet ikke er så glad i. Blir litt kjedelig.

Stills gallery featuring rare images of the film’s production and photos shot in Dufaycolor *: Greit. Som overskriften sier vises bilder fra innspillingen.

Optional music and effects track: Et eget lydspor som ikke spiller av dialogen. For meget spesielt interesserte.

Theatrical trailer: Dramatisk og storslagen. Litt utdatert, men et barn av sin tid som er verdt å se.

A booklet featuring new essays by film scholars Andrew Moor and Ian Christie: To gode essay, et om The Thief of Bagdad og et om The Lion Has Wings. Moors er det grundigste, som seg hør og bør da det er hovedfilmen som omtales.