And God Created Woman

And God Created Woman (Criterion nr.77) (DVD)

Frankrike – 1956 – Roger Vadim (farger) –92 minutter – Drama

The Male Gaze

Nivå 1 (uten spoilers)

I St.Tropez bor den vakre og tiltrekkende 18-årige Juliette. Hun har et rykte som vill og lett på tråden. Hun er forelsket i Antoine, men han har liten respekt for henne. Det har derimot Antoines bror, Michel. Hvem vil ende opp med Juliette? Egentlig er den tynne historien mest en unnskyldning for å kunne vise frem Brigitte Bardot med minst mulig klær i halvannen time.

Nivå 2 (med spoilers)

Som sagt, dette er en tynn historie. Det mest interessante med filmen, er alt den ikke forteller. Hvorfor får vi ingen bakgrunnshistorie? Hva er greia med rikmannen og Juliette? Hvorfor finnes det ikke dybde i noen av karakterene? Svaret er at alt er rigget for at Brigitte Bardot skal være midtpunktet, om det passer eller ikke. Filmen er gjennomgående slibrig, med et helt ekstremt mannlig blikk.

Det nest mest interessante ved filmen er hvor sjåvinistisk filmen er, og hvordan den faktisk slapp unna med det. Det er noe fascinerende i måten Juliette blir fremstilt på, og det at det gikk an å lage film på denne måten på 50-tallet. Dette kommer vi tilbake til.

Litt om handlingen: Juliette har altså et dårlig rykte, siden hun lever på den måten hun ønsker og har en viss appetitt på menn. Hun kom fra et barnehjem, og lever hos en familie som har tatt henne til seg. Men moren i familien er misfornøyd med levesettet hennes, og planlegger å sende henne tilbake til barnehjemmet. Hun har et opplegg gående med hjemvendte Antoine, som driver et lite skipsverft med mest småbåter. Når hun trues med tilbakesending vil hun rømme med Antoine, men han svikter. Juliette må gå tilbake med halen mellom bena, i en scene som virker å forsøke å latterliggjøre henne. Litt sånn «ung pike som må forholde seg til virkelig verden, he he».

Antoines bror Michel er oppriktig forelsket i Juliette, og ønsker å gifte seg med henne for at hun skal slippe å reise tilbake. Han satser på at hun vil kunne elske ham om hun blir kjent med ham. Juliette går med på det, men ser ut til å ha Antoine i tankene fremdeles. Men hun forsøker å leve i ekteskapet og bli en del av familien, blant annet ved å redde verftet fra hennes tidligere elsker. Men da Antoine permanent flytter tilbake til St.Tropez blir det vanskelig for henne. Det er tross alt Antoine hun alltid har elsket.

De har en affære, som moren til Antoine og Michel ikke kan vente med å fortelle Michel. I fylla og med våpen skal Michel redde sin ære. Han skal skyte Juliette som er full på en bar hvor hun danser med afrikanere (fy og fy). Men det ender med at han heller fiker henne opp, noe som hun tydeligvis liker(!) Og så lever de lykkelig sammen videre.

Denne filmen fortjener egentlig ikke så mye omtale. Jeg vil heller påpeke noen av de problematiske sidene ved filmen, som sier noe om tiden den ble laget i. For det første synes jeg Juliette blir fremstilt som dum og deilig, en typisk kopling til Bardots blonde hår. Regissøren bruker et voldsomt mannlig blikk, han kan nesten ikke vente med å få av henne klærne i scene etter scene. Og han formidler en allvitende, nedlatende holdning til Juliette.

Jeg føler også at scenen på baren mot slutten er problematisk. Michel skal rette opp sin ære ved å konfrontere Juliette. Hun er full og danser, og verst av alt, hun danser med svarte franskmenn som liksom sirkler rundt henne som om hun er et bytte. Denne scenen ga meg en vond smak i munnen. I tillegg likte jeg veldig dårlig budskapet fra sluttscenen om at Michel «setter henne på plass» med en omgang pryl. Hun smiler, som om hun endelig «har en sterk mann». Håpløst sjåvinistisk og gammeldags tankegods, hvor kvinnen er det svake kjønn som trenger det sterke kjønn til å rettlede seg.

Filmer som kan oppleves like i handling, tone, stil eller tema: «10», Barbarella osv.

Øyeblikket: Den hittil dummeste scenen i Criterion Collection (Jeg har ikke kommet til Armageddon ennå). Juliette har dratt ut på vannet med en utrygg båt. Antoine kommer til verftet og får vite at hun har lagt ut i en båt som når som helst kan begynne å brenne. Han hiver seg i en Jeep og kjører langs stranden etter henne. Da han får øye på henne har båten allerede tatt fyr. Han stopper bilen, svømmer ut til båten og får kastet henne ut i vannet. Men i stedet for å svømme tilbake til Jeepen, legger de ut på en mye lengre og strabasiøs svømmetur til halvøya på den andre siden. Det er selvfølgelig så regissør Vadim kan få vist frem Bardot uten klær igjen og rettferdiggjøre at de to har sex der. Herregud!

Lyd og bilde

Bildeformatet er 2.35:1. Dette er en gammel Criterionutgivelse, spine nummer 77. Det er et glorete bilde, litt uskarpt og med masse «edge enhanchment». Når man først legger merke til det er det ganske forstyrrende. Samtidig må det sies at bildet er restaurert, så det er ingen tvil om at dette var så bra filmen kunne se ut den gangen. Lyden er grei nok, helt på det jevne. Står i stil til bildet.

Ekstramateriale

U.S. theatrical trailer: Ikke overaskende gir traileren et feilaktig inntrykk av filmen. Her fremstilles den som er erotisk thriller. Brigitte Bardot er i hver eneste scene, og alle scenene er seksuelt ladet. En litt teit trailer egentlig. 2 minutter og 35 sekunder lang.

Restoration demonstration: En ganske standard demonstrasjon av resultatet av restaureringsarbeid. Vi kan slå fast at Criterion Collection har gjort en god jobb.

Hefte: Chuck Stevens har skrevet et rimelig svakt essay. Mange hevder at dette var Brigitte Bardots debutfilm, men det stemmer ikke. Her beskrives Bardot som en tenårings-Eva i et Edens Hage fylt med slanger (St.Tropez). Det hevdes at Godards Contempt er en remake av denne filmen, med sex, ekteskap og filmskaping blandet.