Ashes and Diamonds

Ashes and Diamonds (Criterion nr.285)(DVD)

Polen – 1958 –Andrzej Wajda (svart/hvitt) – 105 minutter – Motstandskamp, drama

Etterspill

Nivå 1 (uten spoilers)

Verdenskrigens siste dag i 1945: Polen står foran en ny kamp, mot kommunister med sovjetisk støtte. Den Polske Hjemmehæren fortsetter kampen, men nå gjennom attentat mot kommunistiske nøkkelpersoner. Maciek har fått i oppdrag å ta livet av Szczuka, en kommisær innsatt av Moskva. Men første forsøk mislykkes.

Nivå 2 (med spoilers)

Det har vært en spennende reise å fordype seg i disse tre filmene fra Polen motstandskamp under 2.verdenskrig. I A Generation følger vi den daglige motstandskampen med organisering og illegale operasjoner. I Kanal er det Warszawaopprøret som skildres gjennom en tropp fra den Polske Hjemmehæren som må ned i kloakken for å overleve. I Ashes and Diamonds er det etterspillet av naziokkupasjonen som skildres. Ikke før er nazistene borte før kommunistene forsøker å ta over styringen. Og Hjemmehæren får en nye fiende.

Filmen starter med et idyllisk landsbyscenario, himmelen er skyfri og kameraet senker seg nedover langs spiret på en kirke. I denne kirken skal snart en mann bli skutt inn gjennom døren til han faller død om i en slags Kristuspositur. Maciek og Andrzej er hovedmennene bak et attentat som viser seg å være mislykket. De dreper to andre menn enn mannen som var målet, nemlig den sovjetstøttede polske kommisæren Szczuka.

Jeg får en følelse av at okkupasjonen av Polen under krigen har en parallell til situasjonen Norge sto i under krigen. Der skjedde det også et skifte i fokus hos motstandsbevegelsen da krigen gikk mot slutten. Straks krigen var over, vendte motstandsbevegelsen blikket mot kommunistgrupperinger som Oswaldgruppen. Selv om de hadde en stor del av æren for at den tyske okkupasjonsmakten som sto i Norge fikk hendene fulle med illegale handlinger, ble de utstøtt etter krigen. Arbeiderpartiet gikk etter dem og marginaliserte både dem og innsatsen de hadde nedlagt under krigen. Milorg samarbeidet med dem under krigen, blant annet ved å bestille attentat fra dem mot utvalgte fiender. Oswaldgruppen var gjennom hele krigen mer aktive med våpen i hånd. Mot slutten av krigen i Polen, begynte den polske Hjemmehæren å se på kommunistene som den største trusselen. Derfor ble sovjetstøttede polske kommunister et mål for attentat.

Maciek sverger på at han skal fullføre oppdraget sitt, og at Szczuka skal likvideres. Skjebnen vil ha det til at de møtes flere ganger, først tilfeldig, deretter med en plan for øyet fra Macieks side. To ganger gir Maciek fyr til Szczukas sigarett, men trenger bekreftelse fra sin leder Andrzej om at dette er en mann som må drepes. Szczuka framstår som en sympatisk mann (og ligner litt på Stellan Skarsgård). Han har også slåss mot fascistene i Spania på 30-tallet, noe polakkene kan verdsette. En polakk kjemper alltid de håpløse kampene, og polsk blod spilles alltid forgjeves.

Handlingen i Ashes and Diamonds utspiller seg krigens siste dag og natt. Fremtiden åpner seg for Maciek gjennom møtet med den vakre bartenderen Krystyna. Plutselig har Maciek muligheten til å omstille seg fra et liv i kamp, til et liv med håp og kjærlighet. Men oppdraget ligger der og kniver med hans egen lykke. Hva vil han velge? Han diskuterer med Andrzej, seg selv og kjærligheten representert ved Krystyna. Pliktfølelsen seirer, og han dreper Szczuka i en mørk gate. Derfra går det bratt utforbakke og han ender død på en søppelfylling, skutt av kommunistene. Drapet på Szczuka er et bilde på at forening innad i Polen eller mellom generasjonene ikke er mulig. Fyrverkeriet som går av samtidig er en ironisk kommentar til at dette ikke er noe å feire.

Hvordan den indre kampen i Maciek utspiller seg, illustreres gjennom observasjoner han gjør. Fra hotellrommet blir han vitne til en opprivende scene i leiligheten på andre siden av gaten. Vi ser en kvinne som sørger over en av mennene Maciek har drept. Senere skal han se dem ligge døde under et klede i kirken. Dette gjør inntrykk på Maciek, han gjør det karakteristiske skuldertrekket hvor skuldrene aldri går ned igjen. Han er fortapt i situasjonen. Noe av det samme gjør han etter at han har skutt Szczuka. Han kaster pistolen fra seg i avsky. Han er slettes ikke sikker på at dette drapet var riktig. Men han har drept symbolet på fremtidens Polen, styrt av kommunister. Var det rett?

I filmen er kameraet alltid aktivt, det er ikke en passiv observatør. Speil brukes for å antyde doble identiteter, både hos Maciek og Szczuka og kanskje alle oss mennesker. Maciek var en bifigur i romanen som ble løftet fram til å bli hovedperson i filmen. Szczuka gikk motsatt vei. Sensuren var nok ikke forberedt på at kommunistmorderen skulle bli så sympatisk fremstilt. Men også Szczuka blir sympatisk fremstilt. Et spørsmål vi kan stille oss er hva som skyldes sensuren og hva som bunner i  Wajdas ønske? Uansett gikk slutten gjennom sensuren siden kommunistene var fornøyd med at kommunistmorderen dør på en søppelfylling som fortjent. Men den vanlige polakk vil nok tenke at det er noe galt med et system som lar en god og sympatisk mann som Maciek dø på en søppelfylling.

Ashes and Diamonds går for å være et mesterverk, en av de store europeiske filmene i etterkrigstiden. Wajda var spesielt inspiret av amerikanske regissører som Orson Welles og William Wyler, og det kan vi blant annet se av den utstrakte bruken av deep fokus, dypfokus, i filmen. Vi ser et eksempel på dette i en scene i foajèen på hotellet. Andrzej står i en telefonboks i forgrunnen, Maciek henger ved disken lenger bak i bildet og helt bakerst ved inngangen kommer Szczuka inn døren. Alt er i fokus. I denne filmen beveger filmstaben seg vekk fra de tidligere filmenes inspirasjon fra italiensk nyrealisme. Spesielt en scene er symboltung. I stedet for å tenne et lys ved graven til de falne, lager Maciek sin egen seremoni med tente vodkaglass hvor han og Andrzej sier navnet på de falne soldatkameratene sine. Den scenen slapp gjennom sensuren.

Ashes and Diamonds kan sees som et filmatisk motstykke til Dantes Den Guddommelige Komedie, med 2.etasje i hotellet som Himmelen, 1.etasje med lobby og bar som Skjærsilden og kjelleren med sine toaletter som Helvete. Hvis du vil. Toalettene er virkelig et helvete.

Hva så med tittelen? En tolkning er at Polen ligger i aske etter krigen, både materielt og menneskelig. Men det finnes diamanter her også og for Maciek er diamanten Krystyna. Og hvorfor bruker han solbriller hele tiden? Fordi øynene hans er skadet etter altfor lang tid nede i kloakken under Warzawaopprøret.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: The Cranes are Flying, Army of Shadows, Kanal, A Generation og Flammen og Sitronen.

Øyeblikket: Macieks dødsscene. Han er skutt i magen, og har flyktet ut på en søppelfylling. Her skal han dø. Han har ikke mer krefter igjen og faller sammen. Han klynker og trekker seg sammen i fosterstilling. I dette øyeblikket er han så forferdelig alene som vi alle er når vi dør. «Man fødes alene og man dør alene», sier et ordtak. Maciek sparker hardt fra med bena, som om han forsøker å sparke døden unna. Eller er det fosteret som sparker i magen? Uansett, det blir ingen gjenfødelse av Polen som nasjon her. Han dør bare, helt alene…

Lyd og bilde

Disse filmene i Three War Films-boksen har blitt bedre og bedre i bildekvaliteten. Ashes and Diamonds har et godt DVD-bilde, og den første av filmene med et bredere format enn 1.33:1 God kontrast, uskadet, rimelig skarpt og med dypfokus flere steder. Noen scener er litt skjemmet av dårlig fokus. Men allikevel vil jeg si det er en fin DVD. Bildeformatet er 1.66:1, lyden er mono og klar.

Ekstramateriale

Audio commentary by film scholar Annette Insdorf: Et rimelig godt kommentatorspor. Insdorf er utvilsomt kunnskapsrik, og det er mye å hente her om både symbolikk og produksjonen. Men det blir litt monotont, hun kunne godt ha gitt oss en spenstigere presentasjon.

Andrzej Wajda: On Ashes and Diamonds, a 35-minute exclusive new interview with the director, second director Janusz Morgenstern, and film critic Jerzy Plazewski: Til tider interessant, men i lengre perioder kjenner jeg at jeg blir noe likegyldig til det de prater om. Et ekstramateriale på det jevne.

Vintage newsreel footage on the making of Ashes and Diamonds: Dette kan du godt hoppe over. 1 minutt og 22 sekunder.

Rare behind-the-scenes production photos, publicity stills, and posters: Plakatene var spennende, et par av promoteringsbildene var stilige, mens bildene fra produksjonen var uinteressante.

A new essay by film scholar Paul Coates: Godt essay om filmen, rimelig langt. Spesielt tar han opp balansegangen filmen må finne mellom regimet og publikum for at den skal ha relevans. Han bruker også mye plass på symbolbruk, filosofer og doble motiver. Som hvordan Macieks nedskyting med maskinpistol av de to mennene på begynnelsen av filmen speiles i bruken av brannslokkingsapparatet under festen mot slutten av filmen. Les dette essayet!