Wise Blood

Wise Blood (Criterion nr. 490)(DVD)

USA – 1979 – John Huston (farger)

Møt Hazel Motes

Nivå 1 (uten spoilers)

Hazel Motes kommer hjem fra endt militærtjeneste og legger ut på et korstog mot falsk religion. Han vil starte sin egen kirke, The Church Of Truth Without Christ. I en Tour de Force av skuespiller Brad Dourif ser vi en mann på intens søken etter Sannheten. Wise Blood er nok en gang  en film jeg aldri hadde hørt om før den ble lansert av Criterion. Den viste seg å være et mesterverk, og det er morsomt å bli til de grader positivt overrasket av en ukjent film.

Nivå 2 (med spoilers)

Hva handler Wise Blood om? La oss starte med tittelen. Wise Blood er så vidt jeg kan forstå en evne til å gripe det uhåndterlige, å inneha en forståelse av det mystiske. Hazel Motes har denne evnen. Men han forstår ikke omgivelsene sine, og han kjenner ikke igjen sannheten selv når han søker den. Han er en religiøs mann på flukt fra religionen og denne evnen han har. Han gjør det gjennom å starte sin egen kirke, The Church of Truth Without Christ. Men på slutten finner han Kristus. In the end, Jesus wins, som John Huston kom frem til.

Selv om Hazel Motes kommer frem til en slags sannhet mot slutten av filmen, er det ikke en lykkelig slutt. Han gjør valg som er feil for ham og som ikke gir ham harmoni. Han blinder seg selv og torturerer seg selv med piggtråd og småstein i skoene. Til slutt dør ham. Slik sett er filmen en kommentar til religiøs fundamentalisme. Hazel er en mann som har gått seg vill i sin religiøse søken. Hans handlinger er ikke av det gode hverken for seg selv eller noen andre. Ingen mennesker vil finne noen ro i hans kirke, og han selv minst av alle. Egentlig bedriver han en negativ religiøsitet, hvor hans kirke er en negasjon av allerede eksisterende religioner. The Church Of Truth Without Christ er jo negativ i sin tilnærming, destruktiv i stedet for konstruktiv, en kritikk av Jesus fremfor en hyllest av noe annet.

Det er interessant å konstatere at hans ”kirke” ikke har så mye innhold, men derimot er rik på form og karisma. Hazel får allikevel en trofast følgesvenn, Enoch. Dette må være en kommentar til vekkelsesbevegelsen som står spesielt sterkt sør i USA. Suggesjon og sterke virkemidler som TV-sendinger er viktig i rekrutteringen. En mann som spiller på dette er Ned Beattys glatte manipulator Hoover Shoates. Wise Blood finner sted i en fiktiv by i en ubestemmelig tid, men vi forstår at den geografisk foregår i Sørstatene. Tidsperspektivet er diffust, med damplokomotiver eksisterende side om side med moderne taxier. Men med tanke på uniformen Hazel bærer og at han kommer fra en væpnet konflikt, kan man tenke seg Vietnamkrigens slutt. Krigen hadde stor relevans i den amerikanske psyke, med den traumatiske effekten den hadde på samfunnet. Kanskje ville Huston ha det elementet med i miksen, samtidig som han søkte mot det ubestemmelige i tidsplasseringen. For å gjøre det hele enda mer komplisert hinter Brad Dourif i et intervju mot at mange valg ble tatt av budsjettmessige årsaker, noe som også kan gjelde tidskoloritten…

Vi ser i tilbakeblikk at Hazel Motes har en religiøs bakgrunn. Bestefaren var predikant med vekkelsesmøter, hvor Hazel opplever flere negative ting. Kanskje er det grunnen til at han gjør opprør mot religion. Men samtidig gjør han det ved å skape sin egen, så han klarer ikke å gi helt slipp på det tankegodset han stammer fra. Vi ser her hvordan spiren til en fundamentalist sås. Han har problemer med å navigere seg gjennom livet, og blir ekstrem.

Wise Blood er en film med mange særegne karakterer som du vil huske i lang tid. Harry Dean Staunton er en, som den falske forkynneren Asa Hawks. Han er også falsk blind. Datteren er en annen minneverdig figur. Sabbath Lily er et trøblete individ som Hazel ikke klarer helt å unngå. Den kjærlighetssyke jenta ser Hazel som sin billett til et bedre liv og påstår at hun elsker ham. Den enfoldige og stakkarslige gutten Enoch Emery biter seg fast i tilværelsen gjennom sin enerverende oppførsel. Allikevel er det Hazel Motes som bærer filmen. Han er til stede i omtrent hver scene, og det blodfattige og innbitte ansiktet gjør et kraftig inntrykk på netthinnen. En mer intens skuespillerprestasjon i en film skal du lete lenge etter. Hele filmen blir intens på grunn av ham.

Flannery O’Conner leste Ødipus av Sofokles, som Fitzgerald-brødrenes far hadde oversatt. Hun ble sterkt grepet av historien og skrev om boken sin for å dra veksel på den historien. Slik Ødipus blindet seg selv da han forsto sannheten, gjør Hazel det samme.

En lavbudsjettsfilm har visse muligheter en større produksjon ikke har. Wise Blood slipper unna med scener som episoden med fyllikene i smuget. Disse var ekte fylliker som fikk kvalitetssprit av filmstaben. Kort tid etterpå var de gode og fulle, og glemte at kameraet filmet. Da gorillaen løp gjennom smuget ble de redde på ordentlig, og en unik scene var sikret. Disse reaksjonene er ekte! En annen spesiell detalj er at den fyldige prostituerte jenta var prostituert i virkeligheten også.

Øyeblikket: Det store vendepunktet i Hazel Motes sitt prosjekt. Bilen hans, hans kirke, blir bestemt og utspekulert sendt på sin siste reise ut i vannet av sheriffen. En merkelig scene, overraskende og dog så nødvendig. Sheriffens milde og sympatiske fremtoning kontrasteres av voldsomheten i hans handling. Fantastisk og genialt.

Lyd og bilde

Både lyd og bilde er veldig bra i denne lavbudsjettfilmen fra 1979. Meget gode detaljer og farger, ingen skader og lite av det softe utseendet til amerikanske 70-tallsfilmer. Lyden er klar og dynamisk. Jeg er meget godt fornøyd med denne DVD-utgivelsen av en strålende film.

Ekstramateriale

New interviews with actor Brad Dourif, writer Benedict Fitzgerald, and writer-producer Michael Fitzgerald: Best her er intervjuet med Brad Dourif og Benedict Fitzgerald. Dourif forteller at Huston forsøkte å få Tommy Lee Jones i rollen som Hazel Motes, men at han var utilgjengelig. Dourif lanserte seg selv til rollen, og fikk den. Han var opprinnelig ment for rollen som Enoch. Fitzgeraldbrødrene kjente Flannery O’Connor, så ideen til filmen lå dem nært på hjertet. Dourif forteller om to seire han hadde mot Huston angående valg av scener. Han er tydelig stolt av dette. Det er et meget godt intervju. Manusforfatter Benedict Fitzgerald er ikke redd for å formidle tanker han har rundt Hazels motivasjon og meningen med utvalgte scener. Han forsøkte å gripe O’Connors ånd fra romanen og vise den via manuset. Han valgte å ikke lese kritikken av boken, for selv å kunne tolke og formidle den slik han forsto den. Dette er virkelig et meget godt intervju. Broren, Michael, var primus motor for filmen. Han kontaktet John Huston og møtte en særdeles vennlig og imøtekommende filmregissør. Huston leste både bok og manus og sa seg interessert. Tre år senere var innspillingen i gang. Michael forteller historien rundt feilstavingen av regissørens navn ved filmens begynnelse. Et barn skrev det og stavet navnet hans som ”Jhon Huston”. De valgte å la det stå, da det signaliserte at filmen som skulle vises var litt merkelig og ”off”. Ingen la merke til det, og Michael legger skylden på det amerikanske publikummets evner i rettskrivning. Filmen gjorde det bra i Cannes og ellers i verden. Men den ble forbudt i Sør-Amerika.

Rare archival audio recording of author Flannery O’Connor reading her short story “A Good Man Is Hard to Find”: Flannery O’Connor leser novellen sin på 38 minutter, men lyden er dessverre av redusert kvalitet. Det er anstrengende å forstå hva som sies, men den dedikerte vil sikkert klare det. Engelskprofessor Walter Sullivan fremfører en ti minutters introduksjon til novellen og lesingen. Her er det samme dårlige lyd.

A 28-minute episode of the television program Creativity with Bill Moyers from 1982, featuring John Huston discussing his life and work: TV-program som forteller om Hustons liv og karriere med et intervju som ramme for arkivklipp og anekdoter. Huston innrømmer å ha laget filmer for å kunne besøke land han ville se. Fin dokumentar.

Theatrical trailer: Fin trailer! Den gir oss absolutt ingen forståelse av hva slags film dette er, men jeg likte den godt allikevel. Det er forresten bortimot umulig å kunne komprimere denne filmen ned til en 2.25 minutters smakebit som gir mening uansett.

A booklet featuring an essay by author Francine Prose: Meget godt essay hvor hovedsakelig slutten av filmen diskuteres. John Huston mente at han laget en film om en villfaren mann som krasjer i den eksistensielle veggen, men et manusmøte fikk ham til å forandre mening. In the end, Jesus wins.